Teodor Glomnes Johansen trigges av kontrastene

Fortell litt om din siste ekspedisjon på Svalbard.

– Mye av motivasjonen for å dra på årets Svalbardekspedisjon var å komme tilbake til en klassisk skiekspedisjon – å få et avbrekk fra de siste årene med høye fjell.
Takket være gode tips fra polfareren Christian Eide fikk jeg øynene opp for vår vanvittig vakre øygruppe i nord. Jo mer kunnskap jeg fikk om Svalbard, jo mer ble jeg tiltrukket av området. Sammen med min makker Lars Tønsberg fullførte vi ekspedisjonen på 26 dager – unassisted, unsupported. Dette ble en av de mest komplekse turene jeg har hatt. Det som gjør den 642 km lange turen spesiell er at du får hele spekteret av terreng. Du møter daler, fjellpass, vidder, sprekkområder og havis. I tillegg har du utfordringer med isbjørn som krever både forberedelser og planlegging knyttet til overnatting. På grunn av den enorme temperaturvariasjonen i april og mai må du også forberede deg på å møte alt fra -40 og puddersnø til +5 og kladdeføre. En mektig ekspedisjon som anbefales!

LES OGSÅ: Familieekspedisjon til Svalbard

Du måtte avbryte ditt andre forsøk på å bestige Mount Everest i 2015 på grunn av jordskjelvet. Hvordan har dette påvirket deg?

– Det har nok påvirket meg på flere måter enn jeg tror selv. Jeg føler meg heldig som har fått sett natur som er så vakker at man blir helt målløs, men jeg har også fått sett den ubarmhjertige og brutale siden av den samme naturen. Det har nok gjort meg veldig bevisst på den utrolig marginale forskjellen mellom en suksess og en tragedie. Man må alltid være på vakt på ekspedisjoner og aldri tro at det å dra på en ekspedisjon er helt risikofritt. 

Hvor startet friluftslivinteressen?

– Frem til jeg var 18 år var jeg helt gjennomsnittlig interessert i friluftsliv. Jeg likte å fiske, klatre og gå på ski, men aldri noe mer ekstremt enn det. Det var først etter et ekspedisjonsforedrag med Børge Ousland, Lars Ebbesen og Christian Eide at jeg begynte å ane hvilke enorme muligheter som ligger der ute. Det er faktisk på grunn av dette møtet at jeg har blitt en smule «over gjennomsnittet» interessert i natur.

Hva motiverer deg til å dra på tur?

– I bunn og grunn drar jeg på tur for å få opplevelser og kontraster til hverdagen. Enten det er opplevelsen av å gå i en skog som lyser av høstfarger, padle Akerselva på langs med en gummibåt, eller krysse Antarktis – det å få nye impulser og opplevelser er den største motivasjonsfaktoren.

Hva er ditt beste turminne?

– Alle turene lever sitt eget liv med spesielle opplevelser, men det er nok toppstøtet på Mt. Manaslu i 2013 som mitt beste minne. Følelsen av å stå på den latterlig smale toppen av Manaslu sammen med Mingma Sherpa og krysse barrieren med å bestige et fjell på over 8000 meter var uforglemmelig. 

«Man må alltid være på vakt på ekspedisjoner og aldri tro at det å dra på en ekspedisjon er helt risikofritt.»
Teodor Glomnes Johansen

Man må alltid være på vakt på ekspedisjoner og aldri tro at det å dra på en ekspedisjon er helt risikofritt. 

Hva gjør du når du ikke er på tur?

– Når jeg ikke er på tur jobber jeg som forsikringsrådgiver og snakker om risikovurdering og trygghet. Disse to verdene er ikke er like langt fra hverandre som mange tror. Ekspedisjoner og forsikring handler om å se hva slags farer man står ovenfor og hvordan gjøre tiltak for å minimere risikoen for skade. Enten det er å sette opp snublebluss mot isbjørn, eller etablere HMS for en bedrift – to sider av samme sak. 
Når arbeidsdagen er ferdig handler det om komme seg ut, forberede nye turer og trene mot disse.

   

Hva er en eventyrer for deg? 

En eventyrer er for meg nysgjerrighet. En som lar seg inspirere av andre sine historier, men som også har en trang til å oppdage og oppleve historiene selv.

Hva vil det bety å bli kåret til Årets eventyrer?

Å bli kåret til Årets eventyrer vil være en stor motivator til å fortsette å utfolde min nysgjerrighet.  Muligens kan andre bli motivert gjennom dette - til å gjennomføre sine egne eventyr og prosjekter. 


LES OGSÅ: Teodor skøytet 700 kilometer alene i Sibir