Multisport-ungdommene

– Det gjelder å finne en god sigefart, komme i et sig du kan holde hele dagen, sier Kristin Helland-Hansen.

17-åringen er en av de norske juniorene som nylig kom tilbake fra VM i Adventure racing, der landslaget tok med seg både gull og sølv.

Men mest av alt samlet de opplevelser.

Les også: Multi moro

Den norske troppen besto av Kristin og Anniken Helland-Hansen (begge 17), Charlotte og Johan Grøgaard (begge 17), Ekolai Bang Lunde (17), Ilja Engeset (16), Tale Lindefjeld (16) og Lucie Lunde Bang (16), samt rekruttene Anders Grøgaard (11) og Vida Helland-Hansen (9).

I multisport er turen fram til målstreken mye viktigere enn resultatet. Det handler om å løse oppgavene og utfordringene du møter underveis på best mulig måte.

Dermed blir fokuset på lagets egen reise, opplevelse og mestring, i motsetning til andre konkurranser der det er lett å begynne å jage og stresse for å ta igjen eller holde følge med konkurrentene.

– Du må komme i siget og finne en jevn fart du kan holde lenge, forklarer Kristin.

– Og du må være psykisk flink til å holde på lenge, og være god til å være sammen med makkeren din lenge, skyter Charlotte inn.

De to jentene utgjorde vinnerlaget på jentesiden, med tiden 22 timer og 39 minutter.

– Det er egentlig en fordel å ikke være bestevenner. Vi løp mye uten å prate noe særlig, legger hun til.

VM gikk over seks dager. Lagene får vite resultatene fra hver dag og sammenlagtstillingen hver kveld, men har aldri stålkontroll på hvor de ligger an.

– Du vet jo ikke hvor gode de andre er i de forskjellige idrettene, eller hvor slitne de er. Og noen ganger støter du på lag ute i løypa som du ikke hadde oversikt over, sier Kristin, og forteller at folk har ulike styrker.

«Danskene slet fryktelig i fjellet. Der hadde vi en fordel».
Kristin Helland-Hansen, deltaker i Adventure racing VM junior 

– Danskene slet fryktelig i fjellet. Der hadde vi en fordel, sier Charlotte, som i likhet med mange norske ungdommer er oppvokst med fjellturer.

Siste øvelse var terrengløp og svømming til mål. Ekolaj Bang Lunde foran og Johan Grøgaard bak. Her var de norske gutta i føring, men havnet til slutt på en fin andreplass. Foto: Dag Helland-Hansen/Jardar 

– Du lærer mye om deg sjøl og kroppen, og ser at du holder ut mye mer enn du tror. Før var det lengste vi hadde kjørt fire timer, nå var det fem-seks eller mer hver dag i seks dager, sier Kristin, som elsker å tyne sine egne grenser.

– Nå kommer fire timer til å føles som en sprint, smiler hun.

De gleder seg til neste år. Da blir de seniorer, og kan delta i konkurranser som er både lenger og tøffere, og det blir flere arrangementer å være med på.

– Turene vi var med på var helt fantastiske, og dette var absolutt en opplevelse for livet, sier Ilja, som fikk testet egne grenser flere ganger.

– Det morsomste var juvingen. Det var litt skummelt, for vi hadde hørt at det var tre stykker som brakk beinet på juvingen i fjor. I år skjedde det heldigvis ingen ulykker på juvingen, sier Ilja.

– Anniken klarte dessverre å brekke armen på målstreken, men det var på noe helt annet, legger hun til.

I motsetning til tradisjonell barmarkstrening for langrennsløpere der de vanlige treningsformene generelt byr på få overraskelser, er multisport proppfullt av ukjente elementer, og hvert eneste strekk noe å bryne seg på. Dermed er det heller ikke noe problem å holde det gående i timevis. Det blir aldri ensformig eller kjedelig, mener kondis-kidsa.

«Du opplever mye underveis i løpet, det er alltid noe å tenke på. Byttet mellom ulike idretter er veldig morsomt»
Kristin Helland-Hansen, deltaker i Adventure racing VM junior

– Du opplever mye underveis i løpet, det er alltid noe å tenke på. Byttet mellom ulike idretter er veldig morsomt, sier Kristin.

– Og du ser steder som du ellers ikke ville kommet til, legger hun til.

– Det beste med multisport er at du prøver nye ting hele tiden. Ekolai og jeg hadde for eksempel aldri orientert ordentlig før junior-VM, men vi ble bedre underveis, og fikk prøvd en ny og spennende idrett, sier Johan.

– Man møter også utrolig mange forskjellige mennesker, og ettersom man er ute så lenge med hverandre blir man godt kjent, sier Johan.

Hva kreves? En trenger slett ikke være grisegod i alle idretter for å lykkes i multisport. Nøkkelen til suksess er å stille til start med grei form og gjerne en viss erfaring med kart og kompass, ettersom hele konkurransen er en avart av orientering. Resten går seg til.

– Du trenger ikke satse spesifikt på multisport for å bli god. Vi trener mye og variert, og det er ikke så mye som skal til for å trene seg opp inn mot en konkurranse, sier Charlotte.

Som langrennsløpere med god grunnkondis oppdaget de norske utøverne imidlertid at det var de tekniske idrettene som var vanskeligst.

– Vi er definitivt best på løping, og mangler en del på svømming og padling, innser hun.

Samtidig er multisport så variert at en kan fort gjøre opp for mangler i en idrett på andre områder.

– Multisport er ikke noe vi satser på. Langrenn er hovedidretten vår, men dette er veldig moro, og veldig fin trening, sier Kristin.

Hun driver også med orientering, og det kom laget til gode.

– Vi hadde stor glede av orienteringskunnskap. Noen av postene kan være vanskelige å finne, sier hun, og forklarer at de tjente mer på orienteringserfaring enn de tapte på svømmingen.

Langrennsjenta Charlotte understreker at hun tar det som trening, og synes ikke at hun forsaker viktig langrennstrening sjøl om hun går glipp av noen rulleskiøkter for å konkurrere i multisport.

– Det er så mange uker i året du kan trene på rulleski, men det er ikke så ofte du har muligheten til å være med på multisportkonkurranser, sier hun.

Multisportmiljøet i Norge er lite og det er relativt få arrangementer, men sør for Svinesund er situasjonen helt annerledes. I Danmark er det svært populært, og franskmennene har hevdet seg i en årrekke.

– Adventure racing er ikke så stort i Norge, og det er ikke så mange konkurranser, men vi er med på det vi kan, sier Charlotte.

Mens de norske ungdommene rett og slett meldte seg på til årets VM, var det seriøse laguttak til mange av de andre landslagene. Men at vi har en generell kultur for uteaktivitet i Norge, er definitivt en fordel.  

«Vi driver med utendørsidrett til vanlig, og er vant til mye forskjellig vær. Vi er generelt glade i å være ute. Det er jo en grunn til at vi ikke er håndballspillere, for å si det sånn».
Charlotte Grøgaard, deltaker i Adventure racing VM junior

– Danskene hadde gått på en egen multisportskole, og de franske løperne så ut som de driver med dette hele tida, sier Kristin, som oppdaget at de norske utøverne slett ikke var noe dårligere.

– Vi driver med utendørsidrett til vanlig, og er vant til mye forskjellig vær. Vi er generelt glade i å være ute. Det er jo en grunn til at vi ikke er håndballspillere, for å si det sånn, smiler Charlotte.

LES OGSÅ: Annas lange løp