På toppen av alle 4000-meterne

Fortell litt om livet i Chamonix.

– Chamonix er av mange ansett som fjellsporters hovedstad, historien strekker seg tilbake til førstebestigningen av Mont Blanc i 1786. Siden den tid har området vært et samlingspunkt og en testlab for verdens fremste klatrere, og etter hvert ski- og brettkjørere. Nye sporter som monoski og telemark vokste frem for noen tiår siden, per i dag flyttes grenser seg raskt i for eksempel speedflying, wingsuit og fjelløping nettopp i Chamonix. Konkurransen er nådeløs om usporet snø, og mer enn noe annet er området med sin omfattende historie et godt sted å bli ydmyk. Jeg har selv fått sjansen til å stadig «gjenoppdage» dette terrenget og mulighetene det gir, gjennom å veksle mellom ski, speedflyer og klatring. I tillegg er stedet en ordentlig by, med gode kafeer og restauranter, og mange trivelige fastboende man kan henge med på alle værdagene som støtt og stadig ruller inn fra både Atlanter- og Middelhavet.

Du klatrer opp høye fjell og kjører ned på ski - raskere enn noen andre. Hvorfor?

– Jeg har nok sett på mange av mine prosjekter mer som sport enn som friluftsliv. Drivkraften i sport er kontinuerlig utvikling, og da følger hurtighet naturlig. Da jeg klatret Everest på en dag så var det nokså raskt, men fart har gjennom alle tider vært et mål for klatrere, det er ikke noe jeg føler meg alene om. Når det gjelder ski ned igjen, vel det er rett og slett bare fett.

Hvor startet friluftslivsinteressen?

– Jeg tror nok jeg ble født med den, skal jeg nevne en inspirasjon som har pekt ut en retning for meg, må det være brødrene Pracek som dro på fælt da jeg var i en veldig formbar alder og viste at ski og klatring kunne kombineres.

Hva motiverer deg til å dra på tur?

– Det handler i stor grad om å løse utfordringer og dele sterke opplevelser med bra folk.

Hva er ditt beste turminne?

– Å sitte på toppen av Everest, med Tomas, Tshering og Lamba var fint, men øyeblikket en stund senere da Tomas og jeg traverserte bort fra den normale klatreruta og inn i fjellets nordvegg, ca. 8700 moh, var helt rått. Under oss hadde vi ca. 3000 fallhøydemeter med bratt terreng. Ingen hadde kjørt ski der tidligere, og vi var begge i vårt livs beste skiform. Dessverre er mitt verste turminne fra samme dag. Noen hundre høydemeter lengre ned på fjellsiden, raste korthuset vårt sammen. Tomas falt og alt endret seg fra idrett og den beste dagen i livet mitt, til overlevelse og den verste dagen i livet mitt.

Hva gjør du når du ikke er på tur?

– Da har jeg base i Oslo, og gjør mye forskjellig. Jeg har lenge gjort motiverende foredrag – det er veldig kjekt å inspirere andre gjennom å dele mine erfaringer. Jeg er også instruktør for Forsvaret, og stiller opp på prosjekter i regi av sponsorer, engasjert i Protect Our Winters og for skolebygging i Nepal i regi av Mountain People. Nå har jeg også blitt en aktiv investor i oppstarten smartster.no som gjør shopping smartere og morsommere.

Hva er en eventyrer for deg?

– Det er en person med drivkraft, som inspirerer meg gjennom å flytte egne og gjerne også sportens grenser.

Hva vil det bety å bli kåret til Årets eventyrer?

– Norge har hatt mange internasjonalt sterke fjellsportutøvere, men eventyr fra dype skoger og arktiske strøk har kanskje hatt en litt sterkere stjerne i de større mediene. Å bli Årets eventyrer vil være en anerkjennelse til fjellsport generelt og en anerkjennelse det ville være en glede å dele med alle som har vært med meg til fjells. For uten et lag rundt meg hadde få av mine eventyr latt seg gjennomføre. 

«Å bli Årets eventyrer vil være en anerkjennelse til fjellsport generelt og en anerkjennelse det ville være en glede å dele med alle som har vært med meg til fjells.»
Tormod Granheim