ÅRETS EVENTYRER
Torkjel Ustgård Hurtig fullførte i vinter sitt Seven Summits-prosjekt, det høyeste fjellet på hvert av de syv kontinentene. En slik samling kan man bruke et helt liv på, Torkjel brukte kun 1055 dager. Etter Everest er det vanlig å ta en velfortjent pause, men for Torkjel var det kun snakk om å legge på seg noen kilo samt trene seg opp igjen med tung sekk. Fire uker etter hjemkomsten dro han rett videre til Tadjikistan for å klatre Peak Korzhenevskaya (7105 m) sammen med to kamerater. De klatret uguidet ogmed alt det medfører ble det en skikkelig kraftanstrengelse, spesielt da de med full utrustning reddet en høydesyk polsk klatrer ned fra 5100 m. Høye fjell og sterke naturopplevelser har nærmest uimotståelig tiltrekningskraft, og til tross for at han har møtt utfordringer både fysisk, psykisk, materielt og finansielt, har Torkjel vist en genuin evne og vilje til å forfølge drømmene sine i god eventyrer-ånd.
Hvordan var det for deg å fullføre Seven Summits-prosjektet?
– Seven Summits-prosjektet har vært en stor del av livet mitt de siste årene, så det er naturlig nok både veldig deilig å nå et mål man har jobbet lenge mot samtidig som det er litt vemodig. Det har vært en fantastisk reise, jeg har lært veldig mye og det har lagt et godt fundament for fremtidige eventyr.
Hva har vært høydepunktene underveis?
– Hver av turene har hatt sine høydepunkter. Når det kommer til det visuelle så er Antarktis det reneste og mest magiske stedet – så og si uberørt natur så langt øyet kan se. Everest står for de mest spektakulære fjellene. Alaska er en fin kombinasjon av Nepal og Antarktis, fine fjell i et vilt landskap. Av konkrete øyeblikk så er det lite som kan måle seg med å tilbringe en hel time på toppen av Everest og det øyeblikket da finansieringen ordnet seg og jeg skjønte at Antarktis ville bli en realitet.
Hvordan startet friluftslivsinteressen din?
– Jeg ble dratt med på småturer da jeg var liten, men med en oppvekst midt i Oslo sentrum så ble det nok ikke noe mer enn snittet. Speideren har definitivt bidratt til å legge et godt grunnlag, mens fallskjermjegeråret viste at det var mulig å være ute under de fleste forhold. I løpet av ekspedisjonene de siste årene har det ofte vært en kombinasjon av visuelt flotte, men samtidig slitsomme opplevelser. Som en smart kar sa en gang: «Mountaineering is secondary kind of fun», og det føler jeg er veldig passende.
Hva motiverer deg til å dra på tur?
– Jeg liker å være ute i naturen, men det mest tiltrekkende er å gjøre ting som stadig utfordrer. Det kan være å klatre en enda lengre og brattere rute, å være første person til å gjøre noe eller å gjøre ting man overhodet ikke kan. Det handler altså mye om mestringsfølelse i kombinasjon med estetisk flotte omgivelser.
Hva gjør du når du ikke er på tur?
– Innimellom turene har jeg vært nødt til å jobbe som de fleste andre, men det går en del i klatring, trening og planlegging av nye turmål. Det er så utrolig mange steder å besøke, men det blir så klart en til tider tøff balanse mellom det som bidrar med penger i kassen og opplevelser i minnebanken.
Hva er en eventyrer for deg?
– En eventyrer er en som aktivt oppsøker nye eventyr, som er villig til å gjøre de offer som trengs på veien og som tar skrittet fra å drømme til å realisere.
Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer?
– Det ville vært en stor anerkjennelse. Det er hyggelig å registrere at det man gjør blir lagt merke til og en slik nominasjon gir økt motivasjon til å legge ut på nye eventyr.
Jeg liker å være ute i naturen, men det mest tiltrekkende er å gjøre ting som stadig utfordrer.
Torkjel Hurtig
