180 skredinteresserte var samlet i Ørsta i helga. Under Sunnmørsalpenes foreløpig ganske snøfrie topper, var det et tett program av foredrag om risiko og redning.
Dale Atkins, som til daglig jobber for Recco i Colorado, hadde satt Sex, drugs and rock´n´roll som tittel på sitt foredrag. Han viste til forskning på hvordan unge menn tar risikable valg når de er seksuelt opphisset, og mener det er noe av det samme som skjer når ellers fornuftige mennesker tar store sjanser i vinterfjellet.
– Jeg er opptatt av hvorfor skredulykker skjer. Mange som blir tatt av skred har gode kunnskaper og trening i skredvurderinger. De burde visst bedre. I klasserommet er det lett å være rasjonell, men oppe i fjellet tar følelsene overhånd, sier Atkins.
Den erfarne redningsmannen hadde også et praktisk rettet foredrag om effektiv graving.
– Med sender / mottaker går det raskt å lokalisere et skredoffer. Det som tar lengst tid er gravingen. En god strategi sparer mye tid, sier Atkins.
Kolliderer med trær
Sveitsisk-amerikanske Pascal Haegeli driver sitt egen konsulentfirma, Avisualanche, som hovedsakelig jobber med forebygging av skredulykker i British Columbia. Han har sammenlignet dødsulykker i Sveits og Canada og kom til en overraskende konklusjon. En svært stor andel av ofrene omkom på grunn av slag mot kroppen og hodet, ikke fordi de ble kvalt under snøen.
– Langt flere enn vi har trodd omkommer på grunn av traumer. I Canada foregår mye av skikjøringen i skogen, og mange dødsofre omkommer på grunn av slag mot hodet og brystregionen når de treffer trær, sier han.
Statistikken fra Sveits viser helt andre tall. Der går skredene over tregrensa. Skredforsker Kjetil Brattlien i NGI mener norske forhold likner vel så mye på Canada. Haegeli mener det gjør at vi bør tenke anneredes både på utstyr og førstehjelp.
– Hjelm er en svært viktig del av sikkerhetsutstyret også med tanke på skred. Og vi bør antakelig tenke nytt når det gjelder redning. Førstehjelp for traumer er mye mer aktuelt enn vi har trodd, sier Haegeli, som opprinnelig er sveitser, men flyttet til Canada i forbindelse med doktorgradsarbeid innen skredforskning.
Han fortalte også om Avaluator, et nytt regelbasert verktøy for vurdering av skredfare, hvor løssnøkjørere kan ta med både terreng og snøforhold.
Frikjøring og historie
Det var et stort spenn i temaer og innfallsvinkler under Skredkonferansen i Ørsta. Et ytterpunkt var frikjører Asbjørn Eggebø Næss, som fortalte om hvordan sikkerheten ivaretas under innspilling av skifilmer. Et annet var historikerne Astor Furseth og Oddgeir Bruaset, som fortalte om hvordan skred hadde gjort tilværelsen utrygg på fjellgarder på Sunmøre. Deltakerantallet var større en noengang, og de som kom var en blanding av skredeksperter, representanter for redningstjenesten, fjellguider, friluftsfolk og skientusiaster.Blant temaene på konferansen var planene om en skredvarslingstjeneste for Norge.
Årets nordiske konferanse om snøskred og friluftsliv ble arrangert av DNT, Røde Kors, NGI, Forsvarets Vinterskole og Fri Flyt.
