Hytte til hytte tur fra Eidsbugarden til Utladalen

I begynnelsen følger du Sløtabekken oppover mot Sløtafjellet. Ta gjerne en avstikker ca. 500 meter mot nordøst til toppen på 1406 moh. Herfra er det praktfull utsikt over Bygdin.

Stien går videre mot nordvest langs Kvitevatnet med utsikt til Uranostind (2157 moh.), som kneiser opp litt lenger fram ved Uradalsvatnet.

Så bærer det inn i karrige Urdadalen, og som navnet antyder, er det stein og ur som preger landskapet. I dalen ligger Storura, en gedigen ur med enorme steinblokker som har gitt navn til dalen.

Deretter faller stien nedover mot Utladalen og en helt annen natur. Fra stein og ur vandrer du nå inn i et landskap med fjellbjørkeskog.

I skogen vokser det blomsterplanter som fjellarve, blårapp, fjellsmelle, tuearve og rød jonsokblom. I det fjerne ser du til Hurrunganes mektige tinder.

Like før du kommer til Skogadalsbøen, går du på helårsbro over elva Skogadøla. Det er godt å komme ned til Skogadalsbøen og kjenne mjukt gress under føttene etter en vandring i hardt terreng.

Det er livlig i fjellbjørkeskogen med fuglesang og en rekke planter som vokser på vollene rundt turisthytta.

Dag 2: Fra frodige Skogadalsbøen til Ingjerdbu

Skogadalsbøen (833 moh.) er en frodig plass hvor det har vært setrer i mange århundrer. De første turistene kom til Skogadalsbøen på siste halvdel av 1800-tallet.

Førstemann på toppen av Store Skagastølstind, William Slingsby, brukte sammen med sine klatrevenner ofte Skogadalsbøen som utgangspunkt for sine turer i Hurrungane. Så tidlig som i 1875 fikk den daværende eieren midler av DNT til å bedre losjiforholdene på setra.

De dårlige bygningene gjorde at DNT i 1888 fikk bygget en egen hytte på stedet. Skogadalsbøen har i dag en meget sentral beliggenhet i DNTs rutenett.

Fra hytta er det dagsmarsjer til Sognefjellshytta, Krossbu, Olavsbu, Vetti, Leirvassbu, Turtagrø og Fondsbu/Eidsbugarden.

Turen videre til Utladalen skjer vestover i retning Ingjerdbu og Vetti, der den mektige Vettisfossen kaster seg ut i Utladalen.

Fra Skogadalsbøen går du på helårsbro over Skogadøla til stidelet til Olavsbu, Gjendebu og Fondsbu. Fortsett en halv kilometer sørover til nytt stidele til Fondsbu, Tyinholmen og Koldedalen.

Du vandrer sørover og tar deg over Uradøla på helårsbro og forbi der den umerkede ruta tar ned til Vormeli, og så bratt opp i retning Friken (1503 moh.). Du vandrer i dalsida under Friken med imponerende utsikt til Maradalen, Vesle Uradalen og Gjertvassdalen.

Etter hvert kommer du på høyde med Midtmaradalen. Her kan du beskue Mannen (1950 moh.) på nordsiden av dalen, og på vestsiden dominerer den loddrette fjellveggen på Midtmaradalstind (2056 moh.).

Mellom disse rager Store Skagastølstind 2405 meter over havet.

Lenger nede i dalen kan du skimte Vetti og Stølsmaradalen, som ligger idyllisk til foran mektige Hurrungane. Videre vandrer du i retning Fleskedalen og forbi stidelet til Fondsbu, Tyinholmen og Koldedalen.

Du tar deg over Fleskedøla på helårsbro. Når du nærmer deg Vettismorki, blir terrenget flatere og mer myrlendt. I dette landskapet ligger den ubetjente hytta Ingjerdbu.

Dag 3: Fra Ingjerdbu til Hjelle gjennom vilt fosselandskap

Fra Ingjerdbu (683 moh.) vandrer du gjennom Vettismorki til kanten av stupet ved Vettisfossen, hvor du får god oversikt over det mektige fossefallet.

Så tar du deg over Morka-Koldedøla på helårsbro. Du går så forbi stidelet for ruta langs Morka-Koldedøla til Ingjerdbu og bratt ned til Vetti.

Her bør du ta en avstikker inn til foten av Vettisfossen like før du kommer til gården. Turen inn til fossen tar ca. 1 time tur/retur.

Vannfallet er imponerende, og mye av vegetasjonen ved Vettisfossen er preget av «fosserøyk». Planter med krav til høy luftfuktighet trives i dette klimaet.

Så vandrer du ned til Vetti gard turiststasjon (320 moh.). Ønsker du å forlenge oppholdet i Utladalen, er dette et tradisjonsrikt overnattingssted, hvor det har vært drevet med turisme siden 1870-tallet.

Under vandringen nedover dalen hører du ganske snart buldringen fra den 173 meter høye Avdalfossen. Rett på andre siden er det sti opp til Avdalen og Stølsmaradalen, før du svinger inn Vettisgjelet.

Her var det dramatisk å ferdes før veien ble bygget. 500 meter etter neste bro ligger Hellerihalsen med en stor heller der bøndene i Vetti pleide å lagre høy og løv utover høsten og vinteren.

Så kommer du til Skåri hvor Utladalen Naturhus ligger, og hvor det om sommeren er åpent med utstillinger og servering. Til sist passeres Hjelle gård, før turen avrundes ved parkeringsplassen på Hjelle.

Om navnet Jotunheimen

Bygdefolket benyttet tradisjonelt dette store fjellområdet til setring og beite for husdyrene, og til jakt, fiske og fangst. Gjennom fjellheimen gikk også ferdselsveier mellom øst og vest.

Det står flere navn på steder i utkanten av Jotunheimen på kart fra Gudbrandsdalen fra 1786, mens det store sentrale fjellområdet i Jotunheimen langt utover på 1800-tallet kun var kjent som en stor hvit flekk på kartet.

Det var i grunnen ikke rart, for de ugjestmilde fjellstrøkene med breer og tinder ble ikke i nevneverdig grad oppsøkt av lokalbefolkningen. Det var faktisk ikke noen felles betegnelse på fjellområdet før i 1820.

I 1826–27 foretok Norges Geografiske Oppmåling de første trianguleringer i Jotunheimen, og først etter målinger i begynnelsen av 1840-årene fikk man nærmere kjennskap til områdets topografi.

Først da vitenskapsmenn og kunstnere frabyene begynte og utforske fjellheimen, meldte det seg et behov for en betegnelse på området.

De to naturvitenskapsmennene Baltazar Keilhau og Christian Peter Boeck gjennomførte feltarbeidi området, og det var Keilhau som etter en tur i 1823 foreslo navnet «Jotunfjeldene», som betyr «kjempenes fjell».

Dette ble senere endret til «Jotunheimen» av Aasmund Olavsson Vinje, i 1862. Navnet var inspirert av «Jötunheimr» i norrøn mytologi,«kjempenes hjem». Men navnet ble ikke vanlig i bruk før flere tiår senere.