Turguide til Rondeslottet

Ønsker du å korte ned distansen inn til Rondvassbu, kan du kjøretil Spranget hvor det ligger en stor parkeringsplass ved grensatil nasjonalparken. Det er ofte et yrende liv her i de travleste sommerukene, for mange starter fotturene i Rondane fra Spranget.

Hvis du ønsker å sykle, kan det være et alternativ å kjøre til Spranget og sykle inn til Rondvassbu. Uansett om du velger apostlenes hester eller sykkel, vil du få en opplevelsesrik tur.

Under turen innover mot Rondslottet har du flott utsikt vestover mot Formokampen ved Høvringen og Jotunheimen, med Glittertinds om blikkfang.

Dessuten higer Smiubelgen og Steet på vestsidenav Rondvatnet mot himmelen, mens Vinjeronden, Rondslottet og Storronden dominerer på østsiden.

Fra Rondvassbu tar du fatt på en bratt stigning rett bak hytta. Etter en stund kommer du til et stidele. Den ene stien går til Storronden og den andre til Rondslottet. Ved innfallsporten til Rondholet erdet et nydelig parti med en liten bekk og frodig, irrgrønn mose. 

Her er det for øvrig en teltplass med utsyn mot områdene vest for Rondvatnet. Turen innover Rondholet er lett til du kommer til bratt stigning oppover ura til bandet mellom Storronden (2138 moh.)og Vinjeronden.

På bandet er det fin utsikt ned i Storbotnen og Rondholet. Fra bandet må du gyve løs på en lang bratt skråning i stein og ur til toppen på Vinjeronden, hvor du blir belønnet med nydelig utsikt til Storronden og Rondslottet. 

Fra Vinjeronden vandrer du litt nedover før du igjen gyver løs på en bratt skråning. DNT-merkingen er god, men du må konsentrere deg om veivalg. I dårlig vær er det nok mest fornuftig for folk som ikke er fjellvante, å snu på Vinjeronden.

Det gjelder å ta seg forsiktig fram. Rondslottet har et brutalt og ødslig landskap med voldsomme ansamlinger av ur og skiferheller. Flere steder langs DNT-stien ligger det flotte hellelag som er så typisk for Rondane. Vissheten om at fjellet styrter ned i mektige botner, gjør at du må vite at de retningsvalgene du tar, er riktige. Du føler deg liten blant de mørke fjellveggene.

Det er trolsk ut mot Styggebotnen og Storbotnen. 

Vel oppe på toppen av Rondslottet er det en gedigen utsikt i alle retninger. Nord for Langglupdalen ligger Digerronden (2015 moh.), Østre Midtronden (2042 moh.), Vestre Midtronden (2060 moh.)og Høgronden (2114 moh.).

I vest ser du tindene Veslesmeden(2015 moh.), Storsmeden (2016 moh.) og Trolltinden (2018 moh.). Langt i det fjerne har du de østligste delene av Jotunheimen og Gausdal Vestfjell. I nord ligger den mektige Snøhetta (2286 moh.) på Dovrefjell.

Selve partiet på toppen av Rondslottet er flatt. På solrike dager kan det være mange mennesker samlet rundt toppvarden. For at du skal få et inntrykk av det ville Rondslottet, anbefales en tur nedover nordvestryggen. Det er et mektig skue ut nordveggen, Rondanes høyeste stup, som stuper 700 meter rett ned i et botntjern.

Aasmund Olavsson Vinje og Edvard Grieg

Aasmund Olavsson Vinje var inspirert av Rondane, og Vinjeronden er oppkalt etter dikteren. Toppen har for øvrig skiftet navn en rekke ganger. I en periode ble den kalt Slottets fløy, og overgangen mellom Vinjeronden til Rondslottet har hatt det ærerike navnet Slottsbroen.

På begynnelsen av 1900-tallet ble Storronden kalt Vinjeronden. Senere ble det toppen som kiler seg foran slottet, som fikk navnet Vinjeronden. 

Vinje har gitt Rondane en sentral plass i boka Ferdaminne fraa Sumaren 1860. Senere tonesatte Edvard Grieg hans dikt «Ved Rondane». Grieg ble under sine turer i den norske fjellheimen inspirert til å skrive nasjonalromantiske komposisjoner.

Han fikk våren 1880 en samling dikt som Vinje hadde skrevet. Grieg hadde hele tiden vært begeistret for den musikalske klangen i dialektene og landsmål. Grieg komponerte musikk til flere av Vinjes dikt, noe som resulterte i 12 melodier til diktene hans.

I diktet «Ved Rondane» viser Vinje en stor kjærlighet og nærhet til naturen. Han skrev diktet, som også står i Ferdaminne fraa Sumaren 1860, da han reiste til Trondheim for å se vigslingen av kong Karl 15.

Det gjør et sterkt inntrykk på ham da han får et gjensyn med fjellnaturen han elsker, etter flere år i Christiania og lavlandet ved kysten:

«No ser eg atter slike fjell og dalar

som dei eg i min fyrste ungdom såg,

og same vind den heite panna svalar;

og gullet ligg på snø som før det låg.

Det er eit barnemål som til meg talar,

og gjer meg tankefull, men endå fjåg.

Med ungdomsminne er den tala blanda:

Det strøymer på meg, så eg knapt kan anda. 

Ja, livet strøymer på meg som det strøymde, når under snø eg såg det grøne strå.

Eg drøymer no som før eg alltid drøymde, når slike fjell eg såg i lufti blå.

Eg gløymer dagsens strid, som før eg gløymde, når eg mot kveld av sol eit glimt fekk sjå.

Eg finner vel eit hus som vil meg hysa,

når soli heim mot natti vil meg lysa.»