Bor i telt på fulltid

Fortell litt om din siste ekspedisjon i Pakistan.

– Min siste ekspedisjon gikk til Diran 7266 moh i Nord-Pakistan. Et eventyr av et fjell, spennende mennesker og kultur, og utrolig spennende å organisere og administrere alt selv. Jeg møtte mine 3 slovenske klatrevenner i Islamabad. Vi hadde en rask handletur for å få tak i kart, hadde rekogonosering og drog opp til Nord-Pakistan. Der drog vi opp over to fjellpass på grensen til Afghanistan for å akklimatisere. Det var mye vekslende vær som dessverre ikke gav gode værvinduer for de store høydene. Fjellet Diran var en drøm. Her var vi mutters alene i Base Camp, dvs vi hadde med oss Javet som passet på campen (når vi var oppe i fjellet og klatret), samt laget mat til oss i basecamp og jaget bort alle kuene fra teltene våre. Klatringen var utrolig spennende. Vi måtte finne veien gjennom en labyrint av en isbre for å komme til foten av fjellet. Og der ventet et 2000 meter høyt brefall. Nok en labyrint å finne frem i. Det tok oss 3 dager å finne en vei opp. Det vil si på tredje forsøket klarte vi å klatre 3 dager opp etter å ha måttet snu på grunn av vær og snøforhold to ganger. Den tredje gangen klarte vi å nå helt opp til ryggen på fjellet (dvs vi hadde forsert brefallet) og hadde kun "sjarmøretappen" på 1,5 dag til toppen. Men slik ble det ikke, vi fikk 25 cm med nysnø og flere skred rundt oss da vi skulle starte. Vi ble liggende værfast to dager, og da var både antall resterende klatredager og mengde mat og gass brukt opp. Men en fantastisk reise i is, snø, bresprekker, fjell, kultur og flotte mennesker i et flott land. Jeg kommer tilbake.

Fortell om ditt forhold til Nepal.

– Nepal føles som mitt andre hjem....eller kanskje mitt første. Jeg vet bedre mine favorittsteder i Kathmandu enn i Oslo (det være seg chilloutsteder, kafeer, parker, treningssteder, yogasteder, restauranter og mine venners hjem). Her har jeg alltid et sted å besøke, venner å møte, fjell å klatre, steder å oppdage, dyr og mennesker å møte og hjelpe og ikke minst alle de interessante prosjektene å arbeide med. Nepal betyr mye for meg. Her har jeg klatret, oppdaget, lært og jobbet i flere år og fått mange nye erfaringer, god lærdom og fantastiske venner for livet. Jeg har klatret mange fjell i Nepal både i små og store grupper, alene (solo-bestigning) og med kommersielle grupper. Jeg har også jobbet i Nepal både for Non Governmental Organizations (NGOs) og internasjonale organisasjoner (IO) og på egne prosjekter (finansiert og drevet av meg).

Hvor startet friluftslivinteressen?

– Jeg har alltid vært et ute-menneske. Helt fra jeg var liten har jeg alltid villet være mere ute. Det var vanskelig å få meg inn til middag da jeg var på egenhånd og oppdaget skog og fjell der jeg vokste opp. Da jeg var liten måtte min mor tjore meg fast til et tre for at jeg ikke skulle ta avgårde på en fjelltopp eller tretopp i nærheten. Mine foreldre tok oss barna med ut i skog og fjell ved en hver anledning. Jeg startet tidlig på speideren, med sportsklatring og med dykking. Jeg ville ha en jobb utendørs og havnet i Forsvaret hvor jeg virkelig fikk boltret meg med mange utfordringer ute i naturen. 

Hva motiverer deg til å dra på tur?

– Jeg får en fantastisk livsglede og motivasjon av å være ute og sanse naturen. Det er en lykkerus og en frihetsfølelse som får det til å krible inni meg. Alt fra å sykle en tur i skogen, løpe en tur på fjellet, klatre og slite i kalde natta på en 7000-metertopp, plukke bær og sopp, fiske min egen middag, hente vann i bekken, se en nysgjerrig rev når jeg padler kajakk forbi en holme, ha elgen som nærmeste nabo til teltet mitt, til å henge i en pekefinger oppi en fjellvegg. Alle disse fantastiske opplevelsene som jeg får ved å være ute og nær naturen og dyrene gjør meg oppriktig lykkelig! (Jeg smiler når jeg skriver her, LYKKE!) Og så har jeg har bosatt meg ute på tur ....for alltid å være ute og lykkelig. 

Hva er ditt beste turminne?

– Oi, det er et vanskelig spørsmål... det er så mange turer, med så mange minner og med så mange fantastiske mennesker som lager de gode stemningene. Det er nettopp det, å være tilstede i nuet og oppleve stemningene og nyte det. Noen turer er fantastiske pga spektakulær natur, noen turer fordi man har nådd noen mål og presset noen grenser. Andre turer er flotte fordi man har oppnådd noe, hjulpet noen eller hatt fantastiske mennesker med. Et av de gode minnene fra en kompleks og fantastisk tur må være da jeg var sjef for et serbisk kirurgisk team som skulle støtte en togolesisk FN-styrke langt inne i jungelen i Den Sentralafrikanske Republik (CAR). Det var et spennende eventyr; vi bodde i telt langt inne i jungelen og levde på det vi hadde med oss og dyrket. Vi fikk hjulpet mange og opplevd mye. En annen flott tur er Khan Tengri Ekspedisjonen samme med gode venner fra Østerrike. Et teknisk og høyt fjell som vi hadde så mye moro på fordi vi var et godt team som samarbeidet fantastisk. Et annet eventyr jeg husker godt var da jeg og en kompis snek oss forbi vaktene til Menkeura-pyramiden i Giza, Egypt, klatret opp på den og overnattet på toppen. Den soloppgangen var fantastisk! Men også episoder brenner seg fast; som når en har nådd toppen av et vanskelig fjell eller klart å redde livet på et lite barn i en avsidesliggende fjellandsby. Det gir livet UTE mening!

En eventyrer for meg er en som tør å kjenne på hva en selv føler gir mening og påfyll i livet.

Hva gjør du når du ikke er på tur?

– Normalt sett jobber jeg i Forsvaret hvor jeg også er mest mulig ute på tur, både i internasjonal tjeneste og ute med soldater i den norske naturen. Jeg har nå ulønnet permisjon fra Forsvaret og er konstant ute på tur. Jeg har bosatt meg i et lite telt og er ute på tur eller reise hele tiden. Men, ja noen ganger må man jo sette seg ned og svare på mail og betale regninger, men det er lite tid som settes av til det. Ellers er det trening og så prøver jeg å se mine venner innimellom turene mine.

Hva er en eventyrer for deg?

– En eventyrer for meg er en som tør å kjenne på hva en selv føler gir mening og påfyll i livet. En som er nysgjerrig på livet og som ikke gir opp. En som ser muligheter der andre kanskje stopper opp. En som tør å finne sitt potensiale i livet og bruke det. Vi kan alle så mye mer enn det vi tror, vi er sterkere og modigere enn det vi våger å tro....eller kanskje ikke vil tro på fordi det kan medføre ubehageligheter. En eventyrer er en som ikke slår seg til ro med et liv som er mindre enn det en er kapabel til å leve ut.

Hva vil det bety å bli kåret til Årets eventyrer?

– Det ville bety enormt mye for meg å få den anerkjennelsen i konkurranse med så mange flotte kandidater. Det vil bety publisitet, som betyr at mitt budskap kommer ut til flere. Folk vil få vite om hva jeg gjør (at jeg bruker alle mine lommepenger på å bygge opp igjen Nepal etter jordskjelvet, på å hjelpe de aller svakeste) og således får anledning til å hjelpe meg til å hjelpe de svakeste. Jeg ønsker å være et forbilde og gi andre motivasjon til å gå ut og bruke sitt potensial og oppdage verden (nært og fjernt) og være et bedre menneske eller en bedre utgave av seg selv på sin ferd gjennom det eventyrlige, men bittelille livet vi har fått.