KRONIKK: Den handler også om hva vi kan gjøre for å forebygge tørke og brann. Etter min mening kan det dessuten redusere ekstremvær i Norge og dempe global oppvarming. Det har betydning for alle, også dem som skal på tur på sjøen eller i fjellet.
Dagen før uværsnatten på Storen torsdag 25. juli, advarte jeg flere medier om væroverraskelser i Vestland og andre steder i Sør- og Midt-Norge, i form av kraftige byger med torden. Varselet mitt slo til flere steder. På Norges tredje største fjell, Store Skagastølstind slo uværet til ved midnatt og gjorde redningsarbeidet svært krevende på fredag.
KRONIKK
Kronikkforfatter Henrik Espedal er geomatiker og brannøkolog, med særlig fokus på skadebranner og villbranner. Les også intervju.
Her gikk tordenbygene
Mellom 25. og 26. juli 2024 gikk de uanmeldte tordenbygene i havet langs kysten, utenfor Farsund, Austevoll, Øygarden og lenger nordover. Men flere steder i Sør- Norge fikk tordenbyger over land, blant annet i Telemark og østover nord for Oslo. Bø-området fikk igjen kraftig nedbør, men ikke så mye som under styrtflommen i dagene før.
Vestland fylke fikk en god slump av bygene: Lille Sotra fikk lyn, og det regnet så kraftig lokalt i Bergensområdet på morgenen at det ble meldt om vannplaning.
Radøy og Måløy-området fikk også tordenbyger. Tordenbygene opptrådte videre spredt nordover langs kysten, og fjorden sør for Brekstad ved utløpet av Trondheimsfjorden fikk en kraftig tordenbyge.
Innerst i Sognefjorden som leder inn til Luster og fjellområdet Storen ligger i, gikk det også tordenbyger fredag. Det var derfor ikke rart at det var dårlig flyvær i området under redningsaksjonen. Bygene rammet Gaupne-området vest for Storen. Og som vi vet startet et uventet snøvær med mye vind oppe ved Storen da de to klatrerne ankom toppen kvelden i forveien. Det gikk fra bart sommerfjell til full vinter på kort tid.
Det ble spredte og isolerte, men kraftige byger i hele det området jeg antydet onsdag 24. juli, men det gikk ikke ut en eneste værmelding i hele Sør-Norge om at det våte været som var ventet fredag kunne inneholde kraftig nedbør.
Hva var det jeg mente å vite, som værmodellene ikke fanget opp?
Vel det kan du se i animasjonen fra værkarttjenesten Windy fra mandag:
Konsentrasjonen av partikler vises med en fargepalett fra blek gul til dyp rød og skal etterligne det man opplever ved å se opp på himmelen når røyken passerer. Du kan slå dette av og kun vise fargene for oppdaget røyk. Stopp videoen på 25. august så ser du røyken i rødt og lilla. Det er høy konsentrasjon når røyk blir bekreftet på denne måten, og den dekker et større område enn bare pixelen.
Kartanimasjonen vi har laget viser hvordan de intense villbrannene i Canada produserer enorme mengder med mikroskopiske røykpartikler som plukkes opp av jetstrømmen, og som etter hvert føres over Atlanterhavet til Sør- og Midt Norge.
Legg merke til hvordan prognosen beregnet at partiklene ville ankomme atmosfæren over Vestlandet natt til fredag helt i slutten av filmen. Teorien holdt stikk!
Det er særlig såkalte PyroCb «branntordenskyer» som kan«mate» troposfærens øverste sjikt, og til og med stratosfæren med ulike typer røykpartikler.
Kommer partiklene så høyt opp, kan de gå jorden rundt flere ganger. Det kan ta flere år før de deponeres på bakken av nedbør eller som tørt nedfall.
Hvordan påvirker røykpartiklene?
Hvis vi tar grunnleggende meteorologi først og lar NASA hjelpe til, lærer vi at verken skyer eller nedbør kan dannes i jordatmosfæren uten at vanndampen, altså usynlig vann i gassform, har noe å feste seg på. Dette noe er mikroskopiske partikler, såkalte kondensasjonskjerner. Selv om de veier forsvinnende lite i forhold til den totale massen av vann i en dråpe, er de avgjørende for dråpens eksistens.
Det er alltid slike partikler i atmosfæren når det dannes skyer. Uten dem ville vi ikke hatt nedbør, og jorden ville overopphetes. Disse partiklene er viktige bidragsytere for å holde temperaturen nede. Blant de naturlige kildene til partikler finner vi også pollen, mikroalger, bakteriesporer og som jeg vil fokusere på nå:
Røyk fra skogbranner.
NASA VIIRS
VIIRS er et NASA-instrument som skal gir nøyaktige, omfattende data om jordens tilstand. Det brukes til forskning, værvarsling og miljøovervåkning.
Satellittene kan vanskelig oppdage røyk hvis det er skyer under. Men når det er klarvær, som det ofte er på dager folk har planlagt fjelltur, kan det være gode forhold.
Satellittene passerer kun én gang hver dag. Kl. 13.30 og 14:30. Data blir raskt tilgjengelig hos NASA Worldview.
Dette er værdata som kan ses med en helt vanlig nettleser eller via app på mobilen.
Om værsystemet som kom inn med nedbør på Vestlandet sent torsdag kveld, vet vi at partiklene var overveiende dominert av røykpartikler fra Canada. Det er virkelig noe spesielt med brannrøyk. For: De ulike typene partikler har forskjellige egenskaper når det kommer til å tiltrekke seg vann. Brannrøyk er særlig effektiv til å utløse dannelse av små iskrystaller.
Det er dette som gjør at partikler fra villbranner er spesielt gode til å «brygge» tordenvær.
Tordenbyger er gode til å fryse vann til hagl, og til å hente ned kald luft fra så høyt oppe i troposfæren at det ofte er hagl i bygene, selv om det er midt på sommeren.
Tordenbyger lager også kraftig turbulens. Det kan skape vindroser på havet og kastevinder som river opp trær med roten.
De kraftigste systemene produserer som kjent tornadoer og tropiske orkaner dannes fra sammensmelting av flere tordenvær. De siste årene har vi også blitt kjent med uttrykket microburst, altså små byger med svært konsentrert nedbør som kommer i kaskader på et lite område. En vanlig bygesky på størrelse med bare én kubikkilometer kan inneholde hele 500 tonn vann. Stakkars den som får alt dette i hodet.
Tilbake til uværsnatten på Storen
Det var ventet dårligere vær på fjellet, men ikke kraftig vind og snø. Men kunne vi egentlig forvente det under de forholdene som var under oppbygging? Jeg vil si sannsynligvis med det vitenskapen har funnet ut de siste årene.
Det som skjer ved en slik høy fjelltopp – når et felt med ganske store mengder av brannpartikler kommer frem til atmosfæren over toppen på slutten av en godværsdag – kan forenklet beskrives slik:
Relativt varm og fuktig luft blir presset oppover når den støter mot fjellsidene. I høyden over fjellet vil den varme og fuktige luften etterhvert blande seg med røykpartiklene. Vanndampen vil begynne å feste seg på partiklene, altså kondensere. Nå er skydannelsen i gang. Først nå kan vi faktisk se fuktigheten.
De første dråpene som dannes er ørsmå og kalles skydråper. Men hvis det er riktig blandingsforhold mellom partikler og fuktighet, samt tilstrekkelig oppdrift i skyen, vil dråpene begynne å smelte sammen til stadig større dråper. Disse holdes svevende av luftstrømmene inne i skyen.
Når det er røykpartikler tilstede, vil det lett dannes små iskrystaller også. Under prosessen med å danne dråper og iskrystaller frigjøres det varme. Denne varmen gir ekstra løft inne i skyen, slik at enda mer fuktig luft trekkes inn og føres oppover hvor de møter flere partikler. Prosessen går derfor i en runddans. Dråper og hagl vokser i størrelse så lenge det er nok oppdrift i skyen.
Etter hvert kan skyen bli ekstremt høy og toppen nå til øverst i troposfæren hvor det alltid er kald luft. Den kalde luften faller ned på sidene av systemet som fallvind, eller kaldras.
Når dråper og hagl er blitt så store at oppdriften inne i skyen ikke klarer å løfte dem lenger, begynner de å falle mot bakken. Kaldraset hjelper hagl og snø med å overleve i frossen tilstand slik at det når bakken.
At det også kan bli torden, skyldes at iskrystallene som røykpartiklene hjelper til med å danne, skaper nok ladningsseparasjon til at skyen kan lede strøm. Det kan utløses lyn.
Altså kan branner langt, langt unna virke kraftig inn på været. Vi må derfor sjekke dette, også når vi planlegger for toppturer, ogs selvsagt også for beredskap, kapasitet på avløpsnettet og så videre.
Vi bør følge nøye med på store branner. Det ser ut til at avstanden til brannen ikke er det viktigste.
Det avgjørende er, for å forenkle litt, at konsentrasjonene av partikler er høye nok når de ankommer. Vi har så gode målinger av partikler, både mengde, type, alder og fordeling, at vi egentlig har et godt grunnlag for prognosemodellene.
Kunnskapen om dette må vi bruke til å forutse liknende hendelser i fremtiden.
Villbrannene i Canada
I 2023 ble Canada og USA hardt rammet av over hundre store skogbranner.
Også i 2024 er mange branner ute av kontroll. I juli var det over 170 branner i Alberta.
Branner kan blusse opp igjen, etter at de overvintrer og ulmer under bakken. Røykpartikler sprer seg og påvirker vær og temperaturer på den nordlige halvkule.
Klimaendringer øker faren for skogbrann, som følge av lengre og hyppigere tørkeperioder. Økt industrialisering svekker den naturlige, hydrologiske syklusen.
Vi kan også gjøre mer for å forebygge tørke og skadebranner og dempe oppvarmingen av atmosfæren, både her hjemme, og i områder hvor branner kan påvirke oss.
Den viktigste grunnen til skadebranner er opphopning av biomasse fordi en har sluttet å stelle vegetasjonen og har undertrykket naturlige villbranner.
Vi må stille klokken tilbake og gjøre mer av det vi gjorde før den industrielle revolusjonen.
Kanskje Norge som et rikt land bør bistå «Syden-land» med vegetasjonstiltak som forebygger skadebranner.
Norske turister kan på slike steder etterspørre mer av det autentiske og eksotiske i kulturer som tidligere har stelt vegetasjonen i fjell og utmark med sanking, beite og nyttebrann, altså praksis som forebygger voldsomme skadebranner.
I Middelhavsområdet har folk sluttet med slikt stell for å tekkes turismen. Resultatet er en økologisk- og matsikkerhetsmessig katastrofe.
Vi må også plante tilbake naturlige økosystemer, reparere den hydrologiske syklusen og ta hensyn til mikrolivet i jorden som er helt avgjørende for plantevekst.
Mange storskalaprosjekter verden over gjør ørkenområder og overbeitede områder grønne igjen. Da kommer også vannet tilbake i systemet. Det er faktisk mulig å se i Afrika der Afrikas store grønne mur tvers over kontinentet akkurat på grensen mot Sahara.
Utrolig nok gjør de dette med gamle teknikker som er tatt frem fra glemselen. Kart over anomalier, altså uvanlige meteorologiske verdier, viser at det regner mer og er kjøligere i dette beltet enn det normalt har vært de siste 30 årene.
Slike tiltak som restaurerer de typiske økosystemene i en region er sannsynligvis våre mest effektive klimatiltak.
Hva skal du gjøre inntil værmeldingen blir mer presis?
Du vil jo på fjelltur NÅ!
Jeg foreslår at du som skal ut på havet, på topptur eller som jobber i høyden om å «sjekke med NASA først».
De har en egen tjeneste som heter NASA Worldview, men den er litt komplisert å finne ut av for en som ikke er geomatiker.
Hvis du finner frem i jungelen av data, kan du se hvordan NASA har kart over partikler av ulik type. Sjekk for eksempel aerosoltype (huk av for røyk og fine partikler). Dette er data fra instrumentet VIIRS som NASA har om bord i flere ulike satellitter. Det samme instrumentet oppdager også hotspots som du kan slå på for å se branner, vulkanutbrudd og andre varmekilder.
Er du ingen vær-nerd eller geodata-entusiast, kan du gå til for eksempel Windy som viser frem satellittdata og mange slags andre målinger på en mer fordøyelig måte.
I Windy velger du «flere lag» og aerosol, eventuelt også SO2 hvis det er mulig med vulkanutbrudd som kan påvirke ditt område. Spill av animasjonen og følg med på din destinasjon.
Er det uvanlig mye partikler på veg dit du skal – samtidig som det indikeres nedbør – kan været bli verre enn du hadde tenkt.
Jeg må nesten legge til at det faktisk kan bli bedre også, for atmosfærens fysikk og kjemi er komplisert. Mye avhenger av blandingsforholdet mellom aerosol og fuktighet.
Er det mye av begge deler samtidig som atmosfæren ellers er moden for tordenvær, kan det virkelig smelle.
Det jeg anbefaler, hvis du er redd for torden, er å se igjennom animasjonene av prognosen for tordenvær. Altså ikke timesvarsel, men vandringen av byger og indikasjonen som vises på kartet.
Jeg har nemlig sett at noen værmodeller ser ut til å overdrive sannsynligheten for torden, for eksempel ICON fra den tyske værtjenesten.
Når den ene værmodellen ikke ser torden i det hele tatt, mens den andre overdriver omfanget – og det likevel kommer noe torden i det indikerte området (sjekk lynradar), kan du bruke dette som pekepinn.
Men husk at ingen prognosemodeller klarer å beregne været «på meteren». Til det er atmosfærekjemi alt for komplekst.
