En bekymringsmelding

Kjetil Brattlien er et sikkert vintertegn. Han er mest synlig når noe alvorlig har skjedd. Litt trist, men slik er det å være snøskredekspert. Det er en helårsjobb.

Sommerstid er det skredkartlegging og utløpsberegninger. Undersøkelser av faresoner og klimadata. Vinterstid er det sikring av områder, åstedsbefaringer og rapportskriving. Før kunne han begynne å preppe ski midt på sommeren om abstinensene etter snø ble for sterke. Men det har endret seg litt i det siste.

– Jeg er glad i å være ute om vinteren, men for meg betyr vinteren også lange arbeidsdager fylt med uforutsette ting, sier han.  

Du går ingen snøskredskole for å bli snøskredekspert. Brattlien er sivilingeniør fra NTH i Trondheim (nå NTNU), og et år fra Universitetet i Utah, USA.

Men mye tyder på at det ble lagt en spire mye lenger før, etter et skredkurs tidlig på på åttitallet. 

– Det var en speidertype som holdt det. Vi lærte litt om lagdeling i snøen, vi gjorde spadeprøven. Vi lærte at vi måtte snakke lavt når vi gikk i skredfarlig terreng fordi lyd kunne utløse skred. Det er bare tullball selvsagt, men en myte mange trodde på. Da jeg senere skulle begynne å lære faget ordentlig, syntes jeg at det var lite pedagogisk framstilt. De slang fram elementene uten å sortere dem, sier han.  

Det er noe i lufta der folk har dødd. Etter hvert får man en profesjonell distanse.

Den typiske skredulykken rammer ikke unge, dumme våghalser, men menn i førtiårene som har vært i bratt, konsekvensfylt terreng. De fleste blir tatt når skredfaren er middels. 

– Det er litt annerledes enn det generelle bildet folk har. Ofte er det barn som mister sine foreldre. Den dimensjonen er en stor og alvorlig ting, og jeg har møtt veldig mange, både kamerater og familie som opplever stor sorg, sier han.

De siste fem årene (frem til 2014, red. anm.) har 43 friluftsfolk omkommet i skred i Norge. Brattlien har skrevet rapporter om dem alle, og vært tilstede på mange av åstedene.  

– Jeg begynte med ulykkesrapportene i 2003 og de første årene hadde jeg ikke tilstrekkelig distanse, og jeg måtte konsentrere meg for ikke å gråte. Det er noe i lufta der folk har dødd. Etter hvert får man en profesjonell distanse. Hvis jeg med min kunnskap kan skape bevisstgjøringer som gjør at noen slippe den sorgen og den belastningen. Det er det jeg jobber for, sier han.

LES OGSÅ: Trening for topptur

Kjetil er av den genuint interesserte og engasjerte typen. Gjennom Den lille snøskredboka introduserte han afterski-metoden. Mottoet er at hvis du følger denne, er du sikret å kunne dra på afterski etterpå.

Ved faregrad 1 kan du kjøre nesten så bratt du vil, og ved faregrad 5 må du holde deg langt unna bratt terreng. Enkelte påpeker at afterski-metoden er så restriktiv at en streng praktisering vil stoppe det meste av den frikjøringen som folk har stor glede av i norske fjell. Dermed mener de at tilnærmingen hans er urealistisk og dermed uegnet i møte med unge skientusiaster. 

– Ingen svar passer for alle, og det finnes ulike ståsteder. Noen må strekke strikken for å være i balanse i livet. Men mitt viktigste budskap er at alle  trenger ikke å være ekstremsportutøvere for å kunne føle glede. Glede er noe du styrer med tankekraften. Er du i 20-30 graders bratt terreng og kjenner at du har flyten, kontrollen og er mottakelig for det, er det absolutt mulig å kunne ha det fint for de aller fleste av oss, sier han.

Under en skredkonferanse i Sogndal havnet han på kollisjonskurs med deler av skredmiljøet da han mer enn antydet han at de som holder skredkurs og driver med skredvarsling har et stort ansvar. Han rettet kraftig skyts mot Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) som står for skredvarslingen i landet, og deres inspirasjonskilde, fjellføreren Georg Krohntaler, som han mente forfektet en ikke anerkjent måte å analysere snødekket på.  

Norges Vassdrags- og Energidirektorat vil ikke uttale seg om dette i forbindelse med dette intervjuet.   

– Hvorfor ble det så harde fronter? 

– Jeg må ta det faglig og svare faglig på det. Essensen er at vi må følge skredmiljøet i resten av verden. Internasjonale skredeksperter trekker på smilebåndet når teorien til denne fjellføreren nevnes, og det burde man etter min mening også gjøre i Norge. I stedet er den foreslått å være basis for norsk skredopplæring. Det provoserer meg fordi det i ytterste konsekvens vil ta liv hvis skredopplæring og skredkunnskap i Norge ikke skal spille på lag med skredmiljøet og skredkunnskapen i verden. Jeg møtte aldri noen faglig dokumentasjon i debatten i Norge, heller ikke i ettertid og det provoserte meg. Verdens skredeksperter er enige i at det er klar sammenheng mellom skredfaregrad og terrengvalg, og har standardiserte metoder for å undersøke snødekket. Anbefalingene om terrengvalg i afterskimetoden tilsvarer rådene til det Sveitsiske skredinstituttet. Krohntaler står ganske alene i sine teorier. Det er derfor jeg blir veldig engasjert. Dette handler ikke om hva slags fotballag som er best, men om liv og død. Da er det farlig å rådgi på feil måte, sier han.  

Speedometeret i en bil er lett å forstå, du tilpasser farten etter føreforhold. Slik må du også tilpasse deg terrenget.

Brattlien gjentar gjerne følgende: Når du utløser et skred, har du brutt naturlovene. 

– Altså må du skjønne naturen for å ivareta sikkerhet. Da kan man ikke være diffus, men ha teknisk kunnskap om naturen og fokus på den risikoen du tar. Risikoaksepten er kanskje det aller viktigste. Speedometeret i en bil er lett å forstå, du tilpasser farten etter føreforhold. Slik må du også tilpasse deg terrenget.

– Har du alltid hatt den tilnærmingen? 

– Jeg har gjort mye jeg, som jeg ikke ville gjort i dag. Det er klart at det skjer noe med deg når du blir far. Det er veldig viktig for meg å være en god far. Når jeg kysser mine barn god natt og drar på ski neste dag, drar jeg alltid med en garanti om at jeg skal komme tilbake.

– Friluftsliv er en tilleggsdimensjon i livet. Det bør ikke ta liv. Når jeg skriver rapporter, snakker jeg med kamerater og pårørende. Jeg møter mye smerte, og det er en smerte som de har med seg resten av livet. Skikjøring vil aldri bli så viktig at det er verdt å dø for, legger han til.  

Påsken 2013 husker han spesielt godt. Tre brødre på snøskuter ble tatt av snøskred i Tromsdalen på Senja.

Mennene var savnet i en trang og særdeles utsatt dal med skredterreng på begge sider. Kjetil ble kontaktet av politiet på kvelden hvor de ba om bistand for å ivareta skredsikkerhet i leteaksjonen. Neste morgen kom han til stedet og vurderte at skredfaren og værutsiktene for farlig å søke etter de savnede. Det var et tungt råd å gi, og tungt for de pårørende.

Det var fortsatt skredfarlige forhold etter at uværet ga seg etter en uke. Hele den påfølgende aksjonen tok fem døgn hvor de først brukte 750 kilo med sprengstoff for å sikre området mot nye skred.

Det var likevel stressende at aksjonen innebar langvarig opphold for svært mange folk i den utsatte dalen. 

– Vi brukte tre døgn på å søke gjennom snøen og lagvis tømme dalen for snø med to tråkkemaskiner og en gravemaskin. De omkomne ble funnet under mer enn seks meter snø nesten to uker etter ulykken. Slike situasjoner krever stor konsentrasjon og handlekraft, og det tar tid før jeg klarer å nullstille meg, sier Kjetil.

En gang drømte han om å bli pelsjeger, som Helge Ingstad. Sov ute på terrassen hjemme i rekkehuset på Nordberg i Oslo, mens en bekymret mor stadig måtte ut for å sjekke at han fortsatt pustet. Senere ble det overnattinger ute i skogen med kompiser. Da han var ferdig på gymnaset var han så skolelei at han begynte å jobbe på et sagbruk. 

– Sorterte tømmer, hogde ved og frøys. Det ga motivasjon for å begynne på skole igjen, sier han, og smiler. 

Det er friluftsinteressen som ga yrkesvalget. Ikke motsatt. Han begynte med hundekjøring som 16-kjøring, det har vært mye klatring, skyting og ski, både bortover og nedover. Håndball, fotball, basket. 

– Noen meritter vi bør vite om?
Kjetil drar på det. Vi får til slutt lirket ut av han et NM-sølv i skyting, en sølv- og bronsemedalje fra nordisk mesterskap for polarhunder i nordisk stil. 

– Jeg har en klatrekompis som sier at bragder foreldes og mister gyldighet på samme måte som straffbare handlinger foreldes dersom hendelsen er tilstrekkelig langt bak i tid. Jeg vil tro at mine medaljer er foreldet og dermed ugyldige, det samme er også mange andre bragder. 

– Hva med Birken?   

– Nei, nei. Det er for mye stress i livet om jeg skulle drive med det også. Jeg liker å kunne gå  på ski, være lenge ute sammen med familien, komme inn igjen, ta badstu (han sitter gjerne en halvtime lenger enn de andre) og så et glass vin foran peisen. Da har jeg det utrolig fint, sier han. 

Det å være en god far er det aller viktigste jeg gjør. Det er moro med barn, altså.

Fra hjemmekontoret i tredje etasje i Nittedal har han panoramautsikt til lysløypa. Herfra er det 15 kilometer til gulrotkaka på Kikut. Innimellom går han på ski til jobb. Enkelte ganger må han ta seg en skitur midt på dagen, og heller ta de gjenstående arbeidstimene etter at barna har lagt seg. 

De tre yngste driver med skiskyting. Det krever sin far å ha fire barn. Tvillingene er ni, han har en på 11 og en på 16.   

– Det å være en god far er det aller viktigste jeg gjør. Det er moro med barn, altså. Jeg husker en skitur da den yngste sønnen så en motbakke og utbrøt «jippi», da han skjønte at han skulle kjøre den ned igjen på vei hjem. De har et pågangsmot som er utrolig inspirerende.

LES OGSÅ: Ekspedisjonsskolen – Å reise fra de hjemme

Det er umulig å fastslå at snøskredeksperten Kjetil redder liv. Men han håper i hvert fall at han er med på å spre kunnskap på en forståelig nok måte til at folk forstår risikoen ved å kjøre på ski i bratt, urørt terreng. 

Han mener dessuten mediene må ta inn over seg hvordan de som kjører fortest, brattest, hardest dyrkes som helter. Den første skredulykken denne vinteren har allerede rystet skimiljøet, da beskjeden kom om at skistjernene Andreas Fransson og kanadiske J.P. Auclair var omkommet i et snøskred i Chile.

– Ofte er det de energiske, ressurssterke, de som har pågangsmot og er fyrtårn vi mister, og det er en enormt trøblete ting. Barn mister sine foreldre. Og noen ganger foreldre som mister sine barn. I stedet for å hylle de som kjører bratt ned på ski, kan vi ikke heller dyrke de virkelige heltene. De som blir gamle skikjørere, spør Kjetil.  

Hver vår når den siste snøen er borte, puster han lettet ut og drar på lange seilturer. I sommer seilte familien sju uker i strekk. 

– Plutselig hadde vi mange små barn. Vi kom oss ingen steder. Selv når vi skulle på telttur fikk vi ikke med oss alt. Så tok vi masse seilkurs og kjøpte oss seilbåt. 

– Kona er like ivrig som deg? 

– Å ja. Vi fyller båten med leker, mat, barn og vin og så drar vi på lange seilturer. Vi har vært mye på eventyr. I sommer seilte vi til Stockholm. Neste år blir det kanskje Gotland. 

– Det er flere som drukner enn som blir tatt av skred. Hvor trygg føler du deg på havet? 

– Det er sant. Men også her gjelder det å ha kunnskap om havet og utstyr til å kunne gjøre det på en trygg måte. 

På seilturene er pc og mobil slått av. Han sjekker aldri e-posten sin om sommeren. 

– Jeg hører knapt på radioen. De som kriger mot hverandre får bare krige. Akkurat det får jeg ikke gjort noe med, sier Brattlien.

LES OGSÅ: Her kan du leie randoski

To om Brattlien:

Erlend Sande, ansvarlig redaktør i Fri Flyt   – Kjetil har mye viktig kunnskap som han er flink til å dele. Overfor Fri Flyt har han vært en kritisk og konstruktiv bidragsyter. Vi har hatt et godt samarbeid med gjennom mange år. I diskusjonene rundt skredvarsling og forebygging av skred har jeg til tider vært både uenig og overrasket over hvor hardt han har gått ut. Men friluftslivet trenger folk som sier klart fra om hva de mener

Espen Nordahl, fjellfører  – Kjetil har på en lettfattelig måte og med et språk som de fleste forstår bidratt til å gi oss alle en bedre forståelse for skredutfordringene. Den lille skredboka har vært et viktig hjelpemiddel for flere av oss som gjennom skredkurs prøver å skape en forståelse for dette kompliserte emnet. Et lite hjertesukk som ikke går til Kjetil direkte, men på skredrapportene; Hadde man klart å få inkorporert den menneskelige faktor som går på hvorfor de handliger forut for skredhendelsene skjedde som de skjedde; da hadde rapportene virkelig fått en verdi. En stor takk til Kjetil for hans engasjement gjennom så mange år.