Tindevegleder mot tinget

Lyngsalpene. Det er noe eget, noe magisk over fjellkjeden som strekker seg langs Lyngenhalvøya i Troms.

Fjellene er anerkjent internasjonalt, og hver vinter strømmer skientusiaster til for å få med seg spektakulær skikjøring. Midt i smørøyet bor Mikal Nerberg.

Tindevegleder med eget firma og fersk politiker med plass i kommunestyret.

– Jeg er ikke super flink på å strukturere hverdagen min. Det er utrolig mange som vil på fjellet om dagen, men jeg har rett og slett ikke tid. Jeg skulle vært i Østerrike på fjellføring nå, men måtte nedprioritere det, forteller Mikal i det han kommer inn på cafèen.

Det er lørdag formiddag i Tromsø, og ute er det strålende skivær.

Mikal har ikke tid å tenke på ski denne helgen. Han var nemlig på årsmøte for Miljøpartiet de grønne dagen i forveien.
– Det ble en morsom kveld, smiler han lurt. 

Han har mye å henge fingrene i, tindevegleder Nerberg.

I høst ble han valgt inn i kommunestyret i Lyngen, som representant for Miljøpartiet de grønne (MDG). Det er bare et drøyt halvår etter at han selv begynte aktivt i politikken.
– Jeg har aldri vært politisk engasjert, men synes MDG gjør mye bra, sier han.
I dag kan man trygt si at Mikal er politisk engasjert. Etter stiftelsesmøtet til MDG Lyngen i mars i fjor, har det gått slag i slag. Han møtte opp for å vise sin støtte. 
– For å komme inn i politikken måtte vi stille en liste til kommunevalget. Det var ingen som ville, men alle mente at jeg kunne passe godt. Så tja, ja, da ble det sånn, da, ler han.
Da valget var ferdig sto MDG Lyngen med Mikal inne som kommunestyrerepresentant. Han er nå leder for miljø- og klimautvalget i kommunen, og sitter også i styret til MDG fylkeslag.
Selv om det ikke var noen andre som ville stille på listen vil han ikke si at han «tok en for laget», for det å være politiker passet godt i hverdagen hans.
– Som fjellfører har jeg en fleksibel hverdag. Jeg styrer dagene mine mye selv. I en ideell verden ville jeg vært fulltidspolitiker, men det går ikke her lokalt. Politikken gir meg mye, og det å være aktiv på den siden gir mye mening med tanke på hvordan jeg forholder meg til verden ellers. Det å få lov å mene noe, og å påvirke føles bra, sier han ettertenksomt. 

Mikal er vokst opp i Tromsø, men som barn tilbrakte han alle ferier og ledige stunder i Lyngen på gården hos besteforeldrene.

Oppveksten var preget av at familien gjorde ting ute. Poteter ble satt og plukket, ved ble hugget og hver sommer ble minst fire uker satt av til å hesje høy.
– Det former en, det å være så mye ute. Jeg fikk et nært og uanstrengt forhold til naturen. Det var kanskje noe av det viktigste jeg tok med meg. For naturen har han tatt med seg videre.

Mikal er som fjellfører aktiv på ski hele vinteren, men sier heller ikke nei takk til å klatre is. Sommerstid tar han med seg både turister og andre grupper på fjellturer, breturer og ellers hva det måtte komme forespørsler om.
– Selv om jeg ikke er oppvokst i Lyngen føles det utrolig riktig å være der akkurat nå. Det er nærhet til det jeg vil drive med. Jeg kunne sikkert trives i Tromsø også, men det er i Lyngen jeg vil være, sier han.

SIKKERHET FØRST: Selv om det er skikjøring som ligger Mikals hjerte nærmest, er han også aktiv på klatrefronten. De siste årene, når 71 grader nord har besøkt Lyngen, har han vært i sikkerhetsteamet under bratt ferdsel for deltakerne. Foto: Therese Kongsli Jacobsen  REISER MYE: Det er ikke bare i Lyngen og Sunnmørsalpene Mikal har guidet. Både alpene og Svalbard blir ofte besøkt i jobbsammenheng. Foto: privat  

Det å få lov å mene noe, og å påvirke føles bra.

At Mikal ble tindevegleder har ikke alltid vært en selvfølge. Selv med en komplett friluftsbakgrunn fra barndommen, var det ikke før på videregående han så smått fikk øynene opp for de brattere sidene ved friluftslivet. Da begynte han i samme klasse som Marius Martenson, som hadde vært på brekurs sommeren før skolestart. 
– Marius var veldig gira på tau og slikt, og vi fant på mye sprell. Det var nok han som var motoren bak det vi fant på, det var ofte hans ideer, forteller Mikal. Men videregående ble for kjedelig. I andreklasse fikk ikke Mikal karakterer i noen fag, og droppet ut. Han søkte seg så til Sunnmøre på folkehøgskole.
– Det var på Sunnmøre veien min for alvor begynte å dreie seg inn mot fjellføring. Tidligere hadde jeg ikke helt skjønt hva det dreide seg om. Jeg møtte mange store inspirasjonskilder på vestlandet, blant annet Knut Festø og Christer Lundberg Nes som var lærere på folkehøgskolen. Som 21 åring, etter å ha vært i militæret og selv jobbet som lærer på folkehøgskolen, vendte Mikal nesa nordover. Han fullførte videregående, men da Lundberg Nes ringte og ville ha han sørover igjen, satte han seg på flyet.
– Da Christer ringte og lurte på om jeg ville komme tilbake og jobbe sammen med han innenfor guiding, hadde jeg som vanlig ingen bestemte forutsetninger på hva jeg skulle gjøre, ler han.
Og slik gikk det seg til. Både Marius og Christer hadde da startet på tinde-veglederutdanningen, og for første gang skjønte Mikal hva denne utdanningen faktisk dreide seg om. Etter å ha møtt flere som var under samme utdanning, og også mennesker som var ferdig utdannet, skjønte han at dette var folk som hadde peiling på det de dreiv med.
– Jeg søkte meg inn på utdanningen i 2003. Da føltes det veldig viktig, og ikke minst riktig å søke. Men han kom ikke inn. Han var god nok, men ikke bedre enn de 13 som var før han på lista.
– Det var en motivasjonsknekk. I ettertid er jeg veldig glad jeg ikke kom inn det året, for jeg var ikke klar for det. Det ser jeg nå, sier han. 

Noen er flinke på å løfte seg opp og presse seg igjennom det. Jeg tenker heller "det er ikke så farlig".

De neste årene brukte han på å tilegne seg enda mer kunnskap. Han startet enkeltmannsforetaket Lyngenguide, men oppholdt seg for det meste i Sunnmørsalpenes rike og jobbet for SunAlp AS. Da det i 2005 igjen var klart for opptak til tinde- veglederutdanningen, føltes det ikke like viktig for Mikal.
– Jeg var mye mer formet som guide i 2005. Men det føltes ikke så viktig å ta utdanningen, faktisk i så stor grad at dagen før søknadsfristen ble jeg oppringt fra Nortind med spørsmål om jeg ikke skulle søke på utdanningen. Jeg dro litt på det, men bestemte meg for å sende inn en søknad.
– Og kom inn, legger han til med et smil. Det skulle likevel ta sju år før han ble ferdig utdannet tindevegleder. Det var flere ting som gjorde at han ikke ble ferdig før, både økonomiske og praktiske årsaker. 
– Livet går opp og ned. Man er i forskjellige faser. Noen ganger er man på rett plass i livet, og er på sitt beste. Andre ganger er man ikke fokusert og har ikke motivasjon. Noen er flinke på å løfte seg opp og presse seg igjennom det. Jeg tenker heller «det er ikke så farlig». Og det var noe av det som holdt meg igjen fra å fullføre utdannelsen. 

3 ANSVAR: – Vi skikjørere har et ansvar når vi legger spor. Jeg skal ikke si hvor grensa på ansvaret går, men alle må få hodet sitt ut av skredsekken sin og skjønne at det kommer noen etter oss, sier Mikal. 4 GUIDE: Folk fra hele verden kommer for å besøke Lyngen, og Mikal tar de gladelig med. Her er en kanadisk gruppe på Koppangsbreen. Foto: Privat 

Samme året som han startet på utdanningen fikk han en av sine viktigste opplevelser. Han hadde med seg en gruppe han hadde hatt på vinterbesøk tre år på rad. Dagen i forveien hadde Mikal valgt å ta med gruppen for å kjøre i anlegg, på grunn av skredfare. Men gruppen var ikke kommet for å kjøre heisbasert skikjøring, så dagen etter ble det topptur.

En lokal topp ble valgt ut, og allerede like over skoggrensen gikk de de første faresignalene.
– Jeg fikk mange signal på veien opp om at dette ikke var greit. Jeg klarte likevel ikke å snu gruppen min. Så vi fortsatte oppover. Så gikk det et skred. En av gjestene ble tatt, men ble heldigvis ikke begravd.
– Hele situasjonen var helt feil. Vi var på feil sted, hadde valgt feil rute. Å gå på det fjellet den dagen var rett og slett feil. Han prater selvsikkert om ulykken som kunne endt så mye verre. Han er klar over at valgene som ble gjort den dagen ikke var rett, og har valgt å være åpen om det helt fra hendelsesdagen. 

Det var en superviktig erkjennelse. Jeg skjønte at jeg var sårbar, og måtte ta en ordentlig selvransakelse for å skjønne hvorfor jeg hadde valgt som jeg gjorde. 

– Det var en superviktig erkjennelse. Jeg skjønte at jeg var sårbar, og måtte ta en ordentlig selvransakelse for å skjønne hvorfor jeg hadde valgt som jeg gjorde. Jeg la det også fram for kullet mitt hos Nortind. Jeg visste allerede da at jeg er flink i det jeg gjør, og hvis ikke jeg kunne fortelle at jeg hadde gjort feil og prate om det, hvem skulle da kunne gjøre det. Nestenulykken har blitt trukket fram i mange sammenhenger. Senest i høst var den med da Fjellsportgruppa i Troms turlag arrangerte skred- seminar, og Mikal var en av foreleserne. Hendelsen er også blitt beskrevet i Christer Lundberg Nes ́ bok «Skikompis».
– Skal man skape forsoning og forståelse for ting må man være åpen. Det er jeg hellig overbevist over.

VANLIG DAG: – Fridag for meg er ikke så ulik en dag på jobb. Jeg drar ofte på ski når jeg har fri, men trives veldig godt på sofaen også, forteller Mikal. 17. mai-toget tar han gjerne med ski på beina. Foto: privat

De siste årene har det vært flere store skredhendelser i Troms, i takt med at stadig flere
har oppdaget kombinasjonen fjelltopper og ski. Tromsø har etter hvert nærmere 73.000 innbyggere, og det tar bare et drøyt kvarter i bil før man kan velge og vrake fjelltopper. Hver vinter egges det opp til strid mellom skikjører og byens befolkning, med grunnlag i nettopp skred og farlig skikjøring.
– Det er til dels på grunn av media at det er en problematikk rundt vanlige menneskers opp- fatning av farlig skikjøring, kontra skikjørernes meninger. Media er utrolig kjapp ut med det jeg kaller sensasjonsjournalistikk, med store overskrifter om folk som «leker med livet». Skikjørerne på sin side hevder sin rett til å kjøre der det måtte passe dem. Så har du publikum, som ser hodelykter suse ned bratte fjellsider når det er meldt om stor skredfare i media, sier Mikal.
– Og jeg skjønner de alle tre. Jeg forstår at media trenger klikk, og at publikum oppfatter skikjørerne som en belastning for samfunnet. Jeg forstår at skikjørerne jakter på den beste snøen, men det de må ta inn over seg er at de har hele Tromsø som publikum i enkelte fjellsider. Skikjørerne på sin side må få hodet ut av skredsekken, og skjønne at det de gjør oppfattes som egoistisk, uansett hvor mye kontroll de må mene at de har, legger han til. 

Selv har han startet sin egen måte å prøve å skape en bedre situasjon for alle. Når han oppdager feil i overskrifter eller saker i media, kontakter han den aktuelle journalisten om feil, og påpeker det dersom overskriften er tendensiøs. 

Alle er tjent på en god og åpen dialog, men for at fakta skal komme med, må vi som har peiling stille opp i media.

– Ingen er tjent med overskrifter som «Her leker de med livet». Det skaper en usikkerhet og frykt blant publikum, for skikjøring er ikke sort/hvitt. Alle er tjent på en god og åpen dialog, men for at fakta skal komme med må vi som har peiling stille opp i media. Jeg vil promotere raushet. Alle kan få mene og synse, men vi må være åpen og balanserte i uttalelsene våre. Det gjelder meg selv også. 

Skisesongen i Lyngen har startet for fullt. Lyngen på langs som føringstur er hans hjerteprosjekt. Han smiler når han prater om det. Det er ingen tvil om at han er oppriktig stolt over å ha et tilbud om akkurat denne turen. 

– Lyngen på langs er årets høydepunkt. Logistikkmessig var det vrient å få til, for folk er ikke interessert i å betale store summer for å drasse med seg telt og hele camplivet på topptur. Jeg har fått til en ordning med overnatting i private hytter, og det er virkelig helt perfekt. Det å få være ute med folk over en lengre periode i verdens vakreste landskap, er noe eget. Selv om jeg har gjort turen mange ganger er det like spesielt hver gang. Det er som et lite eventyr. 

I år er det stortingsvalg, og Nerberg kan bli den første fjellføreren på Stortinget. 

Les også: Lyngen på langs