Klatretur på Nordskottraversen

For en stund tilbake kom jeg i kontakt med Børge Ousland, og han fortalte om en nydelig rute over Nordskot-traversen, fra Sørskottinden og over Skotstindan.

I tillegg nevnte han rød granitt og fine klatremuligheter. Dette var mer enn nok til å trigge min interesse, da slike traverser stort sett er kjempemorsomme å gå, og fordi alle klatreres våte drøm er rød granitt av god kvalitet.

Jeg hadde på forhånd lest en del om Manshausen og prosjektet til Børge, og hadde lenge hatt lyst til å ta turen for å se på dette paradiset han har bosatt seg i. Av mange grunner ønsket jeg ikke å reise alene, men mest fordi jeg ikke hadde lyst til å begi meg ut på ukjente traverser og trad-klatring uten en god makker. Jeg tok kontakt med André Wagelid, som driver Albmi Adventures, og spurte om han var interessert. Vi fikk spikret turen og fikk også med oss den turglade journalistikkstudenten Endre Myrdal Olsen.

Søndag morgen ble vi skysset til land igjen, med ferske tips om Nordskot-traversen og klatremulighetene i området. 

Om det finnes klatremuligheter? Om det gjør! Vi fant linje på linje i nydelig rød granitt, utallige muligheter for trad-klatring, unike formasjoner og et sva-parti vi aldri har sett maken til. André, som den klatreren han er, og jeg fikk totalt tunnelsyn. Vi brukte en del tid og fant det ene bulderet etter det andre, i tillegg til massevis av fantastiske prosjekter vi ønsker å ta fatt på.

Etter å ha drømt oss bort i potensielle klatreprosjekter og klatre-ruter var det for lengst blitt tid for å ta fatt på Nordskot-traversen. Den ligger kun et steinkast fra Manshausen. Været som var meldt var ruskete, vi hadde rota bort en del tid i vår egen klatreboble, og ryktet var at turen ville ta 4-5 timer. Været fra værmeldinga var heldigvis forsinka og vi håpet på å slippe unna regnet. Vi brukte rett under en time til Sørskottinden fra der vi parkerte. Det skal sies, det er få ting som er så riktig som å spise lunsj med en slik utsikt som vi fikk på Sørskotttinden. 

Så fort lunsjen var fortært ventet det mer tekniske og krevende partiet av traversen. Ganske fort ble vi vitne til en veldig artikulert egg, som vi hadde hørt mye snakk om. Dette er en utrolig kul og majestetisk egg som knytter sammen Sørskottinden og de andre Skotstindan i en hestesko. Her oppe kommer man til en luftig nedklyving og en fem meters rappell.
Derfra går man hele den luftige og bratte eggen i en slak bue til man kommer til de synlige tindene på motsatt side av Nordskot-dalen. Her er det bare en vei å gå, enkelt å finne frem, men noen steder er det litt utsatte klyv og det kan være lurt å sette løpende sikring. Fra eggen har man en utrolig fin utsikt til Manshausen, Steigen og hele Nordskotdalen.

På andre siden kom vi frem til en salgs passasje og en renne ned i dalen mellom to topper, her er første mulighet til å gå ned i Nordskot-dalen og returnere til Nordskot.
Av egen interesse valgte vi også å klyve litt videre for se på mulighetene for å gå over de neste tindene. Men siden regnet nå var begynt å pøse, og det var en del mose på fjellet, valgte vi å spare dette til en senere godværsdag. Vi snudde ganske fort og gikk ned igjen til toppen av rennen.

Det antas å være klatring grad 4 til neste topp, og en mulig rappell ned til neste renne før man igjen har en god mulighet til å ta seg ned i dalen via en finere renne. Videre kan man også traversere enda lengre i retning øst, men der så fjellet brattere og mer teknisk ut. Jeg vil anta at det blir en del klatring på 5-tallet videre derfra. Det skal vi undersøke neste gang vi er på Manshausen, og får muligheten til å legge hendene på fjellet der oppe igjen.

Turen via rennen, ned og inn i dalen er litt kronglete, bratt og litt sleip. Det kan kanskje vurderes rappell ned der på våte og sleipe dager, men vi kom oss ned til slutt. Turen ut av Nordskot-dalen er veldig fin og går på sti igjennom lett skog, via myrer og forbi tre fine ferskvann. Verdt et besøk i seg selv.
Halvveis nede i dalen satt regnet skikkelig inn og vi fikk kjenne ordentlig på høsten for første gang i år, men vel tilbake i bilen fikk vi skiftet til tørre klær før vi igjen returnerte til Manshausen.