Hornelen er den høyeste sjøklippen i Norge. Den er lett å få øye på, svart og markant som den ruver over fjorden. Hornelen er høyere enn noen annen klippe i hele Nord-Europa.
Med sine 850 meter over havet er Hornelen mye høyere Preikestolen (604 moh), men den er ikke like berømt.
Bremangers landemerke har også vært som et sted der heksene samlet seg på Jonsok, etter gammel folketro. Ifølge Snorre-sagaen skal Olav Tryggvason skal ha klatret opp bratthenget i sin tid.
I diktet Svarte Neter skriver Jakob Sande:
Djevlesvart, vill som ein trollkatedral,
sundriven, morkna og grå.
Havet marmar med sukk og skval,
hyler åt Satan ein kald koral,
når nordvesten bryter på.
Historisk tuter ingen båter når de glir forbi. Hurtigruta kjører inn på baksiden.
– Hornelen heller litt ned mot sjøen, folk fryktet at den ville bikke overende. Det sier litt om respekten man har hatt for fjellet, sier Sigurd Felde.
Det er med en viss ærbødighet vi nærmer oss et fjell som vi har tenkt på en stund. Men marginene er ikke helt på vår side. Yr melder tre gule varseltrekanter samtidig.
Det er høst.
Det har vært høst siden juni, ifølge dama på matbutikken.
Men det går alltids an å gå og se hvor langt vi kommer?
Vi er et taulag uten tau.
– Hadde værforholdene på Bremangerlandet vært annerledes, hadde området vært blant de fineste områdene for klippeklatring i hele Europa. Kjenn på den steinen, sier Sigurd Felde.
Han er en av dem som har vært i mot et Via Ferrata-anlegg på Hornelen.
Ikke fordi han er imot Via Ferrata overalt. Han har faktisk tatt til orde for at det kan være en god løsning enkelte steder. Felde har bakgrunn som fjellklatrer og er sertifisert tindevegleder (IFMGA). Det han bekymrer seg mest for med Via Ferrata Hornelen er hvor traseen er planlagt.
– Vi er ved kysten. Dette fjellet er notorisk utsatt for tåke. Det er konstant god tilgang til vind. Norges mest vindfulle plass, Kråkenes Fyr, ligger ikke langt unna. Ruta er sørøstvendt. Hvor kommer den rådende vindretningen i Norge fra? Jo, den kommer fra sørvest. Det er ikke kult å klatre når det er vått. Nedkjøling, stress, kommunikasjonsproblemer, ramser Felde opp.
Ifølge prosjektbeskrivelsen er «Via Ferrata-anlegg er ein tryggare aktivitet enn tradisjonell fjellklatring og intensjonen er å gi flere tilgang og legge til rette for økt friluftsliv i området».
Men det har vært en del redningsaksjoner knyttet til Via Ferrata. Gjengangerne er klemskader, vridningsskader, fallskader.
– Sammenlignet med klatring er det lettere å vikle beina inn i en vaier eller fottrinn. Det som er grunnen til at man befinner seg der, er det som også feller deg, selv om du har sikringsutstyr. Sikringsutstyret bremser fallet, men ikke faren for å vikle beina inn. Det er det vi ofte ser. Og at folk blir for slitne, utmattet og kommer seg ikke videre, sier Felde.
Gjennom Norske alpine redningsgrupper (NAR) har han vært med og hentet folk ned fra blant annet Via Ferrata Loen, lengre inn i fjorden. Der har de en gondol, som gir en annen tilkomst og retur.
På Hornelen: Om helikopteret kan fly ved en redningsaksjon hit, anslår han at det i beste fall vil ta to-tre timer til de er ved den som er skadd. Om helikopter ikke kan fly på grunn av vær, vil det ta 6-10 timer alt ettersom hvor personen er. For de som skal gå Via Ferrata Hornelen helt til topps, vil returen bli en sju kilometer lang fjelltur.
Så var det den vinden. Fjellførere med bratt terreng som arbeidsplass opererer med en grense på 8-10 sekundmeter vind før de kaster inn hånkledet.
«Det er ingen problemer å komme inn med helikopter her hvis det er fint vær. Her er det ikke fint vær.»
I Bremanger er det kommunen som eier prosjektet, som er forankret i Reiselivsplanen for Sogn og Fjordane. Hovedmålene er å øke gjestedøgn, verdiskaping og bærekraftig reiseliv. Gi turistene «a reason to go».
– Det kommer fra aktører som ikke skjønner hva det er og som ser faren med det, sier Felde.
Bremanger kommune ble nylig løslatt fra Robek-lista, etter noen dårlige investeringer på 2000-tallet, også kjent som Terra-skandalen. Ni millioner kroner er avsatt til Via Ferrata-prosjektet. Kommunens eiendomsselskap står som byggherre og vil drifte anlegget og kraftinntekter er med på å gjøre det mulig. Anlegget ikke vil belaste kommuneøkonomien.
Bremanger-ordfører Ann-Kristin Førde (Ap) ønsker seg mer folk. Flere som vil besøke og oppdage turmulighetene i området.
Naturen i seg selv er flott. Men den trekker i seg selv ikke nok turister til å nå målsettinger om arbeidsplasser og utvikling.
Ordføreren forstår ikke motstanden som Via Ferrata-planene har ført med seg.
– Jeg ser ikke at en Via Ferrata skal ødelegge noe mer enn en vanlig tursti. At det skaper noe større inngripen. Jammen skal du da gå hardt ut. De boltene kan du skru ut igjen om 30 år om det ikke skulle være noen interesse. Da ser jeg større problem med vindturbinene.
– Når de som jobber med fjellredning bekymrer seg for plasseringen i forhold til vær og bratthet, er da risikovurderingene da godt nok gjennomført?
– Vi håper jo at ulykker ikke vil skje. Det vil bli en rundløype med mulighet for å avslutte turen hvis været tilsier det eller at man ønsker å snu. De som har ansvaret for å bygge dette har mye bedre peiling på dette enn oss og de har fått oppdrag med å gjøre dette på en skikkelig måte, understreker Førde.
Redningsbasen i Florø beskriver det fra sin side som «standard fjellredning».
En oppsprukken fjellhammer på Hornelen har blitt sprengt vekk for å trygge området.
Klimaprognosene er midlertidig tydelige på at det må forventes mer nedbør i området.
– Vi kan ikke støtte eller fraråde Via Ferrata. Uvær, tåke og slikt som vi ikke kan råde over vil gi utfordringer, sier redningsinspektør Børge Galta ved Hovedredningssentralen på Sola.
LES OGSÅ: Overnatting i Bremanger – sov i en pod
Tindevegleder Sigurd Felde har blitt møtt med at han har elitistiske holdninger. Men han klarer ikke å la være å engasjere seg for Hornelen.
– Det er vi som blir opplevd som bakstreversk, som ikke vil ha utvikling. Som er Satan. Det er ikke lett, det der. Det hadde nok vært lettere for meg å være herfra og dermed være kritisk. Jeg har fått mange telefoner fra lokale som er i harnisk. Kommunens innbyggere er nok delt, noen har resignert. Folk er stolte av fjellet, utseendemessig. Men bruksmessig, tja, sier han og lar den henge.
Via Ferrata-kritikere har lurt på om det haster med Via Ferrata før Hornelen blir nasjonalpark og fredning av Hornelen. Verneprosesserer en byråkratisk, lang prosess som tar flere år. En framtidig Hornelen nasjonalpark vil ikke gå på bekostning av Via Ferrata-visjonen, fordi planene om dette lå inne i kommunens reguleringsplan fra 2015 og var kjent på forhånd, bekrefter Statsforvalteren i Vestland.
Høsten 2022 stoppet Statsforvalteren via ferrata-prosjektet for en stund, på grunn av at prosjektet var i ferd med å utvide handlingsområdet med toalett og gjerde på toppen. Det var ikke lov.
En nasjonalpark på Hornelen vil bli Norges vestligste, minste og muligens bratteste nasjonalpark.
Det er oppe ved toppunktet av fjellet som er mest aktuelt, som supplerende vern. Kanskje skru det sammen med landskapsvernområde, som ofte er løsningen i kulturlandskap.
– Jeg håper på en kinderegg-effekt. Jeg klarer ikke å forstå at folk skal være så negative. Ikke er Via Ferrata til hinder for de som vil gå normalruta. Det er bare et pluss, et tillegg. Det bør ikke være noen interessekonflikt, mener Bremanger-ordføreren.
– Et spill om interesser
Magnar Forbord, forskningsleder ved Ruralis, har jobbet mye med turisme i distriktene, blant annet gjennom forskningsprosjektet BioTour, om bærekraftig naturbasert reiseliv.
– Via Ferrata er en akseptert vei å gå om den utformes riktig og legges på de rette plassene. Problemene oppstår om det blir mange av dem, for mye tråkk og man mister kontroll. Slik er det med all naturbasert turisme og et dilemma med all arealbruk, sier han.
– Har du inntrykk av at respekten for fjellet i seg selv er truet med måten det tilrettelegges på?
– Nei, ikke nødvendigvis. Men det spørs hvem du spør. Sherpaer har de siste 10-15 årene tilrettelagt mange partier av eksisterende stier i flere fjellområder, som ved Besseggen. En kan ikke si at det har redusert respekten for fjellet, i og med at det her har vært gangtrafikk tidligere og tilretteleggingen bidrar til mindre ødeleggelse av natur utenom stiene. Men igjen er det et spørsmål om mengden av tilrettelegging. I nasjonalparkene er det jo strenge regler. I fjellområder utenom nasjonalparkene er det kommunens arealplan som gjelder, men den har jo vært gjenstand for høringer og må forholde seg til nasjonale lover som friluftsloven, fjelloven og naturmangfoldsloven, understreker Forbord.
På regionalt nivå har Statsforvalteren en overordnet myndighet.
– Saken om Via Ferrata i Hornelen er et godt eksempel på interesse-spill knyttet til tilrettelegging av natur. Det ideelle er jo om både natur, økonomi og sosiale interesser ivaretas. Det finnes ingen fullkommen måte å gjøre det på. Det beste vi har i et samfunn som det norske er demokratiske prosesser hvor både kommersielle interesser, sivilsamfunn og myndigheter får komme til uttrykk. Her er informasjon om ulike sider av saken viktig. Dette gjelder ikke bare Via Ferrata, men all type utbygging og tilrettelegging i naturområder, sier han og fortsetter:
– Når det gjelder Via Ferrata i Hornelen ser jeg i utgangspunktet ikke det skadelige med det. Men hvis en skulle beslutte å etablere en slik attraksjon er det særdeles viktig hvordan den blir utformet, trasé og ikke minst hvordan en regulerer trafikk til og fra. Det er også viktig å regulere antallet slike anlegg, men dette må helst gjøres på regionalt nivå. Det vil være stor forskjell på om det etableres 20 og 2000 Via Ferrata-anlegg i Norge.
Hva er Via Ferrata?
• Via Ferrata stammer fra Italia og Dolomittene hvor de ble etablert for å bedre infantelleriets fremkommelighet i fjellet under 1. verdenskrig. I dag brukes de til rekreasjon og som turmål. Noen steder er de fjernet.
• I Tyskland kalles det Klettersteig. Stålkabler, bøyler, stiger og broer installeres på en klatrerute og gjør det mulig å klatre i fjellet uten tau og kiler.
• Norske Via Ferrata-løyper er stort sett etablert av reiselivsaktører og ingen organisert friluftsaktivitet eller sport, selv om en del anlegg har fått støtte til utvikling gjennom spillemidler. Via Ferrata er ikke en del av Norsk Klatreforbund.
• Det finnes en internasjonal graderingsskala for Via Ferrata, fra A til E, der A er lettest.
• En del via Ferrata-ruter har en nedre aldersgrense. Det er en fordel å ikke ha problemer med høyde og hjerte, og du må gjerne ha en viss toleranse for høyde og luftige partier.
• For nybegynnere anbefales det å benytte guide. Noen steder er det kun lov å benytte anlegget med guide.
Når det gjelder trender innen naturbasert reiseliv, synes han at de 20 siste årene bærer preg av mange oppfinnsomme måter å legge til rette på.
– Mye av den naturbaserte turismen i dag handler om infrastruktur og installasjoner i tillegg til guiding og informasjon. Som skulpturparker og tretopphytter. Slik sett er det fascinerende å observere at naturen har blitt «artificial», og det har blitt ganske mye av det. Når det gjelder den videre utviklingen kan derfor nøkternhet være et stikkord. Det er fristende for en distriktskommune som kanskje har utfordringer med å øke inntjeningen, i egen regi eller gjennom lokalt næringsliv.
– Stemmer det fortsatt at turister vil oppleve naturen?
– Ja, undersøkelsene våre i Ruralis viser det. Kommer du til Beitostølen i dag, møter du jo et kompleks av hytter. Likevel er det mer ekstremt i Alpene. Fortsatt har vi mye urørte områder i Norge, men vi begynner en del steder å nå en grense hvor en bør vurdere å redusere eller endre tilretteleggingen. Det kan være bra både for folk og fauna. Det er foreslått å avvikle muligheten til å sykle inn til Rondvassbu av hensyn til villreinen. Men det er fortsatt mulig å bruke beina. Jeg tror publikum vil godta slike restriksjoner hvis de får god informasjon. Dette er tema som vil være på dagsorden i lang tid framover, sier Ruralis-forskeren.
Selv kjørte han forbi Hornelen i fjor sommer. Det ble ikke tid til å ta turen opp, selv om det fristet.
– Det går an å gjøre naturinngrep på en god måte og en dårlig måte. For å gjøre det på en god måte trengs det å settes opp noen kriterier og at ulike parter får uttale seg og komme med forslag. Besøksforvaltning er et stikkord. Kanskje er det bra at en offentlig etat som kommunen står bak og tar rollen som prosessleder? Turistkommunen Trysil kan være et godt eksempel hvor en har fått til et godt grunneiersamarbeid og sykkelstier som er godt tilrettelagt i landskapet, sier han.
Tilrettelegging for turister pågår langs store naturattraksjoner. Vøringsfossen i Hardanger har fått en ny utsiktsbro, en direkte konsekvens av internasjonale turister som vil betrakte fossen.
Mellom Skei og Sogndal inn mot Bøyabreen og Fjærland skal det bygges en spiraltunnel opp til 1400 meter.
Her er tanken å bygge en vei heller enn gondol. Da kan de fortsette å bygge etter hvert som breen smelter.
– Dette er framtida, om vi ikke gjør noe med det, sier Felde.
Norsk Boltefond er entreprenørene som fikk oppdraget med å etablere Via Ferrata Hornelen. Daglig leder Runar Carlsen vil ikke uttale seg til utemagasinet.no på grunn av det han mener er utidig kritikk og manglende forståelse i en god del saker om Via Ferrata. Heller ikke om han får tilsendt spørsmål på forhånd.
– Du skal få en kommentar og det er ingen kommentar, sier Carlsen.
Ifølge prosjektbeskrivelsene vil Via Ferrata Hornelen omfatte tilrettelegging i veggen med bolter, bøyler og vaier over en gitt strekke.
Det er tenkt to ruter, en rundløype og en som vil gå helt opp. Det har vært snakk om gapahuk og toaletter underveis, uten at vi får det endelig bekreftet.
Returen fra Via Ferrata vil bli den normal fjellstien fra Hornelen og ned til Hornskor, omtrent sju kilometers gange på merket fjellsti.
For kartlegging av lokalklimaet i området har det vært kontakt med lokale fastboende som har brukt området mye til tur og jakt.
Ifølge lokale kilder ligger området i le for vind fra nord og nordvest. Når det er meldt sønnavind på Bremangerlandet, får de vinden inn fra øst mot vest.
Vinden fra øst er den som tar hardest i området, men visstnok en sjelden vindretning i området. Når det det blåser godt nede på fjorden, kan det ofte være helt vindstille ved foten av fjellet ved Hornelneset.
«Høgsesongen vil hovudsakeleg vere i sommarmånadene (juni-august). Dersom ein skulle få 7000 besøkande berre fordelt på desse tre månadane (92 dagar) ville det gje ein gjennomsnittleg døgntrafikk på ca. 76 personar. Då gjennomsnittleg døgntrafikk framleis vil vere <200, vil strekningsrisikoen også vere akseptabel (grøn) for høgsesongen.»
Unik geologi
Hornelen er kringsatt av konglomerater. Hele Svelgen-systemet, som geologene kaller det, kjennetegnes av slik type stein. Vi ser over mot fjellhyllene ved Ålfoten. Som utglidde kommodeskuffer står de igjen som et tegn på fjellkjeder som har kollapset av sin egen vekt.
Vi må til Kina for å finne noe tilsvarende. Det er spesielt å vandre på berggrunn som sporer 400 millioner år tilbake. En fjellkjede som en gang antakelig var like høy som Himalaya.
Felde spør:
– Hva skal vi si til de som kommer etter oss? Skal vi ta fra dem den magien det er å være i fjellet slik det har vært i tusenvis av år? Er det utenlandske turister vi vil tilrettelegge for? Sitter du i Tyskland og ser på værmeldingen for Bremanger er det ikke sikkert at de kommer. Kommer de, så er det ikke Via Ferrata de er ute etter. Det er naturen slik som den er, sier Felde.
I moderne eventyr kan fjell være både tregt og kjedelig.
Hornelen er ikke et slikt fjell.
Idet stien runder rundt en kant, står sørvesten rett i mot oss, som en vegg.
Så uregjerlig at vi må trekke oss ned igjen og få på en ekstra jakke før vi kan fortsette videre.
Sigurd sier det vi alle tenker:
– Jeg hadde ikke gått her nå om det ikke var for dere.
Vi kommer oss helt til toppen av Hornelen. Vi finner le, iallfall for en liten stund. Vi har storslagent utsyn over Sunnfjord og de små, tette bosetningene innerst i fjordarmene.
På vei opp så vi både en hjort og et stort rypekull.
Nå ser vi en-to-tre-fire-fem-seks-sju-åtte blåner, på en dag vi tvilte på om vi i hele tatt ville få sikt.
– De skal jobbe seg ovenfra og ned, forklarer Sigurd og leder an mot kanten der Via Ferrata-ruta skal gå.
– Jeg holder deg i sekken, så kan du lene deg litt fram, sier Sigurd.
Det er brutalt å se ned. Tindeveglederen lener seg også litt fram.
– Det var en større voldtekt enn jeg hadde trodd, sier han.
Vi bør skynde oss tilbake før været øker i styrke. Vinden herjer, men er verken sur eller streng. Kanskje er det klærne våre som gjør det mulig å holde det gående. Hvis det finnes sju slag regn (styrt, hølj, stri, pøs, sildre, dusk, yr), er sildrende den mest presise beskrivelsen. Vindkulene tvinger oss ut i ett og annet støttesteg, vi blåser overende.
– Når du blåser overende er det 22-23 meter i sekundet, roper Felde under hetta.
Via Ferrata Hornelen planlegges å åpne sommeren 2023.
Ordføreren har ingen ambisjoner om å prøve den selv når den står klar.
– Jeg, nei, sier hun og ler.
– Men men selv om det ikke er noe for meg, kan jeg kan ikke forstå at noen mener at en Via Ferrata er noe større inngrep i naturen enn en vanlig tursti. Arbeidet med Via Ferrata vil bli bedre for alle. Det vil bli bedre parkeringsmuligheter for de som vil gå til Hornelen, med sanitæranlegg og parkering, legger hun til.
Felde tror det er for masse vær til at det kommer til å eksplodere av turister og bli et problem med massetrafikk til Hornelen. Eller masetrafikk, som noen ynder å kalle det.
– Det er synet på naturen jeg synes er mest trist. Fordi det er en uutnytta ressurs, tenker man at man kan gjøre som man vil. Faktum er at de som velger å flytte hit gjør det fordi det er god tilgjengelighet til naturen slik den er. Nå bryter vi ned fjellet til et nivå med å tilføre fjellet et tivoli-anlegg. Det skaper ikke arbeidsplasser, kanskje litt sesongarbeid i 2-3 måneder. En attraksjon som ingen har bedt om. Det er en veldig tungvint måte å lage tivoli på, sier Felde.
Hva er en sjøklippe?
• En klippe defineres som stein eller fjell som har en vertikal eller nesten vertikal formasjon. Vanlig ved kysten eller fjellområder eller langs elver.
• Klipper består av ofte av sandstein, kalkstein og dolomitt. Granitt og basalt (vulkansk bergart) former også ofte klipper.
