Ruta deltagerne går er den samme Roald Amundsen gikk i 1896, som en forberedelse til Sydpolekspedisjonen i 1911. Amundsen nådde aldri fram til Eidfjord da han ble overrasket av dårlig vær og valgte å snu. Han uttalte senere at turen over Hardangervidda var vel så strevsom og farefull som hans erobring av Sydpolen. Den aktuelle ruta brukes den dag i dag av eventyrere for å forberede seg til ekstreme polarekspedisjoner – Nord- og Sydpolen, Grønland og lignende.
Deltagerne skal kjempe seg 100 kilometer tvers over Hardangervidda til Sysendalen i Eidfjord. Med seg har de alt de trenger for å overleve på vidda på denne tiden av året. Pulkene veier 40 kilo og inneholder mat, klær, telt og diverse nødvendig utstyr.
UTE-journalist Ida Eri Sørbye, sammen med venninnen Marianne Lucie Skuncke, stiller som UTE-team, og har forberedt seg i flere måneder før det tøffe pulkløpet.
– Magefølelsen er bedre enn den har vært tidligere. Nå er det så nære på at formen, erfaringen eller forberedelsene hverken kan bli bedre eller verre, det får være som det er. Og akkurat det er ganske befriende. Nå er vi veldig klar for å komme igang.
Kan du røpe litt av taktikken?
– Det er en ny tanke å skulle tenke taktikk på tur. Derfor er vel taktikken vår mye av det vi ellers ville ha gjort. Vi skal spise jevnt, gå jevnt og ha det fint. Passe på hverandre og gi litt ekstra når den andre blir sliten. Endel av taktikken er også å kose seg, og gi enda litt mer enn vanlig.
Ruta er verken merket eller oppkjørt. Deltagerne lager sine egne spor og må selv navigere seg fram til de tre sjekkpunktene de må innom underveis. Temperaturen kan være ned mot -25ºC og ved tidligere løp har man opplevd alt fra solskinn og påskeføre til sterkt snøfall og liten storm i fjellet. Lagvenninne Skuncke gruer seg mest til å bli trøtt.
– Jeg gruer meg til at trøttheten påvirker alt, jeg er ikke redd for å bli fysisk sliten, men om jeg blir trøtt så tror jeg det kommer til å påvirke hvor mye jeg orker. Høydepunktet blir å dra på tur, stillheten, den store følelsen, fjellet, å gjøre noe konkret og fysisk, framfor å sitte foran en datamaskin.
I vinter fikk jentene treningsopplegg av UTEs treningsekspert Tommy Aslaksen. Sørbye og Skuncke har trukket pulk, løpt intervaller og prøvd å følge programmet.
– Det har gått tålelig greit. Jeg har brukt det som inspirasjon kan jeg vel si. Det er som enhver oppskrift, du bruker den som basis og bygger ut derfra. Jeg har fokusert mer på intervalltrening enn jeg ellers ville gjort, etter å ha fått en oppvekker på at det er mitt svakeste punkt formmessig.
Likevel klarer nok UTE-teamet seg bra, etter utallige timer i vinterfjellet.
– Vår sterkeste side er at vi har godt innarbeidede rutiner og kjenner hverandres sterke og svake sider, etter mange tidligere turer på vinterfjellet. Vi er klare!
