Slingsby har ikke 160 førstebestigninger

71 grader nord er ikke de eneste; Wikipedia, Ut.no, Bergans og NRK har alle det samme tallet. På Wikipedia er Slingsby står det riktignok 160 føstebestigninger, men meningen er vel den samme.

ARNE LARSEN

Arne Larsen (55) er klatrer, klatreinstruktør og cand. philol. med filosofi og litteratur i fagkretsen. Han har klatret siden 1986 og drop å sin første tur til Jotunheimen i 1990. Larsen har i en årrekke skrevet artikler for Klatring og andre tidsskrifter, og han er med i redaksjonskomiteen for Norsk Tindeklubs Klatrefører for Jotunheimen. Han jobber nå med en bok om Store Skagastølstind, den mest kjente av toppene Slingsby førstebesteg. 

Hvor kommer dette tallet fra? Tja, hvis man hadde fjernet prefikset første-, kunne nok tallet stemme ganske bra; med andre ord at han besteg 160 topper. Av disse var en god del førstebestigninger, men selvsagt ikke alle.

LES OGSÅ: Slik har du aldri sett Eiger

Jocelin Slingsby Winthrop-Young (1919-2012), Slingsbys barnebarn, oppgir i en artikkel i Oxford University Press at hans bestefar førstebesteg ca 50 fjell i Norge. For meg høres det ut som et mye mer edruelig og riktig tall og Jocelin Slingsby burde vel være bedre informert enn de fleste andre? Flere av Slingsbys 21 norgesturer var rene breturer hvor bestigningen av topper ikke stod på dagsorden.

Hvis man tar seg bryet med å bla gjennom Klatrefører for Jotunheimen og Julia og Morten Helgesens Norske Fjelltopper over 2000 meter, viser det seg at Slingsby «bare» førstebesteg 13 topper i Jotunheimen over 2000 meter. Det er en del færre enn det jeg ville ha tippet. I Hurrungane og i fjellene omkring Smørstabbreen, var det Carl Hall fra Danmark som var den store pioneren; han fikk operere så og si uforstyrret i flere år fra 1883 og frem mot århundreskiftet. I DNT-årboken for 1902 er han kreditert 22 førstebestigninger i Jotunheimen. Slingsby besteg Storen i 1876 og Stølsnostind året etter, men vendte deretter ikke tilbake til Jotunheimen før en del år senere, og da hadde Carl Hall benyttet anledningen.   

LES OGSÅ: Tindeguttas historie

Nærmest en fasit, kommer vi kanskje i medlemsregisteret til Alpine Club i England. I forbindelse med arbeidet med en bok, etterspurte jeg i fjor en liste over Slingsbys bestigninger i Norge, Alpene og andre steder. Slingsby ble medlem først i 1880, men alle hans bestigninger i Norge fra hans første besøk i 1872 frem til 1912 – da han gjorde sin siste bestigning i Norge – er med i oversikten. 

Det er klart spesifisert  hva som er 1st ascents og hva som bare er ascents, altså førstebestignininger og bare bestigninger. Jeg gjorde en rask gjennomtelling og kom da frem til omkring 40 førstebestigninger. I tillegg fant jeg at han hadde noen, kanskje fem eller seks, førstebestigninger av sekundær topper hvor hovedtoppen allerede hadde blitt besteget  50 førstebestigninger i Norge er nok et ganske riktig tall. Mulig det var 48, 49 eller kanskje 52, men det var iallefall 100 prosent sikkert ikke 160. «Vår» store fjellpionér var forøvrig visepresident i Alpine Club fra 1906-1908. 

Hvordan tallet 160 har oppstått er ikke lett å si. Mest trolig har det opprinnelig vært 160 bestigninger også er det en eller annen som i et inspirert øyeblikk har føyet til prefikset første-. Det er interessant, men også litt skremmende å se hvordan tallet har spredd seg fra den ene hjemmesiden til den andre, ikke ulikt et smittsomt virus, og idag nesten har blitt en vedtatt sannhet. Når og hos hvem tallet først oppsto er vel umulig å si, men alle tilgjengelige fakta taler for at det ikke er riktig. 

William Cecil Slingsby overgår de fleste når det gjelder førstebestigninger i norske fjell. Men antallet som nå referes i flere norske medier, er nødt til å være feil.