Hovden–Sloaros

Det er en relativt lang tur som du bør beregne 5 timer på i vanlig tempo. Det er for øvrig oppkjørte langrennsløyper inn til Krossloskaret (Sementskaret), vinterstid.

Sloaroshytta (1045 moh.) er en selvbetjent DNT-hytte som ligger ved Sloarosvannet. Vannet huser en god bestand av ørret og er med sine mange små viker og bukter et flott fiskevann.

Her kan du gå langs stranda og fiske med stang, enten med flue, sluk eller god, gammeldags mark og dupp.

Fangsten kan du ta med deg opp i hytta og tilberede der, eller du kan steke den ute ved vannkanten, fersk og fin.

Sloaroshytta 

Sloaroshytta ble oppført i 1966 og utbygd i 1993. Først og fremst har den vært mest brukt vinterstid som turmål langs kvistet løype fra Hovden.

Men mer og mer er den også blitt ei sommerhytte som flere vandrer til.

Noen har sågar tatt terrengsykkelen i skiheisen og syklet innover. Merk at i perioder er det ferdselsrestriksjoner fordi reinen kalver i området.

Fra 25. april til 31. mai er det ferdselsforbud i området ved Sloaros. Hytta er da stengt.

Hytta har 26 sengeplasser og administeres av DNT Sør. Har du hund med deg, er det eget hunderom i sikringsbua.

Har du DNT-nøkkelen, er hytta tilgjengelig for deg.

Rik natur og 100 år gamle sementtønner 

Når du har kommet deg av gårde innover fra toppen av Storenos forbi den røde løa ved Lundebuteigen, er det jevn stigning på god kjerrevei.

Kjerreveien går i utkanten av Vidmyr naturreservat, der en rekke fuglearter holder til. Her kan du observere trane, sotsnipe, vierspurv og snøspurv.

Du går så videre gjennom det kjente Krossloskaret. Her ligger restene av sementtønner som i 1918 skulle fraktes inn til gruvene ved Langvatnet. Men været satte en stopper for dette, og tønnene har blitt liggende der, nesten hundre år etter. Navnet Krosslo betyr veikryss, av kross, og krøttertråkk, av slo. Her var det nemlig to krøttertråkk som krysset hverandre i gamle dager.

Fra Krossloskaret på ca. 1200 moh. beveger du deg nedover i terrenget, og etter hvert går du inn i Hardingskaret. Dette var Hardingvegen, veien til Hardangervidda! Litt før Sloaros går løypa forbi Juvheddernuten.

Floraen i dette fyllittholdige området er uvanlig rik, likeså er det kalkholdig berggrunn i og rundt Sloarosvatnet og Langevatnet, noe som kan ha hatt en gunstig innvirkning på forholdene for den spreke stammen av fjellørret som finnes i disse vannene.

Langevassgruvene 

Når du er på Sloaros, bør du utforske nærområdene. Ta for eksempel en tur fra Sloaros til Langevassgruvene. Disse ligger i den nordvestre delen av Langevatn.

Dette vannet ligger omtrent 4 kilometer fra Sloaros. Du kan følge merket løype nordvestover til Den lange tjønni og gå vestover til du kommer til Langevatn.

I første halvdel av 1900-tallet ble det drevet omfattende gruvevirksomhet her. Det var molybden som ble tatt ut av fjellet, og det er fremdeles mange spor etter gruvedriften.

Det er godt ørretfiske også i Langevatn med samme fiskekort som for Sloarosvatnet. Fra Langevassgruvene går det en liten umerket sti på sørsiden av Storhedderhalsen fram til Storhedder.

Her står Skutesteinen, og i ura rett ovenfor ligger Storhedder, et stort hulrom i ura, som er litt spennende å krype inn i.

Videre til Hardangervidda 

De sprekeste og tøffeste nøyer seg ikke med å gå Hovden–Sloaros, men tar videre til Holmevasshytta og går helt til Haukeliseter på Hardangervidda. Dette er vinterkvistet rute, men også på sommerstid kan du gå her, og strekningen er delvis merket. Denne turen er nok likevel for de mest fjellvante og lokalkjente.

Den vinterkvistede løypa følger stort sett sommerløypa helt inn til Hardingskaret. Herfra går den kvistede løypa nedover dalen i en utforkjøring ned til og over Langevatnet og så over Sloarosvatnet til Sloaroshytta. Går du vinterstid mellom Sloaros og Haukeliseter, bør du være oppmerksom på at Holmevasshytta ofte kan være helt nedsnødd, og at du må grave seg fram til inngangsdøra som ligger på langveggsiden som vender mot Holmevatnet.

Alternativ overnatting før og etter Sloaroshytta er naturligvis Haukeliseter, men også Bjåen Fjellstove nærmere Hovden.

Bjåen Fjellstove har mottatt mye heder og ære, og gjestene kommer stadig tilbake til et sted med tradisjonsrike hus og rom og ikke minst kvalitetsmat.

Haukeliseter er vel kjent blant ihuga fjellfolk i Sør-Norge som et sted der fjellfolk møtes. Blant annet å feire nyttårsaften her er svært populært.