Turguide til Ringebufjellet

Friisbua ligger på det punktet hvor Friisveien er på det høyeste. Hytta ble bygd av forfatteren og professoren J.A. Friis i 1878 som ferierte på Ringebufjellet i mange år.

Hytta ble restaurert for noen år siden og eies av Ringebu fjellstyre. At Friis var en ivrig jeger, vitner minnesteinen nedenfor hytta om. Den er tilegnet både Friis og Kongsbukken, som Friis felte sommeren 1860.

Det var den berømmelige sommeren da kong Karl 15. var på hjemferd sørover Gudbrandsdalen etter kroningen i Nidaros, og som Vinje beskriver i Ferdaminne fraa Sumaren 1860. En bonde i Ringebu fikk ordre om å skaffe kongelig kost i en fei. Oppgaven ble gitt til Friis og jaktkompisene hans, og det stolte reinsdyret ble kongens bukk.

Theodor Caspari har skrevet følgende om J.A. Friis i boka Av Jotunheimens Saga: «Det var i 1854 at det bekjente «Aasdalskompaniet» med professorene Friis og Halvor Rasch i spissen tok disse trakter i besittelse.

Det er Gudbrandsdalen, er et sentralt dalføre som har Jotunheimen kloss inn på livet. Det samme med Rondane, den fjelltrakt og dal som ubetinget er mest norsk. Ja hva har ikke «Tilfjelds i Ferierne» vært til glede for norsk ungdom og en utvikling av norsk naturkjensle!»

Friis er mest kjent for boka Til Fjelds i Ferierne eller Jæger- og Fiskerliv i Høi-Fjeldene (1876), som fortsatt er en inspirerende hyllest til disse traktene. Ellers er han som forfatter mest kjent for romanen Lajla (1881).

I ungdommen var Friis for øvrig kjæreste med henne som skulle bli mor til Margrethe Munthe, som han var fjernt i slekt med. «Herefter Fred med dit Minde,» skrev Friis da hun giftet seg med Munthe. Selv viet han seg til forskningen, diktningen og fjellet.

Åstdalstjørna naturreservat

Naturreservatet er på 2610 dekar og ligger mellom 1132 og 1202 meter over havet.

Formålet med fredningen er å ta vare på et viktig våtmarksområde med planter, fugl og annet dyreliv. De to grunne tjerna er omgitt av mindre tjern, myr, sump, lyngmark og lavmark.

Området er en viktig hekkeplass for fugl, særlig ender og vadefugl.

Hittil er 24 arter sett innenfor verneområdet. Under en telling så man mellom 55 og 60 par vannfugler. Det er svært mye så høyt til fjells.

De vanligste artene i reservatet er svømmesnipe, bergand, sjøorre, svartand, heilo og lappspurv.

Vær oppmerksom på at det er ferdselsforbud i reservatet i perioden 15. april til 15. juli. Naturreservat er for øvrig den strengeste verneformen vi har i klassisk naturvern.

Et naturreservat er gjerne et mindre, tilnærmet urørt område som blir vernet for å ta vare på spesielle naturtyper eller dyresamfunn.

I disse unike naturområdene er det mye spennende innenfor fauna, botanikk og geologi. Hvis du oppsøker naturreservater, må du trå varsomt og følge de bestemmelsene som gjelder.

LES OGSÅ: Turguide til Hafjell og Øyerfjellet

Jammerdalsbu og Jammerdalshøgda

Jammerdalsbu ligger på Ringebufjellet sør for Friisveien. Fra veien er det ca. 20 minutter inn til hytta. Området har fine turmuligheter om sommeren hvor du kan følge DNT-merkede ruter i et lett fjellterreng. Turen inn til hytta egner seg bra for barnefamilier. Merk deg at hytta er stengt når villreinen kalver, fra 1. mai til 10. juni. 

DNT-stien ved Jammerdalsbu er en del av Rondanestien. Sørfra kommer stien fra Vetåbu. Nordover følger den vestsiden av Jammerdalshøgda ned til Friisveien. På andre siden av veien går stien i retning Gråhøgdbu som ligger ved Muen på Venabygdsfjellet.

Skiterrenget er kanskje Jammerdalsbus største fortrinn. Uansett om du begir deg opp på den brede fjellryggen på Jammerdalshøgda eller ned i dalsøkkene, er du garantert en uforglemmelig skiopplevelse. Slake fjellformasjoner, stabile snøforhold og relativt rolige værforhold gjør området attraktivt for skiløpere. Prøv gjerne den vintermerkede Trolløypa som går like i nærheten av Jammerdalsbu. 

Det sies at Jammerdalshøgda er oppkalt etter en ulykke der ni kyr ble truffet av lynet og døde. De ble funnet liggende på rad som de gikk, og det ble sagt at lynet gikk fra den ene kua til den andre.