Det sagnomsuste juvet Ridderspranget i Jotunheimen er med sine viltre stryk, flotte jettegryter og elegante formasjoner et populært turmål. Det er imponerende å se hvordan frådende vannmasser presser seg gjennom det trange juvet.
Ridderspranget, hvor Sjoa danner et trangt gjel. Foto Frank Ivar Hansen
Lesetid: 5 minutter
Med bil eller sykkel kommer du deg ned til Ridderspranget fra fylkesvei 51 (nasjonal riksveg Valdresflye), omtrent ca. 5 km sør for Randsverk.
Det er skiltet avkjørsel ned til elva Sjoa, som renner gjennom selve Ridderspranget. Fra parkeringsplassen er det kort vei ned til juvet, en tur som passer for hele familien. Men vis respekt for naturkreftene, for det er kraftig vannføring gjennom det trange gjelet.
Det er furuskog som dominerer i landskapet ved Ridderspranget og Sjodalen, og det er opprettet flere områder for å verne om den. Over furuskogen er det en 150 meter bred bjørkesone før tregrensen. Det er påvist flere sjeldne planter i Sjodalen, og fem av de seks kjente forekomstene av den sjeldne planten dvergmarinøkkel finnes her.
På mer kalkrik grunn danner reinrosen og andre arter hvite tepper av blomster.
I furuskogen nedenfor Russetrene renner småbekker fra fyllittlag høyere oppe i lia.
Et dypt og smalt juv
Fra Gjende renner Sjoa, en svært variert elv med forgreinete løp og stille, rolige partier. Men elva går også stri i småstryk over fast fjell. Vassdraget er en dominerende og en svært verdifull del av naturlandskapet. Sjoa dreier etter hvert mer mot øst, og ved Ridderspranget går elva i et trangt gjel med mektige jettegryter. Her presses vannet mellom steile bergvegger så skumsprøyten står.
Ridderspranget er dannet ved at elva har gnagd seg dypt ned i berggrunnen, slik at erosjonen har skjedd bare i elvebunnen. Ned mot Heidal går elva i stryk og fossestryk og delvis i gjel. Ved Bjølstad dreier elva sørøstover og renner i til dels kraftige stryk ned til Lågen ved tettstedet Sjoa.
Sagnet om Ridderspranget
Navnet har juvet fått etter ridderen Sigvat av Leirholar som levde i Vang i Valdres på 1300-tallet. Ifølge fortellertradisjonen var Sigvat på bruderov i Vågå og tok den vakre Skårvangssola fra ridder Ivar Gjeslinge etter å ha svidd av hele gården.
Sigvat ble forfulgt, og under flukten hoppet han over juvet med jenta i armene og støtte den første av Ivars menn rett i fossen. Senere ble det forlik, og som skadebot måtte Sigvat gi fra seg nedre Heimdalsvatnet øst for Valdresflya.
På gården Kvie i Valdres bodde en ridder med navnet Sigvat. Han hadde spesielt en fiende – den mektige ridder Ivar Gjesling på gården Sandbu. Ikke nok med at de to ridderne kranglet om fiskeretten til de fiskerike vannene i Heimdalen. De elsket også den samme jenta. Begge ville ha jenta som var så uendelig vakker at hun ble kalt for Skårvangssola.
Den vakre jenta ble forlovet med ridder Ivar, selv om hun ikke ville. Han tok henne med til gården sin, og hun var virkelig ulykkelig, for hun ville heller ha ridder Sigvat. Rett før Skårvangssola og ridder Ivar skulle gifte seg, så måtte han av gårde i Kongens ærend og ble borte i noen dager. Så snart ridder Ivar og hans beste menn hadde forlatt gården, sendte Skårvangssola bud til ridder Sigvat og ba han komme og hente henne. Og så snart Sigvat hadde fått budet la han i vei over fjellet.
Vel fremme ved Sandbu, løftet han Skårvangssola opp foran på hesten sin og red av gårde i vilden sky. Like etter at Sigvat og Skårvangssola hadde ridd fra Sandbu, så kom Ivar tilbake. Han og hans menn bega seg etter, og etter atskillige timer kom de ganske nær Sigvat og Skårvangssola. Da endret Sigvat kurs på hesten og red mot det smale juvet over Sjoa. Med Skårvangssola i armene gjorde Sigvat spranget på den utslitte hesten sin – og de klarte det!
Ridder Ivar og hans menn våget ikke følge etter, så på denne måten fikk Sigvat stoppet sine forfølgere og beholde Skårvangssola. Så selv om han for evig og alltid måtte gi fiskeretten til Heimdalens vann, var han fornøyd nå som Skårvangssola var hans. Og det trange juvet over Sjoa har siden het Ridderspranget.
Stuttgonglia naturreservat
Stuttgonglia i Jotunheimen ligger noen kilometer vest for Ridderspranget i nærheten av Hindsæter fjellhotell.
Dette er et høytliggende område med gammel furuskog som absolutt er verdt et besøk. Det meste av skogen er kreklingfuruskog blandet med lavfuruskog, og øverst i lia vokser fjellbjørkeskog.
Området grenser til Birisjølia landskapsvernområde og er vernet for å ta vare på en viktig høytliggende og urskogpreget furuskog.
I området er det mange fangstanlegg for både elg og rein. Flere plasser er det store groper i bakken, der det i tidligere tider ble brent trekull til å utvinne jern fra myrmalm.
Denne turbeskrivelsen er hentet fra boken «Fjellturer i Jotunheimen» av Frank Ivar Hansen. TYPE TUR: Dagstur VANSKELIGHETSGRAD: Lett tur, ypperlig for barnefamilier LENGDE: Fra parkeringsplass til Ridderspranget: ca. 200 meter t/r KART: Jotunheimen 1:100 000 MERKING: Merket sti ATKOMST/STARTPUNKT: Et stykke etter Randsverk i Sjodalen tar du av fra fylkesvei 51 og kjører ned til en parkeringsplass med informasjonstavle over området. Derfra er det ca. 100 m å gå ned til Ridderspranget på sti. OVERNATTING: • Sjoa vandrerhjem • Randsverk camping • Bessheim • Gjendesheim • Hindsæter fjellhotell • Besstrond sæter ANDRE KILDER: www.vaga-fjellstyre.no
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.
