Kjentmannspostene du må vite om

– Her er Lillomarkas svar på Tenerife, sier Marianne Reusch.

Hun kikker opp fra Kjentmannsboka og smiler skøyeraktig.

Høstlufta er krystallklar. Bladene har falt fra trærne og hviler resignert nede på bakken.

Vi har vandret gjennom mosegrønn skog, vi har forsert glatte tømmerstokker, passert hula til den sagnomsuste mestertyven Ola Høiland. Nå står vi ved målet: Kjentmannsposten, et grønt skilt som det står Storhaug på.

Høstsola varmer bemerkelsesverdig godt. Men, Tenerife?

– Det skyldes geologien, her er det samme steintype som på Tenerife, foklarer Reusch.

­– Jeg husker da jeg var ved det som skulle være Nordmarkas svar på Besseggen. Noen ganger trenger man litt innlevelsesevne. Men det synes jeg man skal ha, sier hun og ler.

Annethvert år gir Skiforeningen ut Kjentmannsboka, med 50 poster/turforslag fordelt på skogsområdene rundt Nordmarka, Østmarka og Sørmarka i Oslo.

Postene er valgt ut fra sin spennende fortid eller særegne natur. Hvor postene plasseres er strengt hemmelig i forkant, og selve lanseringen er en begivenhet og en festdag for entusiastene.

Klarer du å ta minst 40 poster i løpet av to år, får du kjentmannsmerket i gull. Marianne Reusch bryr seg ikke så mye om akkurat det, men hun er kjentmannsentusiast på sin hals.

«Noen ganger trenger man litt innlevelsesevne. Men det synes jeg man skal ha».

– Jeg er nok veldig geografisk nysgjerrig.

Når jeg sitter på flyet, må jeg sjekke på Google Maps hvor jeg har flydd etterpå, men det gjør vel alle? Det rare er at jo mer jeg går, jo mindre kjent føler jeg meg. Det er så mye å ta av, sier hun. 

Hun forteller glødende om hvordan hun liker å sette sammen turene til mer enn bare fram og tilbake – det være seg om hun går alene, eller sammen med familien.

Kjentmannsboka er et nyttig verktøy til å bli både kjent i nærområdet, og til å snekre sammen nye turer i stedet for å gå den samme turen om og om igjen.  

– Aller helst liker jeg turer jeg kan kombinere med kajakk, sykkel og vandring for å komme fram, sier hun.

– Hvor ligger din absolutte kjentmannspost-favoritt?

– Vet du, for meg er den neste turen alltid den beste. Når man er firebarnsmor er man ikke sjef over all sin tid. Da gjelder det å lage sine egne eventyr. Hver dag, sier hun.

Marianne har gått på ski til Ski, padlet Langen på langs og gått Groruddalen på tvers.

Hun jobber som selvstendig næringsdrivende jurist, med allemannsretten som spesialfelt.

Når det er rom for en eller en halv fridag innimellom, legger hun og en venninne ut på det de kaller «Ekspedisjon Dagsverk».

Da snekrer de sammen en tur som gjør at de rekker å være hjemme i rimelig tid, slik at middagen er klar når barna kommer hjem fra skolen.

«Om det brenner i huset, vet jeg hva jeg skal ta med. Mann, barn og kjentmannsbøkene.»

– Om det brenner i huset, vet jeg hva jeg skal ta med. Mann, barn og kjentmannsbøkene. Før var det gjerne sånn at jeg ville ta alle postene så fort som mulig.Nå er det en post per tur. Jeg liker at de varer litt.

Kjentmannsposter ble første gang satt ut i Oslomarka i 1961–62.

Ordningen forsvant en periode på 1980-tallet da interessen dabbet av, men ble gjenopprettet av Skiforeningen i 1990.

Siden da er postene skiftet ut annethvert år.  

– Er det noen sosiale kodekser, dere kjentmenn og -kvinner i mellom?

– Nei, veldig få. Mange har kjentmannsmerket på jakkeslaget, så når man møter hverandre i skogen gjør man et nikk. Ellers lager man sine egne regler. Noen tar postene kun på sommerstid, andre har som mål å ta alle postene både sommer og vinter. Mange av postene kan du nesten kjøre helt fram til, men jeg synes det er et poeng å gjøre det til en tur, sier hun.

Vil du bli den som løser Dritarholbergets hemmelighet?

Lurer du på hvor Vardåstrollet ligger?

Eller Dødens skyggedal på Gaupefjell?

Postene i den Kjentmannshåndboka står ute hele året. Den gjeldende kjentmannshåndboka er den 17. i rekken for 2022-2024.