I Sverige har de den tradisjonsrike Tiomilastafetten. I Finland arrangeres Jukola. Begge stafettene starter på kvelden, har målgang om morgenen og trekker mange tusen deltakere. Nå har mannen bak det suksessrike motbakkeløpet Oslos Bratteste, Anders Tiltnes, satt seg som mål å få skapt en norsk storstafett på linje med Tiomila og Jukola. I fjor ble Night Hawk arrangert for første gang. Da var Gupu i Vestmarka utenfor Oslo arena. I år var stafetten flyttet til Nordmarkas tak, rett nedenfor Tryvannstårnet.
STARTSTEMNING: Målområdet er nesten tomt, men idyllisk, idet starten går inne ved Tryvannstua. Foto: Snorre Veggan
Klokken passerer ti på kvelden. Stillheten har for lengst senket seg over Nordmarka. Solen har gått til sengs og månen er på vei for å ta dens plass. I likhet med mange av deltakerne på Øyafestivalen nede i byen, er den snart helt full. For orienteringsløperne er det imidlertid lenge igjen til de kan ta kvelden. De skal ut på noe av det mest krevende en o-løper kan gjøre; finne poster om natten i Nordmarka.Tidligere landslagsløper i orientering, Anders Nordberg, sier følgende om det som venter deltakerne:- Når man kommer inn i terrenget er dette absolutt noe av det beste som finnes av ville og råe terreng i Skandinavia. Det er det mest legendariske i norsk idrettshistorie, både sommer og vinter. Nordberg har i en årrekke vært som en rev om natten. Han har dominert de store stafettene og ikke vært redd for å gjøre egne valg. Flere ganger har han vært alene i tet i de store stafettene. Denne kvelden er han bare på arenaen som trener.Halvannen time før midnatt går fellesstarten ved Tryvannstua. Løperne får kartet i startøyeblikket. På hodet har de fleste flere tusen lumen. Foran dem venter fire hundre meter med grusvei, før det bærer ut i skogen. De fleste har minst én times løping foran seg. De fleste mer. I herreklassen er den lengste løypa nesten tolv kilometer i luftlinje, hos damene det halve. Men i et rufsete og tøft terreng er det mer enn tilstrekkelig.
OVERVÅKES: De beste lagene løper med GPS, slik at man kan følge med live fra arenaen. Foto: Snorre Veggan
STORSKJERM: Spente supportere og lagledere studerer skjermen som viser kartet med løypene og GPS-trackingen. Foto: Snorre Veggan
For virkelig å kjenne på hva nattorientering er, har vi plassert oss på en av de siste postene. Det er bekmørkt i skogen. Uten lys er det vanskelig å skimte mer enn et par meter. Rett foran oss henger det en postskjerm med en refleksstang. I det fjerne hører vi speakerlyden fra arenaen, som i år er plassert ved idylliske Øvresetertjern. Av og til rasler det i buskene, men vi ser ingen lys. Er det et dyr, en fugl eller kanskje en turgåer som ble ute litt lenger enn planlagt? Klokken tikker og går. Etter en drøy halvtimes venting dukker omsider et svakt lys opp ved vannet nedenfor oss. Lyset kommer nærmere og holder rett kurs mot posten. Først når lyset er fem meter unna, ser vi at det er en hvitkledd løper. Løperen passerer og fortsetter videre i nattemørket like fort som den dukket opp. Etterpå viser det seg at det er Sandrine Müller fra Lillomarka OL som har rykket fra hele feltet og funnet veien gjennom skogen i ensom majestet. Det står det respekt av.
POST: Dameløperne på vei mot publikumspost like før målgang. Stina Jansson fra den svenske klubben Järla fører an. Foto: Snorre Veggan
LØPSDUELL: Det ble kjempet hardt om plasseringene i Nordmarka. Foto: Snorre Veggan
Nok en gang blir det stille. Men plutselig blir alt snudd opp ned og vi er midt i et inferno av lys og lyd. I løpet av en brøkdel av et sekund blir den fredelige plassen forvandlet til et bevegelig diskotek. Folk snubler og ramler. Greiner knekkes, steiner flyttes, slim fråder og svettedråper flyr gjennom luften. Pusting og pesing. Banning i det fjerne. Vi har mer enn nok med å redde kamerautstyret unna de ville og gale o-løperne. Ikke alle skal til samme post, dermed er det viktig å være konsentrert og holde kontakten med kartet. Likevel tar alltid noen sjansen på å henge på lyset foran. Ofte går det galt og de kommer til mål med halen mellom beina og svakt batteri.I målområdet ligger løperne strødd. Flere bruker lang tid på å komme seg på beina igjen etter å tatt ut alt i de harde løypene i Nordmarka. En av dem som fikk merke det var Sigve Vågsnes fra Oppsal. Han skrev følgende til klubbkompisene på morgenen etter stafetten:- En fantastisk natt. La meg kl 02. Hadde kramper hele natten og gadd ikke ligge i senga lenger kl 06. Nå forsvant ihvertfall krampene. Ganske glad jeg ikke skal ut på 11 km nå.Sigve Vågsnes løp den lengste herreetappen og kom til mål kun halvannet minutt bak Gustav Bergman, fra den svenske klubben OK Ravinen, etter en time og tjue minutters løping. Et meget sterkt løp med andre ord. Mange var mye lenger bak. De siste kom til mål først etter at arenaen var mer eller mindre tom for løpere og tilskuere og byen var ryddet for Øyadeltakere.Etter at alle natt- og dagetappene var gjennomført, var det studentene fra NTNUI som kunne stige til topps på seierspallen. Blant herrene var det den svenske klubben Järla som kunne sprette champagnen.
INNLØP: Månen har tatt solens plass på himmelen. Løperne blir borte under hodelyktene. Foto: Snorre Veggan
