Alpevandring i Zermatt

Turismen i Alpene startet på midten av 1800-tallet da mange av de høyeste og mest ikoniske toppene ble klatret.

Brødrene Meyer besteg Jungfrau (4158 meter over havet) allerede i 1811, men både Matterhorn (4478 moh.) og Monte Rosa (4634 moh.) ble besteget litt over 40 år senere.

Dette var en periode særlig britiske klatrere og alpinister gikk mange av Alpenes høyeste topper. Neste sommer er det 150 år siden den første bestigningen av Matterhorn ble gjort,  av den britiske klatreren Edward Whymper, hvilket vil bli behørig markert.

Det tok mer enn 50 år før det ble bygget hoteller og en infrastruktur for å motta turisme i Alpene. Deretter gikk alt ganske fort, mye takket være velstående engelskmenn som gjorde det populært å reise til forskjellige steder i Alpene for å puste frisk luft, hvile seg og gå fotturer og klatre i fjellet.

På dette tidspunktet var det egentlig bare velstående menn som hadde råd til å utforske Alpene. I tillegg til lokalbefolkningen, selvfølgelig, de var ofte veiviserne. Ofte gikk fjellturister kledd som om de skulle på fest. Langt fra dagens standard, med teknisk skallbekledning på kroppen og i konkurranse mot klokka som det ofte er i dag.  

Alpene strekker seg 120 mil fra Frankrike i vest til Slovenia i øst. Åtte stater har andel i Alpene, og Sveits har flest fjelltopper. 65 prosent av landets 41 285 kvadratkilometer består av fjell.
Det som skiller de skandinaviske fjellene og fjellandskapet i Alpene er nettopp det – villmarken.

I Alpene har bøndene brukt jorda helt opp til isbreene, og det er sjelden eller aldri spesielt tynt befolket der. Når det er sagt, er det ikke vanskelig å finne avsidesliggende steder hvor det føles som om tiden har stått stille.

Fjellhytter og hoteller ligger høyt, men du trenger ikke å være fjellklatrer eller ha mye erfaring. Fra nesten hver eneste landsby i Alpene går gondol, taubane eller tog som tar deg opp til den spektakulære høyalpine fjell raskt og komfortabelt.

Zermatt ligger på 1620 meters høyde på toppen av Mattertal, og den eneste måten å komme til landsbyen er med tog. Biltrafikken har lenge vært forbudt, og det gir byen en avslappet og koselig stemning. Nesten umiddelbart når du hopper av toget ser du silhuetten av Matterhorn, de karakteristiske fjellene som har gitt Zermatt en legendarisk tiltrekning og blitt turistmagnet hele året. Det er ikke vanskelig å forstå fascinasjonen.

Verdens mest berømte fjelltopp er virkelig fantastisk, noe som særlig de asiatiske gjestene dokumenterer flittig med sine kameraer.

Etter et par regnværsdager tar vi toget opp til Gornergrat grytidlig. Klokka er 04:45, og Zermatts gater er øde og stille når vi går til jernbanestasjonen fra hotellet.

Byen sover, bare noen få fjellklatrere er synlig i gatene, kanskje de er på vei opp Matterhorn?

Gornergratbahn tøffer rolig i fjellene og vi er inne i tåka som har lagt seg nede i dalbunnen. Vi ser ingenting rundt oss. Det er først når vi passerer Findelbach omtrent halvveis opp at vi får se fjellene. Det er mumles gjennom den tidligere tause togkupeen. Den er full av asiater, og nå går kameraene på høygir. 

Vi ser Matterhorn når vi kommer gjennom neste tunnel, kronjuvelen i det velkjente silhuetten. Wow, det spiller ingen rolle at jeg har sett Matterhorn fra Zermatt mange ganger før – følelsen er så kraftig nå. Det er en fantastisk klippetopp, så vakkert og majestetisk.

Det er fortsatt mørkt når vi hopper av toget på Gornergrat Roten Boden på 2815 meters høyde. Klokka er 05:40, og solen gjemmer seg bak fjellene. Selv om det er midt på sommeren, slutten av juli, er det bare noen få varmegrader, er det enda snø på bakken her og der. Den nylige nedbør i dalen har kommet som snø her oppe i fjellene, noe slett ikke uvanlig, selv om det er midt på sommeren. I dag er det skyfri og den vakre nysnøen vil forsvinne så snart solen varmer på.

Vi følger stien ned til Riffelsee, en av de mange små innsjøer i fjellene rundt Zermatt. Like etter klokka 06.00 farger de første solstrålene Matterhorn rosa. Det er fantastisk vakkert.
Etter denne vakre soloppgangen går toget videre til endestasjonen på Gornergrat, 3111 meter over havet. Herfra kan du se hele 40 fjelltopper over 4000 meter! Så snart frokosten på fjellstasjonen er fortært, begir vi oss ut på en fottur. Høyden over havet er umiddelbart merkbar, og i begynnelsen går vi sakte.

Snart øker tempoet i takt med temperaturen, og vi legger kilometer etter kilometer bak oss. Akkurat i tide til lunsj, kommer vi til hotellet Riffelhaus 1853, som har utendørs terrasse med flott utsikt mot Matterhorn føles innbydende.

Det har vært en fantastisk dag, men etter en solid rösti – en klassisk fjellrett bestående av poteter, løk, bacon og egg – kommer trøttheten som i et brev i posten. Beleilig nok, toget går forbi Riffelberg slik at vi faktisk kan ta toget tilbake til Zermatt for en liten hvil på hotellet.

Chamonix

Neste dag går vår reise mot Chamonix, en annen ekte Alpe-klassiker. Den franske fjellbyen var vert for verdens første vinter-OL i 1924. Selv da var Chamonix, som ligger ved foten av Europas høyeste fjell Mont Blanc (4810 moh.), et kjent turistmål, men OL ble grunnmuren for turismen gjennom lovord og flotte bilder som ble kringkastet over hele verden.

De spektakulære fjellene som omgir den byen er en drøm for både fjellklatrere, trekkingturister og skifolk fra hele verden. Chamonix er en av verdens mest besøkte fjellandsbyer, hele året. Det er faktisk flere turister her om sommeren enn om vinteren, merkelig nok.

Vi runder av vår tur med fotturer både i Chamonix og i Courmayeur i den italienske Aostadalen, som ligger på den andre siden av Mont Blanc-tunnelen. To vakre fjellbyer som ligger nært, men som likevel er veldig forskjellige.

Den franske mentaliteten og det enorme turistapparatet i Chamonix har gitt et ytre som ikke alltid føles trivelig, Det betyr ikke så mye, det står alltid en ny turist i køen bak så lenge Mont Blanc er der og gjestene kan behandles som de vil. På den italienske siden er velkomsten varmere og tempoet betydelig roligere. Akkurat som i vinter, Courmayeur avslappende, men det skorter slett ikke på eventyrlige muligheter i fjellene.

Vi nyter fine, lange fotturer i den vakre Val Ferret med grandios utsikt over Mont Blanc-sørsiden og Grandes Jorasses (4208 moh.), som ligger på motsatt side når vi går langs den berømte turstien Tour de Mont Blanc opp til Refugio Bonatti, en fjellhytte oppkalt etter den legendariske fjellklatreren Walter Bonatti.

Kontrastene mellom Chamonix og Courmayeur er nettopp det som gjør en tur i Alpene så spesiell og mangfoldig. Du kan veksle mellom daler og land på samme dag. Besøker ulike kulturer og oppleve alt fra turistfjellbyer til avsidesliggende landsbyer hvor tiden har stått stille. Velg aktiviteter etter vær, vind, evne og vilje.

En ferie i Alpene trenger ikke å bety lange fotturer med matpakke. Glem ikke det med hvor du skal bo i telt. Gjør det enkelt for deg selv og plukk godbitene. Lev godt, spis godt og nyte fjellet livet. Kanskje du liker en aktiv ferie på fjellet mer enn du forestilte deg, og vil komme tilbake.

Hvem vet, kanskje en dag klamrer du deg til Matterhorns nordside med karabiner og klatretau, og der de late solferiene føles virkelig lang unna.