Eventyrer-finalist: Marius Fuglestad

– Livet mitt er for tiden veldig intenst. Jeg er eventyrer på nærmest heltid, men må i perioder jobbe. Da jobber jeg for Hetland Sport i Sandnes. Ellers blogger jeg for lokalavisen min i Sandnes, Sandnesposten. Her prøver jeg å komme med tips, deler erfaringer og prøver å inspirere byens borgere om å komme seg mer ut i naturen og gjennomføre friluftslivet i den vakre Sandnesnaturen. Jeg holder også en del foredrag fra mine ekspedisjoner og eventyr, og prøver på den måten å inspirere å motivere «vanlige» folk til å dra på sine egne eventyr. 

Fortell litt om turen!
– Det hele startet i 2015. Rundt et leirbål på Hardangervidda fortalte Ivan om sin store, våte drøm: Et ekte villmarkeventyr i Alaska, og jeg nølte ikke med å gjøre ord til handling, måtte bare fullføre et annet prosjekt først, gå Norge på langs. I Kristiansand traff jeg Peter. Dermed var vi tre og laget komplett. Det tok et år å planlegge. Masse detaljer måtte være på plass. Alt fra flybilletter og sponsoravtaler til utstyr og ikke minst opptrening. Etter en lang flyreise fra Stavanger til Canada ankom tre slitne kropper til Whitehorse.
Det er god medstrøm og drift i Yukon river. Milene gikk raskt, selv med vår usle padlerfaring. Men den monotone bevegelsen, dag inn og dag ut, gjorde at det første møtet med elva ble en liten nedtur. Ofte måtte det strekkes på bena, iblant føltes det som om de hadde visnet. Verst var det nok med meg, min rastløshet ble daglig satt på prøve. Ettersom jakt og fisketillatelse var sikret langs hele elva, var muligheten stor for et variert kosthold underveis. Jakttillatelsen kom godt med da det var så som så med fiskelykken. Småvilt i form av fugler, ekorn, hare og pinnsvin stod på menyen underveis. 

Hva var turens største høydepunkt?
– Turens råeste opplevelse kom da vi gikk i land for å ta bilder av en elgku med kalv. En farlig situasjon i seg selv. Stille og listig sniker vi oss innpå. Da vi er på 40 meters avstand, skjer det uventede: En ulv. Den dukker plutselig opp fra skogholtet bare ti meter foran meg, og vi tror først det er elgkalven. Vi regnet med at den skal stikke, men denne ulven har mange venner. De strømmer ut fra buskene, en etter en, vi teller 13. Nå uler de. Et signal til enda flere ulver som lurer i buskene. Tre magre padlere står nå midt i veien mellom nærmere 30 jaktende ulver og elgen. 

Vi gikk stille ned på huk alle tre for å gjøre oss minst mulige i terrenget, for ikke å virke som en trussel for rovdyrene. Alfahannen svarer med å bevege seg i halvsirkler rundt oss. Han bjeffer, grynter og uler for å markere seg. Det aner oss at vi bør slå retrett. Det er langt å gå, kanoen ligger flere hundre meter unna. Ivan fyrer av et varselskudd med hagla. Ulvene tar noen skritt tilbake. Så setter de i å bjeffe og ule i kor. Vi får frysninger. Ubeskrivelig. Trygt tilbake i kanoen kan padlingen endelig fortsette etter tidenes naturopplevelse. Vi var aldri virkelig redde, men er nå fulle av adrenalin. 

LES OGSÅ: Tvers gjennom Alaska

Hvor startet friluftsinteressen?
– Friluftsinteressen startet allerede i tidlig i barndommen. Jeg var heldig som hadde aktive foreldre som dro meg med på søndagsturer og på fjellet allerede før jeg kunne gå. Med det kom friluftslivet naturlig, og jeg lærte å stå på ski før jeg lærte å gå på beina for å nevne noe. Spesielt familiehytten min i Bjerkrheim kommune i Rogaland ble flittig brukt. Det var her jeg lærte å fiske, fyre bål, og ikke minst her jeg sov på fjellet for første gang alene som 11-åring. Det er spesielt villmarka og høye fjell som står sterkt plantet i hjerterota mi. Etter hvert som årene har gått kom også de virkelig store drømmene. Jeg er rett og slett lei av det vanlige A4-livet, og skolegangen ble avbrutt for noen år siden. Med det ble turene lengre, og utfordringene større. Nå drar jeg rundt i verden på eventyr og ekspedisjoner for å følge opp mine drømmer. Store som små. 

Hva motiverer deg til å dra på tur?
– Det er alltid naturopplevelsen og frihetsfølelsen naturen gir meg som er den store drivkraften, og det jeg til enhver tid jakter på. I tillegg er det en fantastisk følelse av å kunne krydre opplevelsene med det å kunne mestre ulike typer utfordringer. Turgleden og minnene undervis skal alltid være den store motivasjonen. Dessuten er jeg ung, har mulighetene til det. Jeg bor i et av verdens beste og rikeste land, så hvorfor ikke leve mens man kan. Mens man enda har kropp til det. Dessuten vil jeg ikke sitte på et gamlehjem (om jeg blir så gammel) og sitte å angre på alt jeg ikke gjorde da jeg var ung og hadde muligheten til det. Det handler rett og slett om å leve mens man kan og hele tiden «pushe» egne grenser til enhver tid, og på den måten vokser man utrolig som et menneske. Man lærer utrolig mye om seg selv.  

Hva er ditt beste turminne?
– Det er vanskelig å trekke frem det beste turminnet, for meg er turene og eventyrene mine i seg selv det beste turminnet og høydepunktet. Men med en spesifikk naturopplevelse er det vanskelig å ikke komme inn på ulvemøtet i Alaska. 

Hva gjør du når du ikke er på tur?
– Når jeg ikke er på tur, handler det hele tiden om å ha et nytt prosjekt på gang. Det er det jeg har begynt på nå, en tur som vil toppe Alaska. Det vil bli et verdensrekordforsøk, til neste vår/sommer. I tillegg jobber jeg som nevnt på Hetland sport i Sandnes. Jeg driver også et eget selskap hvor jeg drar på forskjellige eventyr, holder foredrag og blogger. I tillegg prøver jeg å inspirere folket gjennom min facebookside og instagramprofil i sosial medier (@eventyrgauken). Men først og fremst handler det om å tjene nok penger til å kunne dra ut på neste tur og eventyr igjen. 

Hva er en eventyrer for deg?
– En eventyrer for meg er en person som inspirerer andre og som viser vei for andre. For meg er det en person utfordrer seg selv og naturkreftene til det ytterste. Man trenger ikke bestige Everest eller krysse Grønnland for å være en eventyrer. Man er like mye eventyrere som alle andre. Det handler om å velge å følge sine drømmer og indre trang til å oppleve. Det å kunne «pushe» sine egne grenser og komfortsone . Å i mine øyner er de fleste eventyrere så lenge de tørr å følge sine drømmer og har en indre trang til å oppleve. Man skal også være en stor inspirasjon for folket der ute.

Hva vil det bety å bli kåret til årets eventyrer?
– Først og fremst er det en stor ære og bli håndplukket ut av en jury med en slik kompetanse som juryen sitter med, og ikke minst være nominert blant finalistene med slike sterke kandidater. For meg personlig vil det bety enormt å vinne, det vil kanskje være det største jeg har opplevd til nå foruten om mine eventyr og ekspedisjoner. Det vil sannsynligvis åpne nye dører for meg, og med et skritt nærmere å kunne leve av å dra på eventyr og ekspedisjoner på heltid året rundt. Det vil også gi meg muligheten til å fortsette å inspirere og motivere folk som selv har lyst til å dra på turer og eventyr, men som kanskje ikke vet helt hvordan eller hva som skal til for å sette seg mål for å gå for drømmene.