Vi er spente på hvor sleipt og vått det kommer til å være på fjelltur til Eggenipa. Sist vi var her hadde vi hatt tidenes tørreste norske sommer, ikke helt slik denne gangen. Det er gjørme noen steder, men ikke ille.
– Vi fortsetter litt til da, slik at vi kommer opp av skogen, foreslår jeg.
Storesøster klyver så lett som bare en elleveåring uten ryggsekk kan. Men hun vil ikke gå glipp av pausene likevel.
– Hvor lang har vi gått nå, da?
– 200. Dere kan få dobbelt.
Turpolitisk korrekt er det kanskje ikke, men til lange motbakker har vi sjokolade for hver hundrede høydemeter.
Rullsjokolade, som klassikerne melkerull og krokanrull eller nykommeren Dajm er som skapt til formålet.
Etter hvert kommer lillebror på åtte og brødreparet Snorre (10) og Hjalmar (7) etter for å innkassere velfortjent påfyll av sukker.
Vi er to familier på vestlandsferie, og det er ikke vanskelig å velge turmål når tindevegleder, Trango-bestiger og lokalpatriot Sigurd Nordeide-Felde i en Facebook-post utpeker Eggenipa i Gloppen til «verdas finaste fjell».
Riktig nok er det sammen med Alpamayo i Peru og Ama Dablam i Nepal, men de to andre er veldig langt unna, mens Eggenipa bare er en halvtimes biltur fra basen vår ved Jølstravatnet.
Ja, hvis veien er kjørbar for biler, da. Denne gangen blir det en langdryg tur gjennom Våtedalen, siden en flokk geiter har valgt å legge en rolig rusletur til E39.
Kommer du andre veien, er Eggenipa et landemerke. Med form som en slank seilbåt satt på hodet, speiler den seg i Breimsvatnet.
Fra Egge går bomveien som tar oss opp til parkeringsplassen rundt 500 meter overhavet.
Siden vi var her året før, har det kommet et nytt skilt: «Hjelp oss å realisere vår månelanding!»
Jøss. Det er planer om ny sti. Sherpatrapper og bærekraft. På eggenibba.no kan vi lese at det er merkbar slitasje på stien, eller råsa som det heter lokalt, med dagens årlige besøk 1500 besøkende på toppen.
Og det er ingen ting mot det som framtida kan bringe.
Over skogen bratner det til. For det meste kan du klyve lett, stein på stein, med et par ulike stivalg. Men så kommer det seksjoner regelrett klatring, der kjettinger er hengt ut for å holde seg fast i. For oss som har sansen for slikt, er dette skikkelig artig. Ikke vanskelig, men du må se hvor du plasserer hender og føtter.
Luftig, men ikke slik at du frykter å falle utfor et stup. Samtidig går det an å miste motet her, midtveis på vei mot toppen av Eggenipa. Det vet vi. Vi husker et ungt par fra året før. De hadde travet så sikkert forbi oss nede i skogen. Men her snudde de.
Kanskje tenkte de at dette bare var starten, at rundt neste hammer ventet den reneste frisoloeringen med kjettinger hengende i løse lufta.
Jeg prøver å late som kjettingene ikke er der, klyve slik de gjorde før i tida. Barna synes det er artigst å henge i kjettingen og sparke seg opp med strake bein. Ingen av oss har lyst på en trapp som eliminerer disse utfordringene.
Vi tenkte mer «hvor ille kan det være» om en tur som anbefales uten forbehold i den eminente boka Opptur Sogn og Fjordane og hvor det arrangeres motbakkeløp på sensommeren hvert år.
Eller som det heter på Visit Norway sine sider:
«Turen opp er enklare enn ein skulle tru».
Jeg prøver å late som kjettingene ikke er der, klyve slik de gjorde før i tida. Barna synes det er artigst å henge i kjettingen og sparke seg opp med strake bein.
Ingen av oss har lyst på en trapp som eliminerer disse utfordringene. Så la oss håpe at det ikke er planen med sherpastien. Eggenipa har noen steder hvor du absolutt ikke bør miste balansen.
Jeg vurderer å gi noen strenge beskjeder til de minste om hvor de ikke skal gå, men dropper det siden de trolig vil ta det som tips til hvor det kan være spennende å balansere.
Så flater det ut og det kan ikke være så langt igjen.
– Er det langt igjen nå?
– Ikke så veldig.
– Er toppen der oppe?
– Kanskje ikke akkurat der.
Når vi endelig ser det som må være toppen, rager den over oss og er skuffende langt unna. Men så viser det seg å være litt nærmere enn det ser ut. 10-åringen og 11-åringen får virkelig fart på seg, småbrødrene surrer litt bak, men snart er hele gjengen oppe på toppen.
Rock Stars of Norway kaller turoperatøren Hvitserk de mest kjente fjelltoppene i Norge.
I 2018 gikk 30.000 over Romsdalseggen, 50.000 over Besseggen og nesten 90.000 på Trolltunga.
«Fra toppen ser du bakover mot Gloppen i nord og framover mot Jølstravatnet. Horisonten mot sørvest er hvit. Her har du utsikt til store deler av Jostedalsbreen på langs. Vi vil vise gjestene våre hele rundturen og fortsetter framover eggen.»
I Gloppen håper de at Eggenipa skal bli deres stjerne. Eller som heter i brosjyren: «Vår drivkraft er at Eggenipa skal bli det mest kjente varemerket for Vestlandet.» Et delmål er 10.000 besøkende i året.
Ifølge et regnestykke basert på tall fra Innovasjon Norge, skal det gi 12 millioner kroner i inntekt lokalt.
Og hvorfor skulle ikke Eggenipa kunne ta steget fra lokal trimtopp til superstjerne?
Fra toppen ser du bakover mot Gloppen i nord og framover mot Jølstravatnet. Horisonten mot sørvest er hvit. Her har du utsikt til store deler av Jostedalsbreen på langs. Vi vil vise gjestene våre hele rundturen og fortsetter framover eggen.
Det er fritt og lettgått med mest ned og litt opp i starten. Så kommer en brattere nedstigning før en ny liten oppstigning. Det er nå det siger innover oss at dette er en lang tur, i alle fall for beina til sju-åtteåringer. Det er nok av steder å snuble, skli, surre ting til eller miste piffen.
De som bare skal ha en rask trimtur på Eggenibba går gjerne ned igjen samme vei de går opp. Tanken slår oss at vi kunne vært nede om vi hadde valgt den løsningen.
Men på den annen side: Da hadde vi ikke fått med oss Øvredalen.
Her kan vi balansere på broene over bekkene som kommer ned fra Trollebottsvatnet og undre oss over Gåsemyrstøylen, der husene ligger klemt inntil en gigantisk stein.
– Hva tror du kom først, steinen eller husene? er dagens kviss.
Etter et nettsøk kan vi fortelle at det var stølsdrift fram til 1940-tallet og at de siste av de opprinnelige husene ramlet sammen i orkanen i 1992.
De husene som står her nå, må barduneres fast til de store steinene.
Det er blitt langt på dag, for ikke å si kveld. Rundturen tar sin tid, og når vi i tillegg startet seint og kjørte i kø bak geitene gjennom Våtedalen, ligger det i kortene at det er langt over middagstid.
Bare yngstemann på sju har all verdens tid og drar i gang en steinkastkonkurranse, lykkelig uvitende om arbeidet som nå er i gang for godkjenning og finansiering av Nibberåsa, den nye stien på Eggenipa.
Det kan sikkert bli fantastisk. Eggenipa er allerede fantastisk.
Tar du turen nå, er du garantert å oppleve Gloppens Ama Dablam før alt blir annerledes.
Eggenipa 1338 moh.
Eggenipa kalles Eggjenibba på kartet. Vi bruker den første varianten her, siden det er i ferd med å bli innarbeidet i markedsføringen. Turen starter fra Øvredalen, som du når med bomveg fra Egge, omtrent tre kilometer sør for Byrkjelo. Til toppen er det omtrent 800 høydemeter stigning fordelt på 2,5 kilometer. Tid opp er oppgitt til 2,5 timer, mens rundturen via Heggheimsvatnet anslås 5-6 timer.
Eggenibberåsa AS er etablert av Breimsbygda idrettslag for å legge til rette for aktivitet og ruste opp stinettet rundt Eggenipa. Selskapet drives på dugnad uten mål om profitt.
Planene er en investering på 10 millioner kroner med flere byggetrinn, som blant annet skal gjøre Eggenipa til et turmål som tåler mye trafikk gjennom hele sommeren.
Gloppen kommune satser spesielt på vandring og stisykling. Nordfjord Stisenter på Vereide ved Sandane har bygget noe som ligner en miniutgave av Gullia i Trysil, og runden på 1,4 kilometer gruslagt sti med doseringer i nedoverbakkene er første del av en større satsing, som skal utvikles videre. Området har et rikt utvalg av naturlige stier, tilrettelagt av Nordfjord Grovsyklarlaug og proffene i Rekkje Stiutvikling.
Klatrefeltet Sageflåten ved Sandane er utviklet av entusiastene ved Nordfjord Folkehøgskole og har et godt utvalg bolteruter fra grad fire og oppover.
Trivselsskogen ved Sandane ble åpnet av statsminister Erna Solberg 17. juli. Det er et friluftsområde med en utsiktspunkter og andre steder å besøke, særlig med tanke på at barn og unge skal lære å bli glade i naturen.
