Men vi hadde uansett mye vind og mye regn over fjellene i Vang. Er været dårlig, vinden imot deg og steinene sleipne, blir ikke nødvendigvis stemningen dårlig av den grunn. Stayer-instinktet våkner, det er oss mot verden, vi skal klare det om så alle odds er imot oss. Det var de vel strengt tatt ikke. Vi var på vei til Vinjerock. Og stemingen var rett og slett bemerkelsesverdig god.
Marianne, den evige turmakker, fotograf Marte og journalist Ida. Vi skulle gå til Vinjerock. Gjennom de sagnomsuste fjellene rundt Vang, Jotunheimens forgård. Belagt med seterdaler, bestrødd med koselige DNT-hytter. Og et helvetes dårlig vær. Det var vel strengt tatt ikke fjellenes feil. Noen av oss hadde drømt om denne turen lenge. Gå inn til Yksendalsbu, dit oksene hadde sommerbeite i hine, hårde dager. De ble fraktet med tog til Fagernes, og drevet opp til Yksendalen. Det var ikke bare, bare å være turist i området den gangen.
Vi skal gå runden fra Nystuen ikke langt fra Tyinkrysset, opp til Sulebu, ned til Kljåen, opp og ned i Skakadalen, og på kaffebesøk hos Tordis i Vang. Tordis er en dame som har opplevd seterlivet fra den gangen det fortsatt var kyr på alle stølene, og oksene fra Yksendalen gikk på seterbesøk og tok for seg på damefronten. Etter vafler, bløtkake og fem kaffekopper, er det på tide å ta turen videre. Vi har en festival å rekke. Vi famler oss frem til Thomashelleren i tåkegrøt, og møter et entusiastisk par som er like glade i å nerde om DNT-hytter og stier som et par stykker i vårt turfølge. Yksendalsbu blir forsert dagen etter, ja for du må ikke tro vi ikke hadde med telt. Det skal jo bæres, det er klart. Og vi har en festival vi skal rekke.
Idet vi entrer siste akt, går sceneteppet opp. Vi skuer ned mot Eidsbugarden, mot scenen og et mylder av røde og grønne telt. For andre gang på turen viser solen seg. Vi rakk det! God karma og en dose flaks, sørger for et heidundrenes fint vær i dagene som følger. Og hva mer kan man si, Vinjerock-rusen tar oss så snart vi er fremme. Den flyter vi rundt i de neste dagene. Møter kjentfolk, nye kjentfolk, vaier i vinden til tonene fra scenen. Sene kvelder, eller tidlige morgener, med nugattibrødskiva i hånda sitter vi lykkelige foran UTE-teltet på toppen av haugen, ser horisonten sakte lysne, og skuer utover det lille Vinjerockriket. Aiai, ikke la det ta slutt!
Obs: Finvær-fotografen har vært på tur, det advares derfor om at bildene kan gi et visst skjevt inntrykk av hvordan været egentlig var.
Skrevet 23. juli 2013
