Geomatiker og brannøkolog Henrik Espedal har studert røykpartikler som kommer med vinden fra storbrannene i Canada og Sibir.
Med naturlige skadebranner som fagfelt, ser han åpenbare sammenhenger mellom styrtregn og røykpartikler høyt oppe i atmosfæren.
Han mener denne sammenhengen får altfor lite oppmerksomhet, og at det var mulig å forutse væromslaget som kom så brått på klatreparet på Store Skagastølstind.
– Meteorologene klarte ikke det. Men NASA sitt VIIRS-instrument kunne faktisk identifisere røyk (high altitude smoke) i nærheten av Storen ettermiddagen 25. juli 2024, forteller Espedal.
Villbranner påvirker mer enn vi tror
Skadebranner har fått en voldsom oppsving de siste fem årene i Norge. Det er også en del av en global trend.
Espedal har fulgt med på villbrannene i Canada, og sett hvilken innvirkning det får på været over Norge og ellers i verden. Det er etablert vitenskap at disse skadebrannene kan forsterke ekstremvær.
Brannene i Canada
• I 2023 ble det registrert nærmere 6000 skogbranner i Canada. I 2024 er det registrert mer enn 100 branner.
• Berørte områder: British Columbia, Alberta, Quebec, Ontario, Nova Scotia, Northwest Territories. Over 18 millioner hektar ble berørt, et område som tilsvarer mer enn Hellas i størrelse.
• Brannene i 2023 og 2024 markerer et kritisk punkt i diskusjonen om klimaendringer og nødvendigheten av forebyggende tiltak mot fremtidige naturkatastrofer. Det understreker også behovet for internasjonalt samarbeid i møte med globale utfordringer.
Når en værfront inneholder mye partikler fra brann, kan det komme fra så store avstander at ingen tar notis av det, og iallfall ikke sette det i forbindelse med atmosfæriske prosesser.
Enhver sky må ha partikler for å kunne dannes.
– Nok røykpartikler bidrar til å redusere atmosfærens stabilitet, slik at det kan utvikles kraftige byger, med tilhørende vindregime og dersom det er nok fuktighet tilgjengelig, forklarer Espedal.
Han håper at både de som ferdes i fjellet vil fatte mer interesse for hva og hvorfor været er som det er, og også at værtjenester som Yr kan legge mer vekt på denne typen prognosegrunnlag.
– Jeg må være ærlig å si at jeg synes værformidling for «folk flest» blir litt forenklet, når man ikke tar med at partikler er helt nødvendig for å danne skyer og nedbør. Jeg opplever de fleste mennesker som oppegående og nysgjerrige, framfor å sitte igjen som et spørsmålstegn.
Er det tørr luft, kan røyken drive langt avsted, og lenge. Men hvis det er fuktighet, løft og vindskjær, altså vind i høyden, kan det smelle.
Det har vært katastrofe-flommer i Kina og Nord-Korea. Nå herjer de i SIbir. Espedal har fulgt røyken, og ser sammenhenger som han mener er for viktig til at det skal gå under radaren.
– Røykdata fra denne datoen der folk ble overrasket over tordenvær og regn i Salangen/Vallangen i Troms 11. juli 2023, viser spredt røyk. Det er ikke vanskelig å finne slående tilfeller. Det mest bemerkelsesverdige er den dagen Jølster fikk 30 ras. Det ble store skader og ett menneske omkom. Røykens vandring frem til Vestlandet kom helt fra Sibir, med mulig supplement fra Øst-Europa. Dette betyr at vi bør spore røyk systematisk. Da kan vi få forhåndsvarsling. Vi kan til og med vurdere å utløse nedbør før den når et kritisk nivå. Det siste er kontroversielt, men regnflommer er farlige og dyre, sier Espedal.
Klimaforsker: – Komplekst
– Det er et stort og viktig forskningsfelt. Alle er enig i at røykpartikler og andre partikler kan endre værmønstre. Men det er langt fra årsak til virkning, mener professor og klimaforsker Michael Schultz ved Meteorologisk institutt.
Ifølge Schultz er røykpartikler med i alle storskalamodeller, som også Yr sin prognosemodell Copernikus benytter seg av. Yr har en aerosol alert-service hvor partikler blir visualisert hver dag.
– Røykpartiklers påvirkning av Yr sin prognosemodell er under utvikling, men det er ganske dyrt å regne på, og forbedring av prognosene er ganske usikkert, påpeker han.
Espedal er først og fremst opptatt av at dette er kunnskap som folk flest bør få ta del i, uavhengig om man er klimaskeptiker eller ikke.
Han mener forskningen kan være et gjennombrudd.
– Vi kan være nær ved å forstå hele bildet når det gjelder uforutsigbart sommervær og dessuten hvorfor været rundt fjelltopper kan skifte utrolig raskt.
– Meteorologer forklarer gjerne ustabilt sommervær med at oppvamringen av bakken er sterkere om sommeren. Men når du introduserer CCNs, eller cloud condensation nuclei, som disse partiklene kalles, og faktisk får på plass det som fuktigheten kondenserer på, da får du skydannelse som du må ha for å få nedbør. Det er alltid noe partikler i atmosfæren, men det har stor betydning hvilke type det er. Brannrøyk er veldig potent for å bygge kraftige byger og torden når betingelsene ellers er tilstede, sier han.
Derfor er du mer utsatt for lyn og torden i fjellet og på sjøen
Lyn slår ned der forholdene ligger til rette for det, og høyde (fjell) og vann (sjø) er to faktorer som gjør slike områder mer utsatt. Derfor er det viktig å ta ekstra forholdsregler når du befinner seg i fjellområder eller på sjøen under tordenvær.
Eksponering: Lyn slår ofte ned på det høyeste punktet i området, og hvis du befinner deg på toppen av et fjell, kan du være det høyeste punktet. Det øker sjansen for å bli truffet av lyn.
Manglende beskyttelse: I fjellet er det ofte få eller ingen bygninger eller strukturer hvor du kan søke ly. Det gjør deg mer utsatt hvis lynet slår ned i nærheten.
Våt jord/stein og kropp: Fjellområder kan ha mye fuktig jord og stein, spesielt under regnvær som ofte følger med tordenstormer. Vann leder elektrisitet godt, som øker faren for å bli skadet av lyn.
Metallobjekter: Hvis du bærer metallobjekter som vandrestaver, ryggsekk med metallramme eller andre ting som kan lede strøm, øker risikoen for å tiltrekke lyn.
Væromslag: Værforholdene i fjellet kan endre seg raskt. Tordenvær kan utvikle seg fort, noen ganger uten særlig forvarsel, noe som kan gjøre det vanskelig å komme seg til et trygt sted i tide.
