Turguide til Kvitingskjølen

Kvitingskjølen ligger litt for seg selv, ja, faktisk litt glemt i utkanten av Jotunheimen. Toppen er ikke tatt med på turkartet «Jotunheimen øst», men den er absolutt verdt et besøk.

Som en hvit kuppel setter den sitt preg på landskapet. Kvitingskjølen består av tre hovedtopper, Nordre (2025 moh.), Vestre (2060 moh.) og Store Kvitingskjølen (2064 moh.).

Landskapet rundt Kvitingskjølen er ikke så vilt som de fleste andre steder i Jotunheimen. Rolige linjer med heier og vidder preger landskapet. Fra Brimi Fjellstue følger du stien til Søre Koppe den første delen av turen over viddelandskapet.

Etter hvert begynner første oppstigning hvor stien går langs en elv. Når stigningen er unnagjort, tar du av fra stien og vandrer innover Koppflye med Kvitingskjølens profil vakkert i det fjerne. I øst er det fin utsikt til Blåhø og Rondane.

Fra toppen av Nordre Kvitingskjølen er det et utrolig skueutover fjellheimen. Nyt utsikten til Reinheimen, Lomseggen, Nautgardsmassivet, Gjendealpene, Surtningssua og Styggebreen. Fra Vestre Kvitingskjølen er det en fantastisk utsikt til Glittertind.

Kvitingskjølen er en fin vintertopp, ypperlig til bestigning på ski, men vær oppmerksom på at det kan være temmelig værutsatt i denne høyden. Det er mange som har vært nødt til å snu ved Koppflye på grunn av sterk vind.

I 2006 fant Reidar Marstein en lærsko fra bronsealderen ved Langfonni på Kvitingskjølen. Dette ble på mange måter startskuddet for arbeidet med Klimapark 2469 og snøfonnarkeologien. Funnet viste seg å være 3400 år gammel og dermed Norges eldste registrerte sko.

Lomværen fant den i grevens tid, like etter at den hadde dukket fram fra sin lange frysebokstilværelse. Hadde den blitt liggende, ville den raskt ha råtnet bort. Visjonen til Klimapark 2469 er å utvikleen unik arena for formidling, forskning og verdiskapning knyttet til klimaendringer, kulturminner og høyfjellsnatur i et langtidsperspektiv.

De siste årene har det kommet en rekke internasjonale rapporterog observasjoner som vitner om at vi står overfor dramatiske klimaendringer. En synlig konsekvens av dette er de mange unike arkeologiske funnene som bokstavelig talt har smeltet ut av isen i fjellheimen i Oppland.

Forskningen på klimaspørsmål er i rask vekst, og Klimapark 2469 har som målsetting å formidle ny klimahistorisk kunnskap til barn og unge. Klimaparken vil være et sted hvor man fysisk kan se og sanse hva som skjer med klimaet, og sammenhenger mellom natur og kultur i et langt tidsperspektiv.

Klimapark 2469 er et samarbeid mellom Oppland fylkeskommune, Lom kommune, Fylkesmannen i Oppland, Statens naturoppsyn, Norsk Fjellmuseum og Nasjonalparkriket.

LES OGSÅ: Turguide til Langeskavltind

Mange friluftsaktiviteter

Kvitingskjølen ligger i Lom. Lom omfatter storparten av det sentrale Jotunheimen. Helt siden tidlig på 1800-tallet har Jotunheimenvært fjellheimen for turisme og friluftsliv.

De to høyeste toppene i Norge, Galdhøpiggen og Glittertind, er turmål som trekker til seg mange turister hvert år. Turismen og friluftaktiviteter har mye å si for næringsutviklingen i Lom. De fleste av hyttene har sitt utspring i gamle setre og ble etablert på 1800-tallet. Gjendebu ble oppført i 1871 og Juvvasshytta (1840 moh.), oppført av legendariske Knud Vole, sto ferdig allerede i 1884. 

I Lom er det 140 små og store fiskevann og mange bekker og elver med fisk. Ørret er det vanligste fiskeslaget. Men det er bare et fåtall av vanna som er selvproduserende, og det blir derfor satt toårig settefisk i de fleste.

Theodor C. Broch – en ukjent fjellpionér

Theodor C. Broch er en av fjellpionerene som er lite omtalt i litteraturen, til tross for at han hadde en rekke førstebestigninger, blant annet til topps på Kvitingskjølen.

Broch var født på Ballerud gård i Bærum 19. desember 1796. 

Han arbeidet som trigonometrist i perioden 1826–36, blant annet i Gudbrandsdalen og Rondane i 1826 og i Gudbrandsdalen og Jotunheimen i 1827. Han ble senere generalmajor og leder for Ingeniørbrigaden. Han døde i 1863.

Christen Smith, Christian P.B. Boeck og Baltazar M. Keilhau er velkjente fra bøker og artikler om Norges høyfjellshistorie for sine pionerferder tidlig på 1800-tallet. 

Det er derfor noe underlig at en av de virkelige pionerene, Theodor C. Broch, er så godt som fullstendig oversett i litteraturen. Hvis vi ser bort fra ukjente lokale reinjegere, var han den første kjente bestigerav Nautgardstinden, Loftet, Lomseggen, Store Kvitingskjølen og Vesttoppen på Snøhetta.

Det interessante er at Broch har etterlatt seg utførlige notater og artikler som dokumenterer bestigningene hans i 1827.

Han bestiger fire fjell i Jotunheimen som andre senere blir omtalt som «førstebestigere» av: Nautgardstinden 26.6.1827, Loftet 2.7, Lomseggen sist i juli og Store Kvitingskjølen i midten av august. 1. juli 1826 vardsatte han Bråkdalsbelgen sammen med to reinjegerne, brødrene Tor og Anders Ulsvollen.

Dette beskrives i Peter Christian Asbjørnsens Norske Huldreeventyr og Folkesagn fra 1848, der Anders beretter:

«Det var den gjæveste Mand (Broch), jeg har kjent. Han var saa gjement og uvoren og lige glad, at det ikke var Maade paa det. Om alt Ting havde han en Historie, og Viser sang han, saa jeg aldrig har hørt Magen.»

Men borte i Rondane var det nær gaaet galt med ham. Vi havde været oppe og sat Varde paa den vestlige Tinden, saa kom han udpaa Fonden, og den var baade glat og brat og haal (= glatt) som Svul, saa det bar udover, og han ok vist et Par Hundrede Alen ned, og fort gik det; men da vi traf ham igjen gik han bare og lo, fordi han havde skuret av sig det meste af Buxerne sine.»

Hamsunstugu i Garmo

Ifølge nyere forskning er det mye som tyder på at Hamsun ble født på Skultbakken i Vågå, men han bodde i Lom sine første leveår. I 1862 flyttet Hamsun sammen med familien fra Gudbrandsdalen til Hamarøy i Nord-Norge.

Hamsunstugu er et tidligere bolighus i grenda Garmo i Lom kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom Knut Hamsun bodde her de tre første årene i livet fra 1859 til 1862, og senere igjen et års tid i ungdommen, 1873–74. Huset ble åpnet som museum i 1959 til Hamsuns 100-årsjubileum.

Huset er muligens indirekte nevnt i romanen Markens grøde, hvor lensmann Geisler sier:

«Jeg husker fra jeg var halvannet år: Jeg stod og svaiet på låvebroen på Oppigard Garmo i Lom og kjendte en bestemt lugt. Jeg kjenner den lugt endda.»