Tur til mektige topper øst i Rondane

Rondane-klassikere

Ville fjellvegger styrter ut mot Dørålen. Mektige troner Høgronden (2115 moh.), Østre Midtronden (2014 moh.), Vestre Midtronden (2060 moh.) og Digerronden (2015 moh.) over landskapet. Fjellrekka skiller Langglupdalen og Dørålen. 

Dørålen er et langt dalføre med elva Dørålsåa som renner gjennom den øvre delen av dalen. Elva skifter navn til Atna etter at den har passert Dørålseter.

Det er sterk vannføring i elva og brukbart med ørret. I Vassbekken som kommer fra Dørålsvatnet mellom Vassberget og Styggehøin, er det også bra med fisk. Det er derfor god grunn til å ta med seg fiskestanga på turer til Dørålen.

Det er rikelig med turmuligheter, både korte og lange turer ved Dørålseter. Om vinteren går den klassiske skiruta fra Dovre til Venabygdsfjellet innom Dørålseter.

Dørålseter drift og turisme

Dørålseter ligger i Dovre kommune, og det var gårdbrukere fra Dovreskogen som etablerte setrene inne i Dørålen på 1700-tallet. Det kunne være slitsomme og farlige turer inn dit. På hjemmesiden til Nedre Dørålseter er livet den gang godt beskrevet: «Stordals-folkene hadde en lang vei å gå for å komme til seters.

Turen fra nede i bygda startet grytidlig, og det forrige vertsparet, Marit og Hans Statshaug Stordal, fortalte at de brukte 12–16 timer på de om lag 30 kilometerne til Nedre Dørålsæter. Turen med hest og kløv, og også kyr vår og høst, kunne være strabasiøs og risikabel for alle involverte. Hans fortalte at han en sommer gikk 12 turer med hest og kløv inn til Dørålen.

Den ene gangen han kom til seters med mat, kunne han ikke huske at han hadde passert Høvringsdalen på tur innover. Han var helt sikker på at han «hang» i tømmene og gikk og sov. Det ble en lang dag for ham; først hadde han drevet med høyonn hjemme i Stordalen, og da kvelden kom, måtte han ta turen til seters.

I 1927 kom de seg ikke til fjells før i juli. Det hadde vært en kald og sen vår, og den dagen de tre setereierne endelig skulle flytte til fjells, ble de overrasket av et fryktelig vær da de var kommet innpå fjellet.

Stordalsfolkene (de som var leid inn for å gå med dyra) kom seg innover først, og der gikk det bra både med folk og dyr. Rindalsfolkene kom senere på dagen, og de snudde – men noen dyr frøs i hjel likevel.

Bjellekua på Rindal ville ikke snu da de andre gjorde det. Hun fortsatte innover og frøs i hjel ved Dørålsvatnet, der hun senere ble funnet. 

Hvor mange kyr det var på det meste i Dørålen, er vanskelig å si. Marit og Hans, som var vertskap på Nedre fra 1935 til 1971, hadde mellom 12 og 14 dyr (med stort og smått) på det meste.

På 70-tallet begynte nedtrappingen og mitt første minne er at jeg satt på bestefars fang og kinnet smør i 1972, og dette var altså en av de siste gangene vi gjorde dette på Nedre Dørålsæter.»

Mellom 1872 og 1875 kom de første turistene til Dørålen. Seterlivet ble gradvis nedtonet, og turismen fikk en større plass. I dag er Dørålsetrene et viktig knutepunkt for vandrere i Rondane.

Øvre Dørålseter drives av DNT og er den eneste av de tre turisthyttene på Dørålseter som er vinteråpen og kan brukes det meste av året. Det går DNT-stier til Høvringen, Rondvassbu, Bjørnhollia, Haverdalseter og Grimsdalshytta.

Lang tur

Turen over Høgronden, Midtrondene og Digerronden er praktfull, men lang og krevende. Vandringen skjer hovedsakelig i Dovre kommune, men på Høgronden er du en liten tur innom Folldal kommune.

Du starter i et seterlandskap ved Dørålseter og vandrer gjennom fjellbjørkeskog på sti innover Dørålsdalen. Atna krysses på bro, og du følger skilt merket til Høgronden ved det første stidelet etter broen.

Etter en bratt skråning vandrer du inn i vandrer du inn i Skranglehaugane, et merkelig og spennende landskap med store, spesielle groper i terrenget, ja i noen er det små tjern. Fenomenet kalles dødisgroper og ble dannet ved at sand og grus la seg som et dekke over isrester før de smeltet ned på slutten av istiden.

Vandringen videre skjer gjennom den idylliske Vidjedalen. Fjellbjørka klorer seg fast, og enkelte steder er det vakre partier med grønnvier. Langs elva har fossekallen, Norges nasjonalfugl, tilhold,så hold litt øye med elveløpet, og du kan få et glimt av hardhausen som trives høyt til fjells.

Turen inn til foten av Høgronden er lettgått, men fra Midtbotnen begynner en lang oppstigning til Høgronden. Turen blir mer og mer interessant etter hvert som eggen smalner når du nærmer deg toppen. Det blir luftigere – og endelig, etter en lang vandring fra Dørålseter, kan du nyte følelsen av å ha nådd første mål på traversen, Høgronden er besteget.

Det er fenomenal utsikt i alle retninger. Rondslottet (2178 moh.), Vinjeronden (2044 moh.) og Storronden (2138 moh.) er nærmeste naboer i sør, og i det fjerne ligger Jotunheimen. Langt i nordvest ligger Snøhetta, juvelen på Dovrefjell, og i sørøst ser du Rendalssølen.

På Høgronden forlater du DNT-stien og går i retning Østre Midtronden (2042 moh.). I begynnelsen mister du snaue 300 høydemeter. Hold deg til kanten mot nord det meste av turen. 

Fra toppunktet følger du fjellryggen mot sørvest ned et bratt skar før du småklyver opp til Vestre Midtronden (2060 moh.). I dette partiet er det temmelig vilt med mange flotte utsiktspunkter.

I fjellveggen under deg styrtet et tysk fly på slutten av andre verdenskrig, og alle om bord omkom. Turen langs den ca. 3,5 km lange ryggen gir deg virkelig følelsen av å være høyt oppe. Hele tiden beveger du deg i ca. 2000 meters høyde. Langs eggen i nord ser du rett ned i Midtbotnen og Vidjedalsbotnen. 

Så går det ca. 190 høydemeter slakt nedover før du stiger oppover igjen til varden på Digerronden (2015 moh.). Du bør ta nedturen fra Digerronden mot nordvest, men vær oppmerksom på løse steiner.

Vel nede vandrer du inn i et landskap med mjukt underlag, mose og lav under slitne føtter. Det er godt etter å ha trasket i stein og ur i flere timer. Følg terrenget nedover til Vidjedalsbekken hvor du kommer inn på sti som følges tilbake til Dørålseter. Etter en fantastisk tur er du framme ved Dørålseter 8–11 timer etter starten.