Audun Rikardsen har vunnet en rekke priser for sine bilder og gikk i år til topps i konkurransen Nordic Nature Photo Contest for andre gang.
Utemagasinet har fått lov til å dele noen av de beste bildene og tok en prat med fotografen, forskeren og friluftsmannen fra Steigen.
Fotografen (t.v.) og bukken. Foto: Tine Marie Hagelin
Når og hvordan begynte du å fotografere?
– Jeg begynte egentlig å fotografere i tenårene med et analogt kamera jeg kjøpte for penger jeg tjente ved å selge fisk. Da var det havørna som hjemme i Steigen som var hovedmålet. Når de første digitale kameraene kom på markedet så mistet jeg interessen, syntes det ble for dyrt i forhold til kvaliteten de første digitale kameraene leverte. Så da hadde jeg en lang pause. Etter en tur med forskerkollegaer til Bjørnøya på Svalbard sommeren 2009, ble fotointeressen vekt til live igjen etter jeg så hva fotoutstyret til en av kollegaene kunne levere. Så når jeg kom tilbake, ble mitt første digitale speilrefleks kjøpt inn høsten 2009. Og siden den tid har det jo tatt litt av.
Hvorfor fotograferer du?
– Den største motivasjonen er nok det å fryse de gode opplevelsene med ting jeg liker å holde på med, samt det å kunne leke med kameraet og nye vinkler og perspektiv på ting. Kamerateknologien gir stadig nye muligheter til dette. Jeg tar nok også mye av forskeren i meg inn i fotograferingen min og lager meg ofte prosjekter som jeg gjerne planlegger ned til miste detalj. Noen ganger mislykkes prosjektene, men andre ganger går det over all forventning. Kunsten er å aldri gi seg, ha tålmodighet og heller prøve alternativer om det ikke funker. Det aller viktigste for meg er å ha det gøy når man fotograferer, da kommer også de gode bildene.
Hva liker du best å ta bilder av?
– Jeg tar utelukkende bilder av til jeg liker å holde på med, det inkluderer helst ulike fritidsaktiviteter og spennende jobbrelaterte ting innen biologien. Det blir da mye bilder av ulike dyr og natur både over og under vann, ski- og toppturer, nordlys – som er obligatorisk når man bor i Tromsø – fiske, jakt og kystkultur. Jeg har en forkjærlighet for kontrastene mellom sesongene og den vakre og og i perioder ugjestmilde kysten vi har her i nord.
HIMMELSK NATT: Nordlys og melkeveien over Sørfugløy utenfor Tromsø. Bildet er et panoramabilde av totalt 12 bilder tatt i rask rekkefølge. Bildet ble kåret til årets nordiske landskapsbilde.
Er det noen bestemte teknikker du er spesielt glad i å bruke?
– Jeg prøver ofte å gå litt motsatt vei enn de fleste andre, for eksempel fotograferer jeg heller dyr eller folk med vidvinkel i stedet for supertele. Dette gir ofte mer følelse av nærhet, men gir også større utfordringer i og med at man må komme seg ekstremt nært motivet og samtidig vise miljøet rundt. Da kommer ulike fjernstyringer og fjernutløsere godt tilnytte – sammen med en stor dose tålmodighet. Jeg er også fascinert av den lille millimeteren som skiller verden over og under vann, så da bruker jeg undervannshus beregnet for å fotografere splitt-bilder som samtidig viser verden både over og under vann, og bygger gjerne om undervannshusene og monterer fjernstyringer på disse.
ELVESAFARI: Studenter fra Universitetet i Tromsø på gytefiskobservering i Skibotnelva i Troms. Bildet ble premiert i turbildekategorien i Nordisk mesterskap i naturfoto (NNPC).
Ser du på deg selv som proff eller hobbyfotograf?
– Vel, vet ikke helt…. Hadde jeg blitt spurt for et par-tre år siden ville jeg vel sagt hobbyfotograf, men per i dag vil vel de fleste plassere meg i den første kategorien. Jeg har de siste årene startet et foretak som jeg selger bildene mine gjennom.
Kunne du tenke deg å jobbe med foto på full tid?
– Nei, da tror jeg noe av inspirasjonen, kreativiteten og gleden med fotograferingen ville forsvinne. Er også for glad i jobben min som forsker på Universitetet i Tromsø som gir meg mange spennende muligheter. Når det er sagt, så har jeg imidlertid vurdert å gå ned i stillingsprosent for å få litt mer tid til foto, siden jobben min ikke akkurat er en 9-4-jobb… Jeg får også mye goodwill fra jobben for fotograferingen min og tror det er en vinn-vinn-situasjon når jeg kombinerer jobb og foto.
Du er professor ved Universitet i Tromsø. Hva går jobben ut på til daglig?
– Mitt fagområde er biologi og særlig vandringer til laksefisk som laks, sjøørret og sjørøye. Jeg bruker mye elektroniske merker som festes til dyrene og kartlegger hva de gjør og hvor de drar. I tillegg bruker jeg også samme teknikker på andre fisk som kveite og i det siste også knølhval som vi jo har fått mye av utenfor Tromsø i mørketiden. Jeg er derfor en del ute i felt og på reise nord i landet og ellers rundt Atlanteren, men mesteparten av tiden tilbringes på kontoret i møter eller i forelesningssalen.
Bruker du fotoferdighetene i jobben?
– Ja, helt klart. Jobben gir meg mulighet til å kombinere begge aktivitetene og jobbreisene mulighet til å komme til steder hvor jeg ellers ikke ville dratt eller hatt mulighet til. Jeg bruker også mer og mer av bildene mine aktivt inn i undervisningen og i populærvitenskapelig formidling, og har sett kraften et bilde kan ha i begge sammenhengene. Et bilde er noe man lettere husker og forstår enn en lang og kanskje kjedelig tekst. I tillegg bruker jobben min mange av bildene blant annet i rekrutteringssammenheng.
Hvilken nytte har du av din faglige bakgrunn når du skal ut i naturen og ta bilder?
– Det er en stor fordel. Jeg mener at de beste bildene tar man i det miljøet eller motivet man kjenner best. Da er man oftest godt forberedt og kan lettere være på rett sted til rett tid. For min del er kjennskapen til områdene rundt Tromsø og i min hjemkommune Steigen helt essensielt. I tillegg tror jeg biologikunnskapen min gir meg en fordel i det å forstå og tilnærme meg dyrene i naturen bedre på deres premisser.
Hva slags friluftsliv driver du med?
– Det blir mye båt, ski, jakt, fiske og fjellturer. Da er også kameraet nesten alltid med.
Hvor kan folk se flere av dine bilder?
– Ja, de finner mange av bildene mine på min hjemmeside og en del på fjæsboka som er delvis åpen.
SULTEDØDEN: Drivisen er isbjørnens viktigste jaktområde og når denne nå smelter og forsvinner rundt Svalbard på grunn av global oppvarming, blir mange isbjørner landfaste og sulter, ofte med døden tilfølge. Bildet fikk 3.-plass i kategorien Truet Nordisk Natur i NNPC.
