Les også
Skygger Galdhøpiggen for Norges flotteste vårskitur? Bli med på gjenoppdagingsferd av en klassiker ved Galdhøpiggen, langs gjensnødde vårskispor.
Det var i grunnen ikke rart, for de ugjestmilde fjellstrøkene med breer og tinder ble ikke i nevneverdig grad oppsøkt av lokalbefolkningen. Det var faktisk ikke noen felles betegnelse på fjellområdet før i 1820.
I 1826–27 foretok Norges Geografiske Oppmåling de første trianguleringer i Jotunheimen, og først etter målinger i begynnelsen av 1840-årene fikk man nærmere kjennskap til områdets topografi.
Les også
– Jeg har alltid trodd at fjell sto rimelig fast, og ble lettere sjokkert da jeg skjønte at samme fjell opp gjennom årene og helt fram til våre dager kunne ha forskjellige høyder på kartet, forteller historiker og journalist Sveinung Engeland, aktuell med boka Høyde over havet.
Feltarbeid
Først da vitenskapsmenn og kunstnere fra byene begynte og utforske fjellheimen, meldte det seg et behov for en betegnelse på området.
De to naturvitenskapsmennene Baltazar Keilhau og Christian Peter Boeck gjennomførte feltarbeid i området, og det var Keilhau som etter en tur i 1823 foreslo navnet «Jotunfjeldene», som betyr «kjempenes fjell».
Dette ble senere endret til «Jotunheimen» av Aasmund Olavsson Vinje, i 1862. Navnet var inspirert av «Jötunheimr» i norrøn mytologi,«kjempenes hjem».
