De siste årene har reiser til utviklingsland økt dobbelt så raskt som for verden totalt. I denne turismestrømmen ligger en enorm kilde til jobber og til styrking av økonomien i nasjoner der primærnæringer trues av klimaendring-skapte flommer eller forørkning. Selv om uroligheter fra fjern og nær flimrer over TV-skjermen og dollaren gjør mange reisemål dyrere, lever reisebasillen i beste velgående. Men nå er både etikk, empati og politisk korrekthet blitt hensyn som kompliserer dette engang enkle spørsmålet – hvor svaret for ikke altfor mange år siden var: Syden.
Litt kaldt vann i blodet: Kanskje er det best å holde seg hjemme og spare CO2? På den annen side: Er det ikke nettopp når vi er på farten at vi er mer årvåkne for miljø- og fattigdomsutfordringer?
Turisme anses i dag som en av verdens tre største næringer. Mens den på den ene siden forsøpler med sine stadig større fotavtrykk, skaper næringen en av elleve nye jobber på en klode der økonomisk ulikhet forstørrer gapet mellom rik og fattig.
Det er et tankekors at like mange mennesker som i år krysser grenser på jakt etter uforglemmelige ferieopplevelser, lever under FNs sultegrense.
Hvordan skal vi som enkeltpersoner forholde oss til dette, og til at den gamle kinesiske hilsenen når to møtes på veien – «Har du spist i dag» – har fått ny aktualitet? Stadig flere reisende har begynt å reflektere over hva man kan gjøre, ansikt til ansikt med nød og ulikhet. Begrepet «solidaritetsturisme » har dukket opp igjen – å legge både empati, varme klær og ekstra penger i feriebudsjettet. Om dette er en trend eller et blaff er det for tidlig å si noe om. Uansett vil det gi begrepet ansvarlig turisme en ny mening. Vi trenger ikke gjøre noe dypdykk i UDs «Landsider» for å ta inn over oss hvilke reisemål man burde flytte fra ønske-til ventelisten.
Mens min personlige venteliste toppes av Afghanistan, Syria, Libanon, Yemen, Mali, Somalia, Nigeria, Egypt og Tunisia, har jeg heller ikke noe hastverk med å besøke Israel, Ukraina, Tyrkia eller Kenya – til tross for at både Tunisia og Egypt (kalt en «tikkende bombe» av Knut S. Vikør, professor i islamsk historie) rammes hardt av et reiseliv nede for telling; turismen står for minst en femtedel av valutainntektene for flere av disse nasjonene.
Hvor skal hver og en av oss sette våre etiske grenser for reisemål vi velger bort? Hvor bør vi sette kursen?
Noen av mine favoritter finner du her. De er høyst personlige valg, diktert både av direkte og indirekte kjennskap og besøk, av sympati med landets situasjon, fordi de kan by på store reiseopplevelser og av landets gjestfrihet, og evne til å praktisere en bærekraftig form for turisme der våre besøk gir relative gode odds for å komme kultur og befolkning til gode. I verdens voksende opplevelsesøkonomi blir det reisende publikum stadig mer kravstort, og ønsker å velge fra øverste hylle. Fra svimlende via ferrata-traverser og alpine løssnø-utforkjøringer, til hårreisende surfing safaris og skreddersydde «close and exclusive encounters». Gjerne i private afrikanske game parks, fra turoperatører som ikke nøler med å forlange $7-800 per person per døgn for å innlosjere sine gjester i telt (riktignok omgitt av arabiske antikviteter og en personlige butler).
Da er det forfriskende å lese om rekordår for DNT i vårt eget land, der vi, i hvert fall noen år til, aksepterer relativt enkel forpleining og overnatting – selv om stadig flere av oss ifører oss utstyr til femsifrede beløp, og noen av de nyeste hyttene vinner arkitektpriser.
1. COSTA RICA
Costa Rica tar godt vare på sin frodige natur. «Grønn turisme» blir ikke grønnere enn her, hvor regnskogturer lar seg kombinere med badeferie og vulkan-sightseeing i to tusen meters høyde.
Corcovado-halvøya er reneste Edens Have. Men kan det vare?
2. LAOS
Landskapet er blendende vakkert; en palett av grønne sjatteringer ispedd munkenes oransje kjortler. Små fossefall dekorerer kalkstein-åssidene. I landsbyene langs Mekong-floden lever fiskere og bønder fra hånd til munn.
Men deler av idyllen er datostemplet. Kinas grådighet etter å bygge betongdammer for å skaffe seg lavpris-energi truer. Flere av sideelvene, perfekte for båtsafarier, er alt i ferd med å forsvinne.
3. MYANMAR
Myanmar – nylig en hvit plett på turistkartet – har plutselig blitt et av verdens heteste reisemål. Én grunn: Landsmoder Aung San Suu Kyi har endret sin holdning til turisme; er hun nå villig til å akseptere at besøkende bidrar til å redusere landets femti år lange isolasjon fra omverdenen.
Dra dit nå før masseturismen blir for påtrengende. Eller landet snubler i politiske og etniske floker.
4. NEPAL
Turismen i fjellnasjonen er fremdeles nede for telling etter fjorårets jordskjelv som drepte tusenvis av mennesker og la landsbyer øde. En rekke hjelpetiltak samt intens gjenoppbygging har hjulpet, men et akutt fravær av besøkende gjør nå livet vanskelig for befolkningen, som er avhengig av et reiseliv som kan redde fjellsamfunnene.
Et flertall av stier og trekking-ruter er gjenåpnet, men lokalbefolkningen speider forgjeves etter gjester.
5. CUBA
USA-eide cruiseskip venter utålmodig på at USAs handelsblokade skal løftes, og forvandle øyas reisemål til suvenir- og tax-freesirkus. Inntil da; nyt øyas unike (men nedslitte) koloniarkitektur, fattige (men koselige) landsbyer og flotte bade- og dykkesteder – Karibias beste.
Snart forvandles Cuba, men la oss håpe økoturismen overlever.
6. SRI LANKA
Med en ny regjering på plass har det endelig begynt å løsne for Indias nabonasjon, en gang et ferieparadis for nordboere.
På tide å vende tilbake til dette reisemålet som byr på en enestående feriemeny av strender, jungel, te-plantasjer, verdensarvsteder og kolonitid-atmosfære, samt en gjestfri befolkning som venter på at deres verden skal bli normal igjen etter en blodig borgerkrig.
7. PORTUGAL
Etter voldsom økonomisk nedgangstid, begynner det å lysne igjen i Europas vestlige hjørne. Reiselivet er i oppsving, og med god grunn: En fabelaktig, forreven atlanterhavskyst; vindistriktene både i Alentejo og i åskammene omkring Douro-elven byr på flott turterreng;
Algarves strender, og lune laguner er blant Europas beste. Mye valuta for feriebudsjettet.
8. BOTSWANA
Landets legendariske Okavango-delta er som smaragd omgitt av en gulnet, uttørket Kalahariørken - en gigantisk labyrint av sumper, savanne, våtmarker, elver, kanaler, øyer. Våtmarkene er enestående: 15 000 km2, kloden største innlandsdelta, befolket av noen titusener mennesker som er omringet av storvilt.
Botswana har valgt å satse på en relativ eksklusiv form for økoturisme, med stor uttelling.
9. NORGE
Mange nye norske attraksjoner er kommet i internasjonalt fokus: Lysefjord-regionen, Røros, Svalbard, Nordvestlandet, Lyngsalpene, Hjørundfjorden, Hurtigruten og DNT’s ruter og hytter. Kanskje klarer vi til og med å beholde eierskapet til nordlyset?
Men hvor flinke er vi i Norge egentlig til sette pris på våre turistmagneter, kan man lure.
