Drømmefangeren

Hva var det som utløste utferdstrangen hos deg?

– Jeg ble veldig interessert i naturfotografering for noen år tilbake, og drev med det hele tiden. Jeg satt i timer og dagevis i kamuflasjetelt i Nordmarka og venta på rådyr og kongeørn. Etter hvert ble jeg mer og mer interessert i å være på tur, og hadde veldig lyst til å gjøre en skikkelig langtur og begynte å planlegge en tur til Island.

Hvorfor ble det Island? 

– Jeg har jo sett bildene til naturfotokolleger. Landskapet er veldig vilt og annerledes der. De fjellene måtte jeg utforske. Jeg ville ikke leie en bil og kjøre rundt slik de fleste gjør, jeg ville gå slik at jeg fikk oppleve mest mulig. Dermed fikk jeg oppfylt to drømmer i en smekk. Fy søren, for en fantastisk tur det ble.

Fortell, hva var høydepunktene?  

– Det virker kanskje ikke så kult for andre, men det å skulle krysse store elver du aldri har beveget deg uti før, er ganske heftig. Når elva er 50 meter brei, du ser ikke bunnen, det er strøm – da var jeg glad for at jeg hadde såpass tung sekk, det skulle litt til å få veltet meg uti der. Eller da jeg kom fram til det fantastiske området sørpå, Landmannalaugar, var planen å stå opp for å få fotografert soloppgangen fra ett av fjellene. Jeg forsov meg, og løp som hakka møkk for å rekke det. Jeg brukte 20 minutter på en tur som egentlig tar en time. Men jeg klarte akkurat å få med meg det fantastiske lyset. Det var helt magisk. 

Jeg lurte på om jeg var blitt gal. Var det Gud? Er Gud britisk?

Var det flere ting?

– Midt ute i den endeløse villmarka følte jeg meg som det eneste mennesket på jorda. Alle minnekortene mine var fulle, og USB-kabelen jeg trengte for å få overført til ekstern harddisk var blitt ødelagt. Jeg tenkte fortvilet at jeg ikke fikk tatt flere bilder. Det var langt til Elkjøp og det flotteste av turen gjenstod. Ut av ingenting hører jeg plutselig noen si: «Are there anybody there»? Jeg lurte på om jeg var blitt gal. Var det Gud? Er Gud britisk? Men så viser det seg at det var en engelskmann som også var i området. Han holdt på å le seg i hjel da han så at jeg hadde 16 batteribakker og 20 kilo fotoutstyr, men ingen ekstra USB-kabel.

Hvor lang tid var du på tur? 

Jeg gikk i 24 dager, men var borte i sju uker av ulike årsaker. Det var mye venting på været, på grunn av mye regn og vind. Det var den verste sommeren på Island på sju år, med regn, hagl og sandstorm. Men samtidig var det med og gjorde turen.  

Hvordan var det å være på tur på Island, sammenlignet med hjemme i Norge?  

– Det er først og fremst veldig forskjellig natur. Her er det veldig åpent, og ingen ly for vinden. Det var stunder underveis hvor jeg savnet å kunne fyre opp et bål etter å ha vært gjennomfrossen lenge. Det var mye kaldt, vind og regn. Men så kommer man til et geotermisk område hvor det plutselig er varme elver, og til og med underlaget er varmt å gå på. Da er det som å være på tur i et annet solsystem.

Hvordan var det å være på tur alene?

– Det er mange fordeler og ulemper med å gjøre noe slikt alene, og det ble en bratt læringskurve. Jeg endte opp med å måtte sende hjem 10 kilo utstyr allerede før start. Sekken veide 40 kilo da jeg begynte å gå. Det var ensomt noen ganger. Når du går i steinørken i 2 uker, blir det litt stusselig. Samtidig får man en veldig ro av å gå alene, også.  Naturen er så rå, og det er så mange opplevelser underveis. Det er da det er fint å ha med kamera og kunne fortelle om turen nå etterpå. Du vil jo gjerne fortelle hvor stor fisken var.

Det var mye kaldt, vind og regn. Men så kommer man til et geotermisk område hvor det plutselig er varme elver, og til og med underlaget er varmt å gå på. Da er det som å være på tur i et annet solsystem.

Selv om kamerautstyr både koster og veier en del, klarte du deg med en sovepose til femti kroner, forteller ryktene?  

– Ja! Jeg fikk kjøpt en posen på Forsvarets Lagerutsalg på Hvervenmoen for noen år siden, og den funker som bare det. Jeg er opptatt av at så lenge utstyret fungerer, trenger det ikke koste all verden.

Hva blir neste turprosjekt?

– Konsekvensen av denne langturen er jo at jeg bare vil gjøre mer av dette. Jeg er opptatt av at man skal følge drømmene sine, og vil heller bli rik på opplevelser enn på materielle ting. I mai begynner jeg på neste langturprosjekt her i Norge og Sverige. Da melder jeg meg ut av samfunnet, og vil jeg bo utendørs fra mai til utpå senhøsten. Jeg starter i Trillemarka og har planer om å bruke mye tid i Sarek. Bare være masse, masse på tur og leve primitivt. Planen er å se om det er mulig å klare seg på 20.000 kroner. Det høres snaut ut, fattigdomsgrensa i Norge 180.000 kroner, så det blir spennende å se om det går.

Hva må du minimum ha med deg for å ha det bra på tur? 

– Når jeg skal være lenge ute på tur, kjøper jeg med meg en god del ris og salt, kaffe, knekkebrød og noe enkelt pålegg. For å bli mett, er jeg avhengig av å fange noe med fiskestanga. Jeg tror at turens største utfordring vil bli å tilpasse seg et slikt enkelt kosthold, da jeg i likhet meg mange andre er ganske bortskjemt i matveien og er veldig glad i både pizza og mors kjøttkaker! Det vil bli spennende å se hvordan kroppen reagerer, men jeg er overbevist om at jeg vil ha godt av den nye dietten, bestående av mye selvfanget fisk!

For å bli mett, er jeg avhengig av å fange noe med fiskestanga.

LES OGSÅ: Naturfotograf Gunnar Wangen