Med svært kort fartstid innen teknisk klatring, begir Granheim og Gamme seg opp i den skremmende veggen – sammen med den kjente klatreren Andy Kirkpatrick.
– De siste dagene har vi bært mye utstyr i tønner opp til foten av ruta, forteller Gamme. – Vi to er jo bare ballguttene til Andy, flirer han, og forteller om hakking av is i tønnene, registrering og sortering av utstyr. – Vi har gått to taulengder, og renska og heist opp den første taulengden. Vi sover nede ved veggen i natt, og så fortsetter vi et par taulengder til i morra.
Granheim husker du som han som sto på ski ned Everest, og Gamme er han som gikk verdens lengste skitur, tur-retur Sydpolen. Andy Kirkpatrick har flere storvegger bak seg, og har blant annet prøvd seg på Trollveggen to ganger tidligere, Nå har han altså valgt å ta med seg de noe ferske storveggsklatrerne på sin vinterbestigning av ruta «Suser gjennom Harryland», som er gradert 6, med teknisk punkt A3 og med 18 taulengder.
– Jeg har egentlig ikke helt skjønt enda hvorfor han ville ha med meg, ler Gamme. – Tormod og Andy har snakket en del sammen tidligere, og planlagt litt andre turer, og så hadde visst Andy sett film fra da jeg var i Antarktisk, og skjønt at jeg kunne fryse og hadde litt guts. Men jeg har jo ikke klatret sånn før, og gjør jo ting halvparten så fort som han.
De to nordmennene har hatt en bratt læringskurve mot storveggsklatringen, og har motatt treningsprogram og opplæring fra Kirkpatrick for å være best mulig forberedt.
– Det er jo Andy som leder ruta her. Men kort oppsummert er det helt latterlig majestetisk å få lov til å henge i veggen, i et fantastisk vær, med utsikt til Romsdalshorn og området rundt.
Har dere fått noen aha-opplevelser siden dere startet?
– Ca hvert kvarter! Vi lærer for hver meter, og det er utrolig mye systemer og tauverk, mer enn vi er vandt til fra vår klatring. Plutselig skulle jeg hatt en slynge, og for eksempel klarte jeg å legge igjen en hammer i bilen, som vi egentlig skulle hatt med oss. Det er jo en hel garasjebod i racket her!
Trollveggen er kjent for å ha mye steinsprang, og du skal vite hva du gjør før du begir deg opp hit. Men dette bekymrer de seg ikke så mye for.
– Det er to ting som gjør at det føles ok, og det ene er at Andy kjenner ruta godt, siden han har klatret denne ruta to ganger tidligere. Det andre er at det er den tryggeste delen av veggen å bevege seg i, med overheng oppover hele. Dermed faller ting utover. Så helt ærlig føler jeg meg ganske trygg, forteller Gamme.
Nå har de tre klatrerne mat for ti dager til i veggen.
– Vi har jo ikke klatret sammen tidligere, og vi vet ikke helt hva vi går til, så vi får ta det som en tur, avslutter han.
