Den tre timer lange turen på beina opp til start gir storslåtte naturopplevelser, og de tre-fire minuttene i løssnø ned igjen kan være hårreisende.
Galhøpiggrennet startet som et utforrenn i 1934. Ruud-brødrene og Stein Eriksen er gamle helter som ga full gass fra Svellnosi, rett under Galdhøpiggen, ned til Spiterstulen. Under krigen ble det stopp, men noen renn ble avviklet på 50 og 60-tallet. Da rennet startet opp igjen i 1988 var det som et rent telemarkrenn for skientusiaster som ønsker å kombinere en spektakulær tur opp på fjellet med spennende skikjøring ned igjen. De siste årene har det vært årets høydepunkt for mange telemarkkjørere, med fulltegnet påmelding med 400 deltagere.
– Galdhøpiggrennet samler noen av de beste skikjørerne i landet, som kjemper om raskeste tid ned de stupbratte fjellsidene. Målet er å slå løyperekorden til Eirik Rykhus og Erik Borgersen på 2,38 minutter ned den 3,6 kilometer lange løypa. Navn som ”Dybvads skrekk”, ”Bluice” og ”Knee shivers” sier litt om hvilke utfordringer løypa byr på, sier rennleder Per Olav Tangen.
Men Galdhøpiggrennet samler også mange skiløpere som setter den sosiale delen i sentrum og gjerne avslutter sesongen sammen med gode venner i lagkonkurransen. Til sammen blir dette en unik skiopplevelse.
