– Sjekk der borte! Det koker!
Plutselig begynner det å boble rett foran kajakken vår også.
Vi er i hundre. Etter bare en time på vannet, har vi mistet tellingen på hvor mange fisk vi har fått. Og nå kan vi bare hive snøret ut i storhavet, og håve inn makrell. For en utrolig start på dagen!
Jeg var egentlig litt skeptisk til hele turen etter å ha hørt skrekkhistorier om hvor store bølger man kunne få her ute. Bulandet er tross alt nabobygda til bygda med det karakteristiske navnet Værlandet. Men til slutt hadde vi blitt fem stykker som dro ut for å ta tre dager i kajakken – en tradisjon vi begynte med for noen år siden.
Denne gangen hadde vi altså endt opp med Bulandet. Norges svar på Venezia. Med etter sigende 366 småøyer, holmer og skjær, med trange sund og idylliske viker, skulle det være perfekt for å loffe rundt i kajakk. Planen er enkel: Den geniale kombinasjonen av å padle, fiske og telte på Bulandet.
Bulandet het tidligere Bue, men etter at postmannen hadde surret litt for mange ganger med å sende posten til Bud i Trøndelag, skiftet det navn til Bulandet. Øya ligger helt vest i havet i Askvoll kommune i Sunnfjord, og her vokser folketallet i motsetning til mange andre småsteder.
De rundt 270 fastboende innbyggerne er fordelt på 15 av de mange øyene. Veien Nordsjøporten knytter sammen øyene med seks store bruer, og det går vei nesten helt ut til den ytterste øya. Men skal du ut på noen av de mindre øyene, eller til den ytterst bebodde øya Sandøy, må du fortsatt bruke sjøveien.
Sjøveien er planen vår. Etter å ha hamstret kart, sluker og annet nødvendig fiskeutstyr på sportsbutikken, er vi snart om bord på ferga over til Værlandet.
Fra båtdekket blir vi stående å nyte synet som kommer sakte mot oss. Den lille øya med landemerket Alden, også kalt Norske Hesten (480 moh.), strekker seg stolt i været og virker enorm, og de andre øyene er små i forhold. Og været letter. Foran oss sprekker skyene opp, himmelen blir blå, og vannet blikkstille.
Når vi kjører i land på den andre siden er vi endelig klar for å pakke kajakken. Vi priser oss lykkelig for at det faktisk er kajakktur vi skal på når vi ser lasset med bagasje. Alle benytter seg av muligheten til å pakke med oss akkurat det vil, uten tanke på hverken bæreegenskaper til pakksekkene (dårlig) eller mengde av mat og annet (mye). Her er ingenting utelatt; Kubbspill er med, slakk line, og til og med klatresko for eventuelle tilfeldige buldresteiner underveis. Vi bestemmer oss for å padle nordover, rundt Værøyna og videre utover mot Bulandet.
Førsteinntrykket av området er nok til å få oss til å være stille. Det eneste vi hører er lyden av årene som treffer vannoverflaten blandet med måkeskrik, og vi lar det synke inn. En liten stund. Det tar ikke lang tid før de to ivrigste er ute med fiskestang. Her må det jo være fisk! Og snart biter den første middagsmaten på kroken. Vi fisker litt til, padler videre, og fisker mer.
Etter noen timer i kajakk får beina lyst til å røre på seg, og vi legger til på den nærmeste øya, Litt seinere befinner vi oss på en øytopp, den høyeste toppen som kan karakteriseres som en haug. Melværånen, hele 52 meter over havet. På toppen har vi utsikt ut over alle småøyene, og vi prøver å se oss ut en bra rute vi kan padle med kajakken videre.
Vi finner fort ut at det er bedre med kart, og kravler oss nedover lia med en blanding av sjøbein og blåbærmunn. Kajakken begynner å føles som hjemme, og vi hopper oppi og glir ut fra øya.
Vi kommer ikke særlig langt den første dagen. Etter å ha padlet et kvarter til, er det ut med stanga på ny.
Og sånn padler vi oss sikksakk bortover. Småskjær blir brukt til å surfe på bølgene som oppstår, og vi leker oss av gårde rundt øyene. Når kvelden kommer, er det bare å finne seg den beste øya, og slå leir.
– Nei! Hvor er stanga?
– Stanga?
– Til lavvoen!
– Ehh, tok ikke du den?
Midtstanga til lavvoen ligger i bilen på Værlandet. Vi prøver ulike varianter med staur og «halv lavvo». Men det er håpløst.
– Jeg kan jogge og hente den, jeg.
Vi ser dumt på Torger Åge, men så innser vi at vi faktisk ikke er så langt unna. Vi har tross alt padlet rundt øya og er inne i en vik ikke så langt fra kaia. Flaks. Torger Åge setter av gårde,
En halvtime etter er han tilbake, og har til og med fått haik med en bilist da han kom til veien. Og vi som følte at vi var langt fra sivilisasjonen.
Jeg våkner med et gisp. Sola steiker på lavvoduken, og soveposen klistrer seg til kroppen. Jeg kommer meg ut, og legger meg i gresset og venter på at de andre skal våkne. Feil. Kristin står allerede ved vannkanten – og fisker.
– Vi må jo sikre frokosten!
Rundt oss er havet blikk stille. Sjølukta trenger inn i nesa, og jeg kjenner energien jeg får av bare å være på tur komme snikende. Bak oss, inne ved fastlandet, kan vi se værskillet, et grått belte som henger tungt over land. Her ute er det ingen tegn til hverken regn eller skyer, og vi kommer ikke over at vi er så heldige med været. Jeg har jo egentlig bare ventet på at de store bølgene skal komme og velte meg ut av kajakken. Så feil kan man ta, og så flaks med forholdene kan man ha.
Vi har padlet mellomholmer og skjær, viker og sund, og nå glir vi stille innover mot brygga vi har sett oss ut. Eller, stille og stille.
– Noen som har lyst på is?
Det blir betraktelig mer styr når vi innser at brygga har butikk. Nikkjøyna heter plassen, og det er å betrakte som sentrum. Når du først har kommet deg ut til de små øyene på Bulandet, finner du flere koselige brygger du kan legge til, som også gir god beskyttelse for dårlig vær. Her drives det fiskemottak og røykeri, og det er en liten gjestebrygge med toalett og strøm. Den benytter vi oss av og strekker på beina.
LES OGSÅ: Hengekøyetur i Sunnfjord
«Noen øyer ligger tett inntil hverandre, og lager smale sund vi kan padle gjennom. Noen ganger sier det stopp, kajakken blir for stor og vi må rygge ut igjen. Vi føler oss nesten som på ekspedisjon.»
Etterpå er det ikke mange timene vi padler før sulten gjør seg gjeldene igjen. Alle fiskestoppene gjør at vi ikke kommer særlig langt, heller. Vi padler videre med utkikk etter en passende lunsj-øy. Noe av det fascinerende ved Bulandet er de mange øyene og småsundene. Alle er oppbygd av konglomerat, som inneholder mange forskjellige steinsorter og farger. Noen øyer ligger tett inntil hverandre, og lager smale sund vi kan padle gjennom. Noen ganger sier det stopp, kajakken blir for stor og vi må rygge ut igjen. Vi føler oss nesten som på ekspedisjon.
– Jeg er egentlig litt dårlig, jeg. Tror jeg må padle mot land og få noe å feste blikket på.
Askild ser grønn ut. Selv ekspedisjonsfarere må stoppe innimellom. Vi har padlet helt ut forbi den ytterste øya, så langt vest vi kan komme. Videre utover er det bare hav så langt øyet kan se. Dønningene er også blitt store, og vi forsvinner ned i bølgedaler med jevne mellomrom, slik at vi ikke ser hverandre. Om dette er de store bølgene det er snakk om her ute, er det jo bare gøy, tenker jeg fornøyd. Men jeg har mistanke om at det kan bli rimelig værhardt om det blåser opp. Foreløpig ser det trygt ut. Vi bestemmer oss for å padle til nærmeste øy og få fast grunn under føttene. Med utsikt til storhavet nyter vi lunsjen, med lyden av bølgene som slår mot øya.
Et par timer seinere er vi på vei tilbake gjennon nye kriker og kroker av Bulandet.
– Hvor blei det av Torger-Åge?
Plutselig ser vi han, padlende mellom to øyer som ser ut som de har tak seg i mellom.
– Så utrolig kult!
Bølgene skyver oss framover, og vi blir dyttet gjennom den trange passasjen.
Dagen har gått fort og vi finner en vik å slå leir i. Vi har etter hvert blitt god til å finne den perfekte øy for camping, men denne gangen må vi se oss om etter en ny ganske fort. Myggen er enorm, og vi rekker så vidt å stoppe kajakken på sanden før den angriper. Den ellers så koselige øya får være i fred for oss, og vi padler videre. Vi finner til slutt en perfekt øy, og nyter middag i solnedgangen.
Dagen etter er det sjarmøretappen igjen. Med sjarmørværet. Vi har padlet fra Værlandet rundt Bulandet, og litt på kryss og tvers midt i. Nå skal vi rundt på sørsiden av Værlandet. Jo nærmere startpunktet vi kommer, jo mørkere blir det rundt oss. Etter hvert er vi nødt til å finne fram regntøyet, og det høljer ned. Heldigvis er vi tørre og varme der vi sitter i kajakken, og vi har det egentlig ganske fint. Vi har tross alt hatt fantastisk vær og variert padling hele veien.
Og nå begynner det å koke foran oss igjen.
Middagen er reddet.
Bulandet
Bulandet er den vestligste øygruppa og fiskeværet i Norge, og består av over 360 småøyer. Ligger i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane.
Reise: Det går ferge fra Askvoll til Værlandet. Derfra er det vei og bruer helt ut til Bulandet. Nordsjøporten er på til sammen 6 nye bruer, en flott kjøretur på ca. fem kilometer, men ta heller sykkelen. Kommer du fra Bergen går det ekspressbåter to ganger daglig til Bulandet. Fra Oslo kan du ta buss til Førde, videre til Askvoll.
Overnatting: Bulandsferie er den største overnattingsbedriften på Bulandet, og her kan du leie både hytter og rorbu. Sjekk www.bulandsferie.no, www.fjordkysten.no. Det er også flere som leier ut små hytter og hus på øyene. På hjemmesidene til Bulandet og Værlandet Grendalag finner du oversikt over alle utleiehytter
Havpadling: Vind og forhold avgjør hvor langt du får padlet, men har du fine forhold er det ikke så langt om du tar strake veien helt til den ytterste øya. Men på Bulandet er litt av det spennende å padle mellom øyer og smale kanaler – ta det som en oppdagelsesferd. Det kan (faktisk) bli store bølger, og er du nybegynner bør du ta et kurs før du legger av gårde. Da lærer du sikkerhetsrutiner og livsviktig sjøredning. Njord Kajakk leier ut kajakker i Askvoll og tilbyr kajakkurs på Bulandet. Her kan du også leie guide til padleturen.
Aktiviteter: Bulandsferie har uteie av kajakk, sykkel og båt. Sykkel kan du også leie på MX Sport i Askvoll, på Værlandet Gjestehamn, eller på dagligvarebutikkene Joker Værlandet og Joker Bulandet. Vil du strekke på beina kan du ta turen opp på Halsøyhågen og få deg et overblikk over øyene, eller besøke Bulandet Temapark med utstillinger fra Bulandet før og nå. Øyhopping mellom Bulandet, Værlandet og Solund er også populært.
