Turguide til Vettisfossen i Utladalen

Her kan du sykle eller vandre i et vilt og flott landskap. Langs veien til Vettisfossen er det satt opp informasjonstavler om natur- og kulturhistorien i dalen.

Etter å ha passert Hjelle gård krysser du Utla. På den andre siden av elva ligger Skåri med Utladalen Naturhus, hvor det om sommeren er utstillinger og servering.

Deretter skal du over en liten kneik før du kommer til Flaten, den første gården i Vetti. Veien går så brattere opp til Vetti, og du passerer gården Lauvhaugen som ligger i skogen opp til høyre.

Vetti er en gammel gård, kanskje helt fra 1100-tallet. Her har det vært turiststasjon fra 1875, og den er fremdeles i drift.

Vetti er et sentralt sted under turer i denne delen av Jotunheimen. Det er en koselig plass med utrolig utsikt til fjellsider med elver og fosser. På Vetti får du både overnatting og servering i sommersesongen. Fjellpioneren William Cecil Slingsby og komponisten Edvard Grieg var på Vetti mange ganger.

På oversiden av husene på gården er det skiltet ned til Vettisfossen. Du passerer på venstre side av jordene, og ganske snart går det bratt nedover mot Utla, hvor det er sikring så du kan holde deg fast på de bratteste stedene.

Etter ca. 1 km er du ved foten av den 275 meter høye Vettisfossen, Nord-Europas høyeste fossefall. 

Også fra oversiden er Vettisfossen flott. Gå tilbake til Vetti, hvor oppstigningen til Vettismorki starter. Stien er god og slynger seg bratt oppover i skogen.

Ta til venstre i stikrysset, og etter et par hundre meter kommer du til broa over Morka-Koldedøla. Her kan du gå ned til en utsiktsplass og betrakte Vettisfossen i hele sin lengde.

Vettisfossen - vill, frodig og fredet natur

En vandring gjennom de nedre delene av Utladalen er en tur gjennom frodig skog med alm, gråor, bjørk, hassel, hengebjørk og lind. I skogen erdet frodige høystaudesamfunn med mjødurt, tyrihjelm, skogstorkenebb, trollurt og springfrø, kvitbladtistel og bringebær.

Under vandringengår det jevnt oppover i dalen, og ved Vettisfossen overtar fjellbjørkeskogen med innslag av furutrær. På Vettismorki vokser en sjelden, flott furuskog med trær som er flere hundre år gamle.

Men det er påfallende mange døde og store furuer her. Mange av disse trærne døde som følge av forurensning fra aluminiumsverkene i Øvre Årdal på 1950-, 60- og 70-tallet, da fluorutslipp førte til sviskader på furunålene, et problem som heldigvis er løst i dag.

I Utladalen kan du oppleve villreinen opp mot høyfjellet. Dyra tilhører de ville reinstammene vest i Jotunheimen. Lenger øst er det tamrein og tamreindrift som dominerer, og dalen kan faktisk skilte med alle store hjortedyr som elg, hjort og rådyr.

UTLADALEN: Jotunheimen rommar ei rekke sagnomsuste tindar. Denne gongen søkte vi mot den djupaste dalen. Foto: Line Hårklau

UTLA: Elva som skjærer gjennom landskapet. Foto: Line Hårklau

INNOVER: Utladalen er en frodig del av Jotunheimen. Foto: Line Hårklau

I tillegg finner du de fleste andre skogs- og fjelldyr som rødrev, hare, mink, røyskatt, snømus, flaggermus og smågnagere. Den elegante og sky gaupa har også tilhold i den ville dalen, som tilbyr ypperlige leveområder for den dyktige jegeren. I dalen streifer også ugler og falker, og er du heldig, kan du se kongeørna sveve over dalen.

Utladalen er som vi forstår et rikt og variertstykke Norge. Området ble derfor vernet i 1980 og omfatter selve Utladalen og fjellområdene fra Tyin i øst til Hurrungane i vest.

Landskapsvernområdet er på ca. 314 km² og formålet er å bevare et vilt og vakkert naturmiljø og kulturmiljøer i tilknytning til Jotunheimen nasjonalpark.

Også selve Utlavassdraget er i stor grad vernet. 

I 1984 ble hele vassdraget ovenfor samløpet av Avdalselva varig vernet mot kraftutbygging. Inntil da var det bare selve Vettisfossen som var fredet. Den ble fredet allerede i 1924 med hjelp av Den Norske Turistforening og Naturfredningsforeningen, forløperen til Naturvernforbundet.

Bosetning og turisme i dalen

I Utladalen har folk levd og satt spor etter segi flere tusen år. Det er mye som tyder på at deførste menneskene som bosatte seg i Utladalen, kom østfra. De første jordbrukerne ser ut til å ha kombinert dyrking nede i dalen med jakt og fangsti høyfjellet, hvor fangst av villrein var viktig forå overleve.

Rester etter fangstgraver for villrein, ledegjerder og bogasteller finns både på Austanbotn–Gravdalsbandet, ved Breidkvamsnosi–Koldedalen, i Vesle Utladalen, Storutladalen og Skogadalen.

De to eldste gårdene i Utladalen er Hjelle og Vetti, som trolig har eksistert siden før Svartedauden. Dalen ble trolig lagt øde under denne pesten som herjet omkring 1350. Avdalen gård ble trolig ryddet et par hundre år senere, på slutten av 1500-tallet.

Husene i nedre del av Utladalen ble vanligvis laftet av furu. Over barskoggrensen er det stein som har vært byggematerialet. Det gjelder blant annet Vormeli, der det opprinnelig sto ei årstove i stein. 

«Utladalsholet», som Vormeli også ble kalt, var kanskje den mest avsidesliggende gården i landet. Det tok ni timer å gå fra Vormeli over fjellet til Fortun. Bakgrunnen for bosetningen på Vormeli var at bøndene på Fortun hadde setrer ved Turtagrø og Skagastølen, som stadig lette etter nye sommerbeiter og etter hvert tok seg inn i øvre deler av Utladalen, der de kom over flotte gressområder ved Vormeli.

Fra midten av 1800-talle økte turiststrømmen kraftig, mye på grunn av Vettisfossen og det ville landskapet. Vetti gård ble turiststasjon i 1875, og i 1985 flyttet de siste fastboende fra gården. I dag er det bosetning på Vetti om sommeren, i forbindelse med at stedet er turiststasjon med overnatting og servering.