Marthe Kristoffersen: – Nå trives jeg godt med friheten

På vei i flyet varslet de snøstorm. Alt Marthe tenkte på var at hun hadde to fulle skibagger, men ikke en eneste pudderski. Marthe avsluttet 10-kilometeren i Canada med en 29. plass og bestemte seg for å legge opp.

Livet som toppidrettsutøver var slutt. Nå er det fjellet og friluftslivet som kaller.

Vi møter den tidligere skistjernen ved Sognsvann i Oslo. Målet er drøyt fem kilometer lang tur opp til Ullevålseter. Vi passerer Olympiatoppen.

– Jeg kjenner at her har jeg lagt ned mange arbeidstimer. Jeg kjenner at jeg savner det litt, sier Marthe.

Hun ble toppidrettsutrøver da hun var veldig ung. 

– Jeg gikk på skigymnas og har egentlig satset på ski siden jeg var ungdom. Jeg kom på seniorlandslaget allerede som junior. Jeg levde det hundre prosent, alle dager, hele året. Jeg satset knallhardt. Men jeg har også alltid likt frihet, være i fjellet og kunne gå på tur. Det jaget etter å måtte prestere hele tiden ga meg ikke så mye lenger, rett og slett.

De siste årene, egentlig før hun la opp, har interessen for toppturer, skikjøring og friluftsliv vært sentralt i Marthes liv. Hun har for lengst testet toppturskiene på Steindalsnosi i Jotunheimen i år – før kalenderen viste oktober. 

– Fjellet er liksom fristedet mitt. Der kan jeg koble bort alt annet, sier Marthe.

Marthe Kristoffersen ble fort en god langrennsløper.

Sammen med ett år eldre Therese Johaug, tatt opp på ett av de mest populære landslagene i Norge. Derfra var veien kort til ski-VM, og i Liberec, bare 19 år gammel fikk hun gå ankeretappen for Norge. Foran henne gikk Marit Bjørgen, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira. Norge ledet oppskriftsmessig frem til siste etappe. Der vekslet Marthe, som under en kilometer fra mål gikk fra førsteplass til fjerde. 

– Når du er så ung, tenker du at det aldri kan skje. Der og da vil du bare grave deg et hull, men jeg har aldri vært en som gir meg. Det var jo dritvondt. Men jeg snudde det ganske fort. Jeg tenkte bare at jeg må gå fort igjen. Hadde jeg ikke vært sånn, hadde karrieren vært over.

– Hva gjør du når det kommer slike nedturer?

– Idrett betyr alt for deg som toppidrettsutøver. Det føles som livet rakner, der og da. Men så er det det en idrettsutøver er flink på. Det kommer alltid et nytt skirenn. Etter et dårlig skirenn ble jeg bare mer sulten på å vise at jeg er bedre. Alle har motgang, og jeg hatt en del motgang med sykdom og sånt. Men da får du bare enda mer lyst til å hevde det.

Når idrettsutøvere møter motgang bruker de de ofte visualisering.

Therese Johaug har i tidligere intervjuer fortalt at hun visualiserer en snøleopard.

Marit Bjørgen brukte tiger.

For Marthe ble det en badeand.

«Jeg har nok blitt litt mer stolt når jeg har fått det litt på avstand.»
Marthe Kristoffersen

– Dette er flaut og teit, men jeg så meg selv som en badeand. Hvis du har prøvd å drukne en badeand ... Jo lenger ned du dytter den, jo fortere spretter den opp. Jeg bruker det og det er ingenting som kan stoppe meg, kun meg selv. Det var ikke noe alternativ å gi seg, forteller hun. 

Metoden hjalp. Bare noen måneder senere stod hun på pallen igjen. Til tross for at hun mistet tre sesonger på grunn av sykdom er hun svært fornøyd med det hun har oppnådd. 30-åringen kan telle opp seks pallplasseringer i verdenscupen og 15 NM-medaljer. Hun har gått VM på hjemmebane og deltatt i OL.

– Jeg har fått være på lag i så mange år og vært privilegert. Det er så klart ting jeg kunne gjort annerledes. Jeg føler ikke at jeg angrer på noe heller.

– Du har ikke noe uoppgjort nå som du har lagt opp?

– Jeg følte at jeg gjorde mitt. Så har jeg alltid en drøm om å vinne medaljer. Det får ikke alle anledning til. Jeg har vært en del av det dette og skal være stolt av det. Jeg har nok blitt litt mer stolt når jeg har fått det litt på avstand.

– Hvem var du på landslaget?

– Jeg utfordra litt og var nok litt bajas også. Jeg var ikke en klovn altså. Jeg var like seriøs som alle andre. Men jeg har hatt en ekstrem energi, som kom inn og var ung og elska å finne på sprell. Jeg dro inn energi i et lag som var satt.

– Hvordan er det å plutselig ikke være med på laget lenger?

– Det var tungt, det. Jeg savner de andre veldig, men samtidig visste jeg at det var riktig for meg. Du vet jo også at de virkelig gode vennene du har der, er venner som du har for alltid. Selv om det ikke er like mye dobbeltrom.

Vi kommer til frem til Ullevålseter. Marthe unner seg en vaffel, siden hun trente intervaller før vi møttes.

Hun forteller at hun at egentlig er født på Vannøya i Troms, en liten øy en drøy time fra Lyngen.

Faren eier sjark og er fisker. Området er ett av Norges fineste toppturområder, med bratte fjell som stuper rett ned i havnet, forteller hun, og finner frem flere bilder fra stedet.

I ung alder flyttet hun med moren til Meråker.

Der starter en slags dannelsesreise for mange skiløpere.

Astrid Uhrenholt Jacobsen (32)

Tidligere landslagskollega, verdens- og olympisk mester i langrenn.

«Marthe er det motsatte av en primadonna. Hun har vært et lim for gruppa på landslaget. Hun er en person som er uredd og veldig offensiv. Hun klager aldri og kunne pine seg selv til det idiotiske. Det er sannsynligvis noe av det som har gjort henne god. Hun er også veldig flink til å få andre til å tro på seg selv. Derfor kommer hun også til å bli en god trener.»

– Jeg var et typisk talent som hadde holdt på med mye. Vi var fem jenter i klubben i Meråker. To av dem var veldig gode, og jeg ble veldig inspirert av å bli slått. Sånn har jeg alltid vært. Jeg er glad i å møte utfordringer. Jeg tror nok det at vi var fem jenter på trening fra en liten bygd, var veldig kult. Det ble gøyere og gøyere, og til slutt ble jeg god, sier Kristoffersen og fortsetter:

– Da jeg var ti år hadde jeg bestemt meg for å bli verdens meste skiløper. Jeg har aldri hatt en plan-b. 

Viljestyrke og indre motivasjon står sterkt i livet til Marthe. Et tradisjonelt kjendisliv har hun aldri lengtet etter, selv om hun riktignok takket ja til å bli med i realityserien 71 grader nord kjendis, og vant.

– Da de ringte meg, sa jeg ja umiddelbart. De ble nesten litt satt ut, for de er vant til at det er en litt jobb å få med folk, sier hun, og ler.

– Som idrettsutøver har du planlagt hver eneste dag. Hvordan er det å overlate regien til andre?

– Det var deilig. Du visste at uansett blir det noe kult eller rått. TV skal selge, og du slipper å planlegge, lar alt bare komme. Mange var stressa. Men det var superdeilig. Jeg har alltid vært eventyrlysten. Når du møtte opp og så crewet som var med, når jeg så sikkerhetsteamet ble jeg alltid gira. Det var et godt tegn, for da visste jeg at jeg fikk utfordret meg litt.

«Da jeg var ti år hadde jeg bestemt meg for å bli verdens meste skiløper. Jeg har aldri hatt en plan-b.» 

– Hva var høydepunktene?

– Alle folkene. Jeg er vant til å ligge i telt, så det ble ikke så mye ekstra. Noen av turene, som hengekøya over fossen, og å sove inne i en grotte. Det å gjøre ting du aldri hadde fått gjort ellers.

– Du vant 71 grader nord, men du dro på ferie istedenfor å satse på en kjendiskarriere?

– Ja, jeg har egentlig ikke noe behov for rampelyset. Det er gøy å få være med på ting. Rett etter 71 grader nord var det jo masse forespørsler. Jeg ble litt sånn .... Alltid med sponsorer også. Jeg må kunne stå inne for det jeg gjør, og det må føles rett. Jeg har aldri hatt lyst til å være en som gjør ting bare for å bli kjent. 

Nå kombinerer hun jobben som trener og daglig leder for Team Veidekke Innlandet, Skiforbundets regionale satsing, med sin stadig voksende interesse for fjellet. Stort sett hvert ledige øyeblikk på vinteren blir brukt med randostøvler. Hvis hun ikke trener, da. Den siste uken før dette intervjuet ble gjort fikk hun klemt inn fem intervaller. Hun slenger seg også ofte med på treningene til rekruttene. Likevel er det til fjells hun helst stikker. Det siste året har hun dessuten vært i Japan med frikjører og Field-stjerne Linn Cecilie Mæhlum. Det ga mersmak.

Linn Cecilie Mæhlum (31)

Frikjører og tidligere alpinist, kjent fra Field og venn:

«Marthe er utrolig raus som person, og hun skryter aldri av seg selv. Hun er mye bedre på ski enn hun selv sier, for å si det sånn. Hun snakker nok heller seg selv litt ned. Dessuten er hun veldig sterk, og tåler veldig mye. Hun er et råskinn. Da vi var i Japan, for eksempel, var det hun som brøyta sporet. Det var veldig greit for oss andre.» 

– Det var bunnløst pudder, slik det skal være i Japan. Jeg har vært mest i norske fjell og kjørt litt pudder, men absolutt ikke på den måten. Det var helt rått. Jeg har jo også grei følelse på ski, men jeg har måtte lære meg å stå på den måten. Men jeg elsker utfordringer, så det er bare gøy.

– Randoneekonkurranser frister ikke det, da?

– For meg er fjellet et fristed. Det å være ute på tur, og i fjellet. Jeg liker å ha det fristedet. Hvis jeg skulle konkurrert der hadde det blitt helt feil.

– Hva med turrenn?

– Jeg kunne sikkert gjort det bra, men det gir meg veldig lite å gå sånne renn. Jeg har vært skiløper for å gå verdenscup og de distansene. Jeg har aldri vært fan av langløpene. Jeg liker farten og spenninga, men for meg gir det meg ikke så mye å stå å stake i ni mil. Jeg tror den konkurranseformen for meg er litt for kjedelig. Jeg har ekstremt respekt for de som gjør det, men for meg har det handlet litt mer om fart og jeg har hatt lyst til å bli god på 10-15 kilometer. Det er litt mer det tradisjonelle, og det jeg vokste opp med. Ski må gi meg noe.

Det er litt mer det tradisjonelle, og det jeg vokste opp med. Ski må gi meg noe.
Marthe Kristoffersen

– Noe comeback blir det ikke?

– Absolutt ikke. Det er helt utelukket. Jeg har gjort mitt og er veldig fornøyd med det. Nå trives jeg godt med friheten, sier Marthe. 

Få dager etter møtet dukker det opp på bilder på Instagram som avslører at hun er i Jotunheimen igjen, på Steindalsnosi, igjen. Den tredje toppturen før snøen i år egentlig har kommet.