Jutulhogget er 2,4 kilometer langt og 140 meter dypt og Nord-Europas lengste gjel.
For å bli utvalgt til et landemerke som kan representere verdens geologiske arv av International Union of Geological Sciences (IUGS), må det blant annet være vitenskapelig, internasjonalt anerkjent og godt dokumentert. Jutulhogget innfridde kravene.
De utvalgte stedene er ikke det samme som verdensarvlista, men gjennom Unesco utvalgt som ett av de første hundre stedene i verden av høy geologisk verdi.
– Jutulhogget kommer på lista og blir i selskap med Grand Canyon i Arizona, forteller Tom Heldal.
Han er forsker ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), og har vært sentral i arbeidet med de norske nominasjonene.
– Fra norsk side foreslo vi å innlemme både Norges geologiske nasjonalmonument Leka på kysten av Trøndelag og Jutulhogget på denne listen over vår felles geologiske arv. Noe av grunnen til at Jutulhogget gikk gjennom nåløyet, var krav om grundig, vitenskapelig arbeid.
– Jutulhogget har blitt godt dokumentert, sier Heldal, og trekker fram kollega Fredrik Høgaas som lenge har studert gjelet som ligger i Alvdal og Rendalen nord i Østerdalen.
Spor fra siste istid
Jutulhogget oppstod for 10.300 år siden, helt mot slutten av siste istid, da vann fra den bredemte innsjøen Nedre Glomsjø brøt ut under isen og dannet et nytt løp østover.
På slutten av istiden var de høyere delene av Midt-Norge store bresjøer sin var oppdemt av en smeltende bre. Da den brast, ble det enorme flommer, som gravde ut Jutulhogget.
– Det var en katastrofal flom, som har blitt styrket gjennom forskningen. Se for deg en 100 meter dyp elv med store steinblokker og masse vann som løper løpsk, sier Heldal.
Fredet område
Flere naturperler opplever mer press på sårbar natur, som for eksempel Marmorslottet i Nordland.
Heldal tror Jutulhogget vil takle eventuell økt, internasjonal oppmerksomhet.
– Hvis vi har sårbare geologiske steder, er det ikke det poeng å skjule dem, men verdt å få en fredning. Jutulhogget er fredet og et robust sted som tåler mye, mener Heldal.
Det er 60-årsjubileet til International Union of Geological Sciences (IUGS) som er bakteppet for kåringen.
De «første 100» geologiske attraksjonene i verden blir samlet i en jubileumsbok, som skal presenteres under IUGS’ feiring i Zumaia i Nord-Spania fra 25. til 28. oktober.
NGUs Tom Heldal skal presentere det norske bidraget.
Jutulhogget er i godt selskap. På listen over de 100 første finner vi blant annet noen av de eldste bergartene på jorden fra Sør-Afrika, spor av primitivt liv fra Australia og Kina, noen av de beste fossile restene fra dinosaurer fra Canada og de første bevisene på tidlig utvikling av menneskenes forfedre fra Tanzania.
På listen står også de marine bergartene på toppen av Mount Everest, og ikoniske steder som Grand Canyon i USA, Perito Moreno-breen i Argentina, Santorini-kalderaen i Hellas, Sukkertoppen i Brasil og sandsteinsformasjonen Uluru i Australia.