Drømmeturen i Rosendalsalpene

Mens en stadig rødere sol langsomt seg ned mot havet i vest, legger vi i vei forbi late sauer og duvende revebjeller, oppover jordene mot øst.

Stien går gjennom et vakkert og frodig landskap oppover langs Reppabekken, og denne første delen av turen gir store forhåpninger om hva som venter lenger der oppe. 

De fleste fjelltoppene i Hordaland har adkomst som ikke nødvendigvis krever klatring eller klyving. Men i Rosendalsalpene i Kvinnherad kommune, finner vi Bjørndalstindtraversen. 

Bjørndalstindane og Juklavasskrona er et fjellmassiv som ligger rett øst for tettstedet Rosendal, vakkert plassert mellom Folgefonna og det historiske Baroniet i Rosendal. Dette fjellområdet har blant annet blitt brukt av klatremiljøet i Bergen, som hadde sin alpine lekegrind her tilbake på 1960-tallet. 

Med speilblanke fjellvann, frodige daler og flott utsikt til både Folgefonna, storhavet, og helt inn til Bergen, byr området på luftige passasjer, fin klatring og spennende klyving. 

• Ferie uten å fly

– Er det her kongen bor, undrer min nepalske venn Kanchha Nuru, når han får se det fantastiske slottet, Baroniet Rosendal fra 1665.

Startpunktet for turen ligger halvveis inn i Muradalen, på veien som passerer dette landets eneste baroni, og som i seg selv er verdt et besøk. 

Turen over Bjørndalstindane kan normalt gjennomføres på en lang dag, men vi velger å dele turen over to dager, med en teltovernatting før selve ryggen, ved noen små fjellvann på sørsiden av Andersfjellet.

Her fortsetter stien videre ned i Bjørndalen, og det er denne stien vi kommer tilbake på returen.

Mens solen forsvinner i horisonten, og himmelen gløder bak oss slår vi leir ved de små vannene. Kanchha, som blant annet har vært flere ganger på Everest, ymter forsiktig frempå at turen virker lettere enn han hadde forestilt seg, men enn så lenge har vi jo ikke sett noe av selve traversen.

Solen skinner igjen fra en knallblå himmel når vi morgenen etter følger den lettgåtte ryggen opp på Andersfjellet, til 1211 moh.

Stadig blir mer og mer av traversen synlig, og forventningene stiger i takt med høydemetrene.

Kanchha´s skepsis fra kvelden før forsvinner også som dugg for solen idet vi når Andersfjellet.

Herfra gir veien videre seg selv, over en sadel og opp en lettgått rygg, før vi er oppe på punkt 1223 moh. Det er her selve ryggtraversen begynner, og det er her vi virkelig forstår hvorfor dette ble en populær lekegrind for klatrere og fjellfolk fra Bergensområdet. 

Nå er det flott og lett klyving bortetter ryggen mot neste store varde, med noen få eksponerte og veldig luftige og fine passasjer.

Traversen er ikke teknisk vanskelig, og det tørre underlaget gjør det  unødvendig å benytte de medbrakte sikringsmidlene våre, kiler og tau. Hjelm tar vi derimot på, siden det ligger en del løs stein på deler av traversen.

Et par steder holder vi oss på sørsiden av selve toppryggen, på noen gresskledte platåer, for så å komme opp på selve ryggen igjen litt lenger øst. På noen punkter er det små opptak, og enkelte steder klatrer vi ned med ansiktet inn mot fjellet, men hele veien er det gode tak til både føtter og hender.

Arild, som tidligere har vært på nabofjellet Melderskin, og har sendt mange lengselsfulle blikk bort mot Bjørndalstindane, nikker bekreftende og smilende når jeg spør han om forventningene er i ferd med å innfris.

Utsikten i alle himmelretninger er fantastisk, fjellet er bratt og majestetisk, og det er lett å forstå at denne turen fortjener betegnelsen klassiker. 

Traversen fortsetter langs ryggen med bratte steinhamre og små kløfter som må forseres, uten at det egentlig føles veldig utsatt noen steder. Vi holder fokuset på å finne gode fottak, selv om utsikten og omgivelsene også stjeler mye oppmerksomhet.

Etterhvert når vi toppen på 1426 moh, som er markert med en stor varde, og her er også den luftigste delen av traversen over. 

Herfra kan du følge hesteskoformasjonen innom Juklavasskrona, og eventuelt helt til Bjørndalsnuten på 1199 moh.

Deretter nordover, ned i Bjørndalen, og mot Bjørndalsætra ved Stølsvatnet, der stien blir tydelig, og tar deg helt ned til startpunktet.

Vi legger turen innom Juklavasskruna, men tar oss ned innerst i Bjørndalen, over noen store sva og enkelte snøfelt. 

Vi passerer den flotte, og idylliske Bjørndalsetra, kommer inn på stien forbi leirplassen vår, og returnerer til Rosendal for å avrunde turen på velfortjent vis, en treretters middag hos Martha Meidell på Rosendal Turisthotell.