Klatreferie i desember

Julen kan være en prøvelse, med all dens stillesitting og feite mat, spesielt for de aktivitetselskende. Regn, slaps og mørke gjør også at kakao foran peisen gjerne blir dagens eneste aktivitet. Fint det, men med for mange slike dager blir man rastløs. Det finnes bedre ting man kan bruke det norske mørkets klimaks på enn fråtsing i gaver og fet mat. Kjøp en langturbillett og forlat alt sammen.

Kloden kan som vi vet by på steder med solgaranti og hvite strender. Et sted kan i tillegg by på fjell, dykking, løping, padling, grotting og ikke minst klatring. Legg til null biltrafikk, god, sunn mat og null julegaver (om du da ikke tar de med selv).
Stedet ligger i Thailand og heter Railay Beach. «Thailand» tenker du kanskje skeptisk, der har du da vært, eller du kjenner til folk som har reist dit og forteller om turistmaskiner og «trafikk» utenom det vanlige?
Men Railay er spesielt. Strendene er omgitt av høye klippevegger som definerer en halvøy, uinntagelig for støyende biltrafikk. Innenfor gangradius kan man velge fra øverste hylle av morsomme aktiviteter.

LES OGSÅ: Hvor små må skoene være?

Stedets klatremuligheter ble oppdaget på 1990-tallet. Jeg var der første gang i 1996 og ble bokstavelig tatt bergtatt av den eksotiske naturen. Klatringen var fantastisk, med stalaktitter av alle former – helt opp i trailerstørrelse. Veggene er opptil 250 meter høye. Noen rett opp fra vannet og til topps på frittstående smale øyer. Andre opp fra stranda med badeturister som tilskuere – eller motsatt.
På hviledagene kunne vi nyte strender og bading. Dette var paradis på jord. Flere og flere klatrere oppdaget det samme, noe som medførte at mange fikk dette som fast overvintringshjem. Selv skal jeg i julen over på min tur nummer 19.

Om du ikke har prøvd klatring, er faktisk dette stedet å begynne. Thaiene har gjort klatrekurs til sin egen geskjeft, og det er litt  av et syn å bivåne thaiene som instruerer hva de håpefulle skal gjøre i veggen; «right foot where your left knee», «left hand high up, higher, higher» roper de med nydelig engelsk-thai-aksent. Svetten renner og både glede og frykt lyser av øya til solvarme europeere.
Om det er trygt? Ja, jeg har aldri hørt eller sett alvorlige ulykker på klatrekurs der borte, selv om det sikkert har skjedd. Prisen du betaler er også svært lav i forhold til hva tilsvarende koster her hjemme.

LES OGSÅ: Nedgang i klatreturismen til Kalymnos

Det gjelder også det meste annet, selv om stedet har opplevd en stor endring siden jeg var der første gang. Da bodde vi i bambus-bungalower og betalte 30 kroner natta. Nå er de fleste av disse erstattet med nye aircondition-bungalower som du må ut med minst 500 kroner per natt for. Men det er ikke avskrekkende for en nordmann, og betaler du 1000 kronrt per natt, som er vanlig pris for et hotell i Norge, får du en fin kåk å tilbringe kvelder og netter i.

Om du er mer av løpertypen, er det skikkelig fint å ta rolige turer på strendene, da primært før solnedgang på grunn av varmen. På dagtid kan man kjøre tøffere intervalldrag på jungelstier i ly av palmetrærne. Selv oppdaget jeg på 90-tallet en for oss turister ukjent passasje til «fastlandet», som etter hvert har blitt en populær løpetur for de med litt oppdagertrang. Ved lavvann kommer man nemlig akkurat forbi et nes på østsiden av halvøya. Da får man en eksotisk tur med mange innslag. Først mellom restauranter på Railay East, videre gjennom en luksuriøs resort, så uberørte og folkefrie strender og stein, der du kanskje får øye på en varan eller to, så passerer du tidevannscruxet på et glatt svaberg der du nok bør ta det litt med ro, for ikke å skli ut i vannet. Til slutt må du krype gjennom et hull i fjellet, før du via en steinete strand ender i nok en resort og kan ta fatt på veien til Ao Nang.

LES OGSÅ: Klaustrofobisk klatreeventyr

Vel fremme kan du få deg et velfortjent måltid på Burger King eller McDonalds. «Hva, burger?», tenker du kanskje. Det er rart hvordan man begynner å savne slik grisemat når man spiser thaimat hver dag. Railay Beach er nemlig foreløpig ikke besudlet med denne typen amerikansk kultur, som hele resten av verden elsker, men det er vel bare et tidsspørsmål før det skjer. Ao Nang er en sydende maurtue av thaier og turister. De fleste av oss railayere orker ikke mange timene her, men det kan være en ok avveksling fra Railays lille verden. Etter en god tøyeøkt på stranda og kanskje med en burger i magen tar man longtailbåt tilbake til Railay. Det tar ti minutter og er en skikkelig fin tur.

For å time denne løpeturen med hensyn til lavvann er det lurt å laste ned en tidevannsapp, som for eksempel «tidevann». Om du ikke tåler varme så godt, lønner det seg å løpe tidlig om morgenen, mellom seks og åtte. Vi har gjort turen så mange ganger at vi løper også på dagtid, men du bør da være sikker på at du tåler å løpe i stekende sol. En hvit hatt er ikke dumt å ta med, samt en flaske vann. Husk også penger.

LES OGSÅ: Slik klatrer du på led

En annen morsom ting å gjøre er å gå turen gjennom Princess Cave i Taiwan wall. Dette er det høyeste fjellet, beliggende rett vis-a-vis Railay Beach. Hulen starter fra Phra Nang Beach, er ca 150 meter lang, og ender 20 meter oppe i veggen på Taiwan wall. Man må altså enten ha guide eller stille med klatrekunnskap selv. Turen er ikke vanskelig, men veldig stilig. Man starter i den store åpningen på klatrefeltet Echer World, der lyset skinner inn, men ikke klarer å lyse opp hele hulen. Man må ha med hodelykt, for den siste biten er bekmørk. Vi tok med oss tre barn på syv år, og de synes hele turen var fantastisk!
Har du enda yngre barn så ta turen til Diamond Cave. Den er barnevennlig og du kommer helt tett på eldgammel dryppstein. Veldig vakkert.

Er du vannglad og ønsker litt armtrim, velger du å ta deg en kajakktur. Alle resortene leier ut både enkel og dobbel kajakk, samt redningsvest. Å sitte og duve i sola på det varme vannet er en opplevelse du vil ta med deg resten av den kalde, norske vinteren. Fra Railay kan du padle til Phra Nang Beach, som ble kåret til en av verdens tre fineste strender i et reisemagasin for noen år siden. Her kan du foruten å bivåne klatrere, besøke de to offerhulene. Fruktbarhet er viktig, også i Thailand, noe som tydelig vil gå fram av hva du vil oppdage.

Vi pleier også å leie longtailbåt for en dag, og dra ut på en av øyene i nærheten. Chicken Island for eksempel, er ypperlig for snorkling. Likeså Hong Island med sin fantastiske lagune. En dagstur til Phi Phi Island er heller ikke uvanlig, men her må du nok forvente en like stor turistmaskin som i Ao Nang.
Stedet byr også på muligheter for luftens baroner. Basehoppere har nemlig også gjort stedet til sitt. På nabostranda Ton Sai henger klippen over stranda, 250 meter høy. Her kan du stirre opp i hvitøyet til dristige typer som kaster seg ut i lufta, raser ned mot standa og restauranten, og med et smell løser ut skjermen. Sekunder senere lander de mellom longtailbåtene på stranda, til stor applaus fra restaurantgjester, klatrere og strandløver.

De mest dedikerte klatrerne bor på Ton Sai, siden det er der det meste av den utfordrende klatringen finnes. Her har det også tradisjonelt vært langt billigere enn på Railay. Jeg hadde min favorittbambusbungis der helt fram til for tre år siden, og betalte bare 60 kroner natta. Nå er alle disse revet, grunnet fornyelse. Stedet har gått igjennom en stor forandring siden, noe som har medført at en hel del klatrere har funnet andre vinterdestinasjoner.
Men det er like vakkert der som det alltid har vært. Færre folk på Ton Sai og flere folk på Railay har ikke endret den fantastiske opplevelsen det er å tine opp en vinterblek kropp i knall sol og varmt vann. Med løping, snorkling, padling og grotting kommer du tilbake til Norge, brun, blid og i god form. Og kanskje har du fått deg en real klatreopplevelse i tillegg. 

LES OGSÅ: Bruk beina!

LES OGSÅ: Inspirasjon til din neste klatreferie