Ifølge en av de norske kongesagaene, Morkinnskinna, etablerte kong Øystein fjellstuene og fjellstueoppsitteren som et statlig ansvar i år 1115. I dag er det kun tre statlige fjellstuer tilbake: Jotkajavri, Mollisjok og Ravnastua. Hyttene ligger på Finnmarksvidda og er siste rest av et 900 år gammelt statlig fjellstuesystem.
Kong Øystein Magnusson (1088-1123)
Kong Øystein var norsk konge i 20 år og regjerte sammen med sin bror Sigurd. Mens Sigurd gjorde seg bemerket gjennom krigerske bedrifter i utlandet, og fikk utførlig omtale i kongesagaene, opptrådte Øystein i det stille som riksbygger. I tillegg til fjellstuer fikk kong Øystein bygd kirker i Kabelvåg i Nordland og Hjerkinn i Oppland. Han bygde også rorbuer i Kabelvåg til tilreisende fiskere.
LES OGSÅ: Ekte kunst
I slaget på Stiklestad i år 1030, tok høvdingen Tore Hund livet av kong Olav Haraldsson. Da Olav ble hellig, startet det pilgrimsvandring til Nidarosdomen. I Norge var det ikke losji i fjellet den gang, slik som i Alpene, og enkelte pilgrimer frøs i hjel på sin ferd over Dovrefjell. Dette tok Kong Øystein konsekvensen av, og etablerte fjellstuer på Dovre. Fjellstuene ble et nødvendig skjul for vær og vind, og hindret folk fra å fryse i hjelp på sin ferd til Nidaros. Kong Øystein lønnet den som vasket gulvet, fyrte i peisen og lagde mat på fjellstuene. Han etablerte dermed fjellstuene og fjellstueoppsitteren som et statlig system allerede i år 1115. Frem til år 1400 ble det etablert fjellstuer over store deler av landet, med de nordligste plassert i Salten og Skibotn.
«Fjellstuene ligger der den dag i dag; Drivstua, Kongsvold, Hjerkinn og Fokkstua.»
Utviklingen av fjellstuene
Hensikten med fjellstuene var å ivareta sikkerhet og velferd for pilgrimer, statens embetsmenn, og vandrere generelt. Fjellstuene ligger der den dag i dag; Drivstua, Kongsvold, Hjerkinn og Fokkstua. På 1400 tallet kom Nystova og Maristova på fjellovergangen til Sogn. Lenger sør finner vi Haukeliseter og nordover har vi fjellstuer i Grotli, Meråker, Lierne, på Helgeland og i Skibotn.
Da veiene kom ble det mulig for oppsitteren å gjøre forretning på fjellstuene, og staten begynte å selge fjellstuer. Den første hytten ble solgt i 1850, og det var Maristova på Filefjell. På den tiden ble fjellstuene i Finnmark bygget. Suolovuobme fjellstue ble etablert i 1843 som den første i Finnmark. Det ble bevilget 400 speciedaler av brennevinskassens fond samtidig som oppsitterne skulle få 40 spesidaler hver årlig.
Behovet for fjellstuer hadde på den tida vært aktuelt en stund i Finnmark.
LES OGSÅ: Vær beredt
Fjellposten gikk fra Hammerfest til Haparanda fra år 1799 og hadde behov for overnattingssteder, spesielt om vinteren. Presten Keilhau besøkte Finnmark i 1828. Han dro sammen med fjellposten fra Alta til Karasjok i mars. De overnattet ute en natt, og på Mollisjok den neste natten. Der fantes det en enkel tømmerstue den gang. Liknende ødestuer fantes flere steder i fylket, for eksempel ved Assebakte og Jergul. De var imidlertid ikke betjente, og kunne ikke kalles fjellstuer slik de som var etablert sør i landet.
«Til sammen omtrent 66 overnattingshytter for allmennheten. Dette er et langt større antall enn dagens tilbud av turlagshytter og fjellstuer!»
Friluftsliv og fjellstuer
I St. meld. nr. 10 1932 og i Veiledning for Finnmarksturister i DNT`s årbok for 1938 gis opplysninger om fjellstuer under Fjellstuevesenet og om private fjellstuer. Før 2. verdenskrig eide staten nær 40 fjellstuer, de fleste i Finnmark. I Finnmark var det i tillegg 8 private fjellstuer, 16 telegrafstuer og to turistforeningshytter. Til sammen omtrent 66 overnattingshytter for allmennheten. Dette er et langt større antall enn dagens tilbud av turlagshytter og fjellstuer!
Eksempelvis var Aiddejavre fjellstue bebodd og hadde 2 rom og 4 senger, og Biggeluobbal var bebodd med 2 soverom 8 senger. Gargia fjellstue hadde ifølge oversikten i DNTs årbok telefon i hytten. Det var to betjente turisthytter i Finnmark på denne tiden: Repparfjord turiststasjon eid av Hammerfest og Omegn turistforening, og Svanvik turiststasjon eid av Sør-Varanger Turistforening.
LES OGSÅ: Kortreist hverdagsekspedisjon
Etter tyskernes nedbrenning i Finnmark i 1944 sto få fjellstuer tilbake. Gjenreisningen tok til, og i 1958 gir St. meld. nr. 10 1958 opplysninger om 33 fjellstuer og flere gjestgiverier tilhørende staten.
Veibyggingen i Finnmark skjøt fart på 1960 tallet, og resulterte i at mange fjellstuer ble overflødige og dermed lagt ut for salg. Noen av fjellstuene drives i dag videre som private fjellstuer, for eksempel Levajok, Jergul og Gargia, samtlige plassert i Finnmark.
Nord i landet var sikkerhet for reindrifta et mål med fjellstuene. Fjellstuene hadde alle en «folkestue». Det var reindriftas stue. Der kunne reingjeterne komme i seg i le, tørke sennegras og tilberede mat. Etter hvert som snøscooteren ble tatt i bruk utover på 1970 og 80-tallet avtok reindriftas behov for fjellstuene og folkestua gikk over til å bli «allemannseie».
I dag er allmennheten de viktigste brukerne av de tre statlige fjellstuene Jotkajavri, Ravnastua og Mollisjok som er igjen i Finnmark.
Frister det med en tur til fjellstuene i Finnmark?
Fjellstuenes beliggenhet og rutene mellom dem danner infrastruktur for styring av ferdsel i indre Finnmark mellom Alta, Suossjavri og Karasjok. Uten fjellstuene ville ferdsel og bruk av disse utmarksstrekningene trolig vært betydelig redusert. Betydningen av fjellstuene for friluftslivet i Finnmark, særlig med utgangspunkt Alta, har vært og er fortsatt stor. Mange finnmarkinger og tilreisende går på ski fra Alta til Karasjok. DNT hadde i mange år vinter- og sommerturer over vidda.
I de siste årene ser vi at fjellstuene er noe mindre brukt i fellesferien. Kanskje er det myggen som skal ha skylda for at fjellstuene ikke blir besøkt i myggsesongen? Besøket i fjellstuene har imidlertid tatt seg opp utover høstene. På Jotkajavri fjellstue er besøket økende i forbindelse med rypejakta, og i desember som mørketids- eller romjulstur.
Rune er førstelektor i friluftsliv ved UiT, Norges Arktiske universitet
LES OGSÅ: Den andre siden – Breheimen
