Svetten pipler ut av hver en pore i panna, blander seg med solkremen og finner veien inn under solbrillene.Etter den søte kløe kommer den sure sviesies det. I dette tilfellet er det motsatt.
Svien kommer først. Solkrem blanda med svette svir så mye i øynene at jeg er nødt til å stoppe opp og gni det vekk for at jeg i det hele tatt skal klare å se hvor jeg tråkker.
Mine syresprengte lår er så evig takknemlig for hver den minste pause, og svir minst like mye. Det er vel ikke en eneste kroppsdel som ikke hater i dette øyeblikk. Til og med armene er vonde på grunn av solas ubarmhjertige stråler, og skrubbsår fra uventede møter med spisse, varme steiner.
Dette til tross, så er det ikke en plass i verden jeg heller ville vært akkurat nå. Jeg har alt jeg trenger: godt selskap, fine fjell, mat og et påstartet eventyr. Vi er kommet til dag to på vår to ukers lange vandretur over Korsika. Det er en drøm som er i ferd med å gå i oppfyllelse. Etter flere uker med planlegging og treningshelvete skal vi endelig få lønn for strevet. Lønn for at vi har tvunget oss selv ut på treningstur regnfulle mandagskvelder etter jobb med sekk på ryggen fylt med stein, vedkubber og andre tunge, ubrukelige gjenstander.
Lisa går i front. Med sine 184 cm på strømpelesten har jeg til tider vanskeligheter med å holde følge. Ett steg for henne er to for meg. Er jeg feig om jeg synes det er urettferdig?
Motivasjonen gjør et spensthopp da jeg gjennom svette og duggete solbriller ser at vi nærmer oss toppen av en knaus. Tempoet stiger, det samme gjør stemninga. Toppen av en knaus betyr pause, pause betyr påfyll i form av nøtter og annet digg. Blodpumpa dundrer av gårde som en antilope på flukt fra sitt livs mareritt.
Idet vi runder toppen er det en helt ny verden som åpenbarer seg med 360 graders utsikt. Haka faller forbi den allerede skitne turshortsen og ned på knærne. Ord blir fattige. Tause av fascinasjon blir vi stående å måpe i noe som virker som en evighet før noen av oss drister seg til å si noe. Til slutt klarer jeg ikke å holde meg lengre. Jeg snur meg mot Lisa og ser et eneste stort glis på to bein lyse mot meg i begeistring. Stillheten brytes og ekstatiske jubelbrøl fra to superentusiastiske, nordnorske turtryner ljomer mellom fjellsidene så kråkene letter og etterlater seg fjær i lufta.
Dette er over alle forventninger. Aldri i vår villeste fantasi hadde vi trodd at Korsika skulle bestå av slike ville, bratte, fantastiske fjell. Vi ler. Det er nesten for godt til å være sant. Det er spisse fjelltopper så langt øyet kan se, blå himmel og vi er for øyeblikket de eneste på stien i dette fjellparadiset. Høydaren blir markert med lunsjpause i horisontal stilling og blotting på en fjelltopp.
FJELL I DET FJERNE: Korsika har det meste du kan drømme om for aktive feriedager. Foto: Madeleine Hansen
Med to stramme buker fylt med potetgull, nøtter og sjokolade går turen videre. Vi har ennå langt igjen å gå og er ikke engang halvveis på dagens etappe. Vi ser at ruta videre beveger seg langs de høyeste partiene vi har i sikte. Vi er innom flere fjelltopper på over 2000 meter og har utsikt til alle kanter hele tiden. Øya er definitivt en del større enn hva vi hadde forventa på forhånd.
Den fine utsikten til tross, begynner lår og legger å merke påkjenninga. De siste kilometerne til camp er nøye satt sammen til en salig røre av en alt for bratt nedstigning, store løse steiner og sand. Kombinert med Freia gele i knærne, lavt blodsukker og solnedgangen sidelengs i ansiktet er det to utslitte mennesker som krysser skoggrensa en fredags kveld.
Med gårdagens do-køer og oppfylte teltcamper ferskt i minnet, velger vi å slå leir utenfor hytteområdet. På en liten oppdagelsesferd rundt plassen, lokaliserer vi til vår store forbauselse at bakgården vår skjuler en oase av rennende vann i en perfekt dusjformasjon. Vannet er så kaldt at hjernefrys og hyperventilering er uunngåelig. For å skåne hverandre fra vår egen kroppslukt og skitne tær, piner vi oss gjennom det. Sokker og trøyer får en vask på lik linje med oss selv, og henges opp i trærne så campen med ett forvandles til en tur-aktig taterleir. Slitne og tilsynelatende rene, legger vi oss i soveposen med en krystallklar stjernehimmel over hodet. Før jeg rekker å oppnå hvilepuls, gleder jeg meg allerede til neste dag på GR20. Vi sovner til lyden av lett bris i tretoppene og ett og annet fuglekvitter i det fjerne. Selv om lår, knær og legger er uenige, så elsker vi Korsika allerede etter dag to. Elsker det. Virkelig.
Fjellvandring på Korsika
TRANSPORT: Flybilletter til Korsika fås billigst hos www.supersaver.no. Det er flere flyplasser på Korsika, men Calvi er den som ligger nærmest Calenzana, som er startpunktet på ruta. Reising innad øya er mulig med både tog, buss og taxi. Det anbefales å leie bil etter endt tur for å kjøre vestkysten nordover og oppleve Korsikas kultur og flotte kystlandskap.
KART: Kan kjøpes på forhånd hos www.nomaden.no, eller hos de lokale supermarkedene på Korsika. Siden ruta er merka godt underveis (røde og hvite rektangler), trenger man bare to kart med målestokk 1:60 000. Kartene fra IGN anses som de beste, og heter Haute Corse og Corse du Sud.
NÅR: Høysesongen er fra juni-august. Det anbefales å gå turen i september da det er mer overkommelige temperaturer, mindre folk og desto større sjanse for å sikre seg sengeplass i hyttene. Resten av året ligger det snø langs ruta, og ferdsel utøves kun med erfaring og lokal guide.
LENGDE: GR20* strekker seg fra Calenzana i nord og traverserer1 80 km sørøst til Conca. Krysningen tar omlagto uker å fullføre, avhengig av vær og fysisk form. Til sammen på turen konsumerer du ca. 12.000 høydemeter, så det gjelder å ha en del trening i beina og gode knær før man starter. Dagsetappene ligger på mellom 4 og 10 timer per dag.
KLIMA: På dagen steiker sola og gradestokken kan komme opp mot 30-40 grader. Noen av hyttene ligger på 2000 moh så om natta kan temperaturen krype under 10 grader. Typisk vær i fjellene er sol og klarvær på dagtid, mens på ettermiddagen skyer det over. Regn, vind og til og med haglbyger kan forekomme. Det er med andre ord store variasjoner i både vær og temperatur, så ta med klær deretter.
OVERNATTING: Det er hytter, refuges, underveis hvor man kan sove. Sengeplasser kan forhåndsbestilles på www.parc-corse.com. Hver hytte har mellom 25-50 sengeplasser. Det finnes også privateide hytter,bergeries, men disse er noe dyrere. Det er lurt å ha med et lett telt i tilfelle hyttene er fulle. Camping er kun tillatt på oppmerkede områder ved hyttene.
MAT: Fås kjøpt på hyttene. Det er ikke billig, men mye lettere enn å bære med seg rasjoner hele veien. Vann kan fylles på hyttene, eller i bekker og elver underveis såfremt de ikke er uttørket. Vannrensetabletter er ikke nødvendig. Om man har med egen mat, er det enkle kjøkken med gass på hyttene hvor man kan tilberede måltider.
* GR20 står for Grande Randonnée og betyr lang vandring på fransk. Det er et nettverk av lange vandreruter i henholdsvis Frankrike, Belgia, Nederland og Spania. GR20 anses som å være den hardeste av alle GR-rutene.
