Tror også du at det var et kappløp mellom de tre kvinnene, som besteg Storen henholdsvis 30. juli, 31. juli og 1. august 1894, slik klatrehistoriker Arne Larsen antyder, Anne-Mette?
– Jeg vet heller ikke. Vi diskuterte det, Per Gran og jeg om det kunne være slik, eller om det lå i kortene at Therese skulle få lov til å være først. Men det blir bare spekulasjoner. Uansett er det en veldig god historie at det var så tett mellom dem. Fanny kom opp fra Turtagrø. Therese kom opp fra Skogadalsbøen. Det er en historie hvor kvinner får lov å være hovedpersonen i taulaget, og det synes jeg er artig, sier Bertheau-biograf Anne Mette Vibe.
Hva var det med Therese Bertheau?
– Hun var jo legendarisk. For de første hadde hun et veldig godt liv, et spennende liv. Det var nok ikke bare fordi hun var tolk på disse turene, men jeg tror hun var et veldig hyggelig og sympatisk reisefølge. Det var ikke bare det at hun kom fra borgerskapet og hadde lange ferier som lærer. Hun hadde noen personlige egenskaper som klarte å bli kjent for det hun gjorde, og som klarte å fortsette å være det. Hun var utvilsomt fysisk sterk og gikk fantastisk lange turer i fjellet.
– Hvordan markeres Bertheau-jubileet?
Det blir jentesamling på Tindeklubhytta i Skagadalen. Alle de 40 sengeplassene er fulltegnet. Utover det så kan folk ta med telt og ligge ute. Det er meldt flott vær. Det er nok en god del som skal opp på Storen, det er ventet mye trafikk den dagen. Lørdag blir det en felles middag. Jeg skal holde et kåseri.
– Hvilket forhold har du selv til Store Skagastølstind?
Jeg har dessverre aldri vært der. Jeg har gått Midtmaradalen og har noen turer på bre, men jeg kom aldri så langt at jeg begynte med teknisk klatring. Nå har jeg for dårlige knær, kanskje kommer jeg meg til Bandet? Disse fjellene i Hurrungane er jo noe av de flotteste fjellene. Jeg husker ennå første gang jeg så dem, sier Anne-Mette Vibe.
