Har blitt mer modig

Fortell litt om seileprosjektet ditt. 

– Ideen kom på en spontan tur til Lofoten i oktober 2014 med bestekompisen min da vi skulle jakte surfebølger. Meg og Marku hadde bestilt fly og pakka sekken for å fullføre en stor drøm, vi har alltid drømt om det å surfe i magiske Lofoten. Tinga og unnskyldningene for det vi burde spare til istedenfor kunne blitt mange, men vi sa faen heller, la oss bare gjøre det. Den følelsen av å gå utenfor komfortsonen og dra på tur uten en plan eller så mye kunnskap ga mersmak, vi fikk det vi kom for og fikk surfa bølger på Unstad vi bare har drømt om før. Det var en kveld der oppe hvor vi satt foran bålet, havet rulla inn på stranda og nordlyset dansa på himmelen, da sa jeg til meg selv at hit skal jeg faen meg seile. Så starta det, jeg bestemte meg for å følge min største drøm noensinne. Flytte inn i seilbåten, ha den som et flytende hjem og kontor mens jeg seiler langs norskekysten fra Larvik til Lofoten. Det var mye som måtte forberedes, jeg måtte totalrenovere min 30 fot store seilbåt. Jeg hadde ikke så mye kunnskap om seiling og var den minst handy gutten du kunne finne. Men jeg måtte jo bare prøve, lære av å feile. Det så ikke alltid lyst ut. Jeg skulle bare transportere seilbåten fra Slottsfjell til Larvik og bruke 48 timer på å pakke ferdig. 20 meter fra kaia kommer det et smell og plutselig ingen motorlyd, marerittet var realitet motoren hadde havarert. Drømmen som var så nærme var plutselig så altfor langt borte, men jeg var fortsatt bestemt på at dette måtte jeg bare få til. Det var ikke en motiverende sum å få fra verkstedet, drømmen kosta plutselig 84 000 kroner. Lite ante jeg om at jeg skulle få oppleve det mest sjenerøse noensinne: I løpet av 48 timer ble det samla inn 70 000 kroner fra kjente og ukjente personer. 11. august 2015 kunne jeg endelig sette seil! Jeg vet selv hvor vanskelig det kan være å gå for drømmene, hvor fort det kan stoppe i hodet. Derfor tenkte jeg at hva hvis jeg tilbyr folk en unnskyldning til å gjøre det! Jeg ville møte folk uten fordommer og forventninger, samma om de hadde vært i båt før eller ikke. Og dæven jeg møtte folk! I løpet av et år hadde jeg med meg over 50 personer hvor 45 av de jeg aldri hadde møtt før. Det å bidra til at andre får oppleve glede, mestring og frihet – det ble den mest spesielle opplevelsen fra turen. I løpet av et år seilte jeg fra Larvik opp til Tromsø og tilbake, jeg tilbragte omtrent tre måneder i og rundt Lofoten.  

Jeg vet selv hvor vanskelig det kan være å gå for drømmene, hvor fort det kan stoppe i hodet. Derfor tenkte jeg, hva hvis jeg tilbyr folk en unnskyldning til å gjøre det!
Mats Grimsæth

Hvilke erfaringer har du tatt med deg videre?

– Det er mange. Jeg har lært utrolig mye om meg selv, viktigst av alt så har jeg lært at det er mulig. Jeg har lært utrolig mye om naturen siden det har vært bakgården min i et år, mennesker hvordan jeg vil møte andre, at frykt ikke er så farlig. Det å trosse frykten for høyder har gjort at jeg har opplevd helt rå utsikter og turer langs kysten. Jeg har blitt mer modig, men samtidig kjent på det å være redd og veldig liten i naturen. Mot til å prøve er noe jeg virkelig har fått testa ut og tar med meg videre. Naturen ass, jeg har aldri satt så pris på norsk natur og vært så glad i å være ute, alle burde opplevd det jeg har sett langs kysten.

Hvor startet friluftslivinteressen din?

– Friluftsinteressen fikk jeg inn som barn, jeg var så å si oppvokst i seilbåt fram til jeg var fem år. Jeg har vært mye ute på tur med mamma og pappa, vi har hytte på fjellet i Bergen, jeg har alltid vært glad i å være ute. Er oppvokst ved havet i Larvik og gått mye tur i området der i all slags vær. Men det var først etter denne turen hvor jeg har bodd i naturen at lysten for å gå på tur og være ute i friluft er blitt enorm. Nå har jeg et helt annet forhold til det å være ute i friluft.

Hva motiverer deg til å dra på tur?

– Motivasjonen til å dra på tur er friheten, men ikke minst opplevelsen. Som det å gå topptur på ski, det er ikke nedkjøringa som er høydepunktet. Det er hele turen, det å forberede seg, slite oppover mens du nyter utsikten, kvikk-lunsjen på toppen og nedkjøring i heftige omgivelser. Generelt det å være ute og oppleve nye ting er motivasjon.

Hva er ditt beste turminne?

– Norskekysten ombord i seilbåten Courage, det blir et stort turminne og min største tur med så mange små turer i den opplevelsen. 

Hva gjør du når du ikke er på tur?

– Da sitter jeg som regel og behandler de bildene jeg har fotografert på tur, sørger for å gjøre øyeblikkene evig. Bor fortsatt i seilbåt, så når jeg ikke er på tur tenker jeg på neste tur. Men samtidig så er det så digg å ikke ha en plan for hva det neste blir. 

Hva er en eventyrer for deg?

– En eventyrer for meg er ikke han/hun som har gjort den mest ekstreme ekspedisjonen. En eventyrer for meg er personen som har dratt på sitt eventyr. Noe som er viktig og en god opplevelse for seg selv og ikke så mange andre, om du skjønner hva jeg mener. En person som viser mot til å følge sin drøm om å dra på eventyr. Et eventyr er hva du selv definerer det som, kan være en helgetur ute i naturen eller å bestige et fjell.

Hva vil det bety å bli kåret til Årets eventyrer?

– Det å bli nominert er surrealistisk for meg, ikke noe jeg så for meg når jeg satt seil for over et år siden. Heller ikke derfor jeg gjorde det, jeg ville oppleve min drøm. Men det å bli kåret til Årets Eventyrer vil være utrolig stort for meg, jeg klarer ikke helt å beskrive det egentlig. Det vil definitivt gi et ekstra giv til å fortsette å gi gass mot drømmene mine. Det vil egentlig bare være så jævla stort og ærefullt.

Jeg har blitt mer modig, men samtidig kjent på det å være redd og veldig liten i naturen. Mot til å prøve er noe jeg virkelig har fått testa ut og tar med meg videre.
Mats Grimsæth