En litt mindre kjent nasjonalpark

Dovre nasjonalpark utgjør et villmarkspreget område fra Grimsdalen til Dovrefjell i nord. Området er et snøfattig og ødemarkspreget fjellparti med runde og harmoniske topper som når opp i 1700 moh. Det aller meste av nasjonalparken ligger over tregrensa.

Sammen med nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Rondane er det vernet et sammenhengende høyfjellsområde fra Sunndalsfjella i nordvest til Venabygdsfjellet i sørøst.

Frodig vegetasjon og permafrost

Næringsrike bergarter gir det morenepregede jordsmonnet rikelig med plantenæringsstoffer. Sammen med smeltevannsavsetningene og klimautviklingen etter istiden har dette gitt grunnlaget for plante- og dyrelivet i området.

Dovre nasjonalpark er et kjerneområde for norske fjellplanter. Nasjonalparken har de eneste sørnorske fjellforekomstene av finnmarksrørkvein og store mengder stivsildre og grynsildre. Dessuten vokser både dovrevalmue og dovreløvetann i nasjonalparken.

Issoleia er karakteristisk for de høyeste toppene, mens mogopen er først ute om våren – lenge før de første fotturistene kommer til området.

 Hjerkinnholen naturreservat med Norges høyest voksende furuskog (1000 moh.) ble fredet i 1993. Det er et spennende skogsterreng med forvridde gamle trær og reinmose. Naturreservatet er 1697 dekarog ligger 850–970 meter over havet. Det ble oppdrettet 9. juli 1993. Gjennom naturreservatet går det en vandrerrute på ca. 1,5 km.

I Dovre nasjonalpark finnes noen av de sørligste palsmyrene i Norge. En palsmyr består av torvhauger med permafrost – det vil si at myra er frossen hele året. Men klimaendringene vi opplever nå, gjør at palsmyrene er truet og kan tine.

Haukskardmyrin naturreservat eret jordvannpåvirket flatmyrkompleks på et flatt platå i lia opp mot Blåhøin. I naturreservatet er det forekomster av palsmyr.

Unikt fugle- og dyreliv

Det er et rikt fugleliv i Dovre nasjonalpark. Den beste tiden å oppleve fuglelivet er tidlig på sommeren, og blant fuglene du kan oppleve, er fjæreplytten på de høyeste toppene.

I vann og på myrene i nasjonalparken er det et rikt fugleliv med svømmesnipe, småspove, sandlo, rødstilk, bergand, toppand, svartand, sjøorre og lappspurv.

Både trane og myrhauk kan observeres, og i gode smågnagerår er jordugle og fjellvåk vanlig over store deler av nasjonalparken. Hver vår og høst trekker store flokker av kortnebbgås og storskarv over området.

I det tørre og delvis arktiske landskapet kan du finne boltit og fjellerke, som er karakteristiske for deler av nasjonalparken. Både kongeørn og jaktfalk har fast tilhold i nasjonalparken, og jerv og bjørn vandrer i denne unike fjellheimen.

Dovre er et av leveområdene for siste rest av opprinnelig villrein i Europa. Villreinstammene i regionen var tidligere samlet og vandret årlig fra vinterbeitene i Rondane over Dovre til kalvingsområdene i Sunndalsfjella.

Opplevelsesrike turer

I nasjonalparken og dens nærhet er det rikelig med muligheter til utfoldelse i vakker natur. Tvers gjennom nasjonalparken går DNT-stien mellom Hageseter og Grimsdalshytta. Strekningen er en del av Rondanestien.

Du går opp vestsiden av Tverråa, på sommerbru over Nørdre Tverråa og bratt opp i kløfta til kanten av gjelet som dannes av Tverråa. Det går slakt videre nordvestover gjennom skaret mellom Gråhø og Steinbuhø og ned Gautdalen.

Gautåa steingås eller vadesi det flate partiet av dalen. Så går du videre ned gjennom dalen på vestsiden av elva til Hageseter som på en del kart kalles Gautåsætre.

Om vinteren er denne strekningen en del av klassikeren på ski fra Dovre gjennom Rondane til Venabygdsfjellet.

De to tidligere DNT-merkede rutene fra Grimsdalshytta til Furuhaugli og Fokstugu legges ned sommeren 2011. Vardingen blir stående.

LES OGSÅ: Turguide til Snøhetta

En fin tur er å vandre fra Fokstugu, i nærheten av Fokstumyra, til Hjerkinn. Dovre fjellstyrelaget en natur- og kultursti med informasjonstavler om hva du ser langs veien. Ruta følger sti opp fra Fokstugu forbi Haukskardmyrin naturreservat med palsmyr, langs randene mot Furuhaugli og gjennom glupen med et bogestelle, hvor jegerne kunne sitte gjemt og vente til rein eller elg kom på nært hold, og ned til Avsjøen.

På Toftesetra ved Avsjøen ligger det flere gravhauger. De låher allerede da de første pilegrimene dro over fjellet. De er ikke undersøkt, men mye tyder på at de er plyndret. Ved Vålåsjøen og Avsjøen er det dessuten registrert 20 steinalderplasser og 8 boplasser av ukjent alder. På hele strekningen fra Fokstugu til Hjerkinn finnes det rester etter Nord-Europas største sammenhengende fangstanlegg for villrein. Fangstgravene var i bruk til midt på 1700-tallet.

En annen fin tur er å gå fra Furuhaugli eller Dovregubbens Hall rundt fjellet Mehø eller å ta turen til toppen. Fra fjellet er det fantastisk utsikt over Dovrefjell.