Den 15. desember legger han og Lasse Wendelbo Kornmo (30) ut på en 500 kilometer lang skitur, eller «pub-til-pub»-runde som de har valgt å kalle det, gjennom den nordnorske, nattsvarte villmarka.
Sammen med seks grønlandshunder, «nansen-slede» og treski skal pubene i Narvik, Øverbygd og Alta besøkes, under den månedslange turprosjektet.
Ruta går høyt oppe i grenseland, mellom ruvende tinder og over forblåste vidder. Går alt etter planen, blir det en spillefilm av det hele.
– Vi har hatt en tradisjon i å ende hver villmarkslangtur på den mest lokale puben, og det var her ideen dukket opp. Vi bestemte oss for å kombinere disse to elementene og kalte konseptet for «Fra pub til pub gjennom villmarka», forteller Kjell Harald, nordlending og jeger, som skal på tur med Lasse, søring og vegetarianer.
Har dere vært på tur i lag før?
– På de turene vi har tilbragt sammen, inngår et tresifret antall døgn. Snakker vi hver for oss, så er vi nok på det firesifrete tallet.
Hvilke planer har dere for julaften?
– Julaften ligger vi sannsynligvis i indre-Troms en plass. Da blir det nok en liten gave til og fra hverandre, mens nyttårsaften blir det vel en fakkeltur i bekmørket, om været er bra. Pinnekjøtt blir det uansett. Helst skal det kokes i tre timer, på fjellet holder det med en halvtime. Eller, kameraten min har nettopp blitt vegetarianer, så kanskje det må bli lutefisk i stedet? Vi har ikke snakket om det ennå.
Hva står på ønskelista?
– Når jeg ønsker meg gaver, er det helst noe å spise eller drikke. Et år hadde vi snakket lenge om boka til pelsjegeren Henri Rudi. Jeg klarte å finne originalutgaven om Rudi som ble gitt ut på 60-tallet. Det ble satt pris på. Dette blir Kjells femte, og deres andre julaften sammen i villmarka. Ett år feiret vi det høyt til fjells i Nordlands grensefjell, i full storm i telt.
Hva kommer du til å savne mens du er på tur?
– Min familie er ikke så veldig julete. I år er det første året at jeg er blitt onkel til to barn, så akkurat i år hadde det kanskje vært artig å feire hjemme. Samtidig husker jeg den jula jeg var hjemme, at jeg savnet å være på fjellet. Jeg har vært på mange månedsturer alene i fjellet. Da er det meg og hundene. Mine tanker og naturen, som distrahert når du har samtaler med andre. Du ser naturen på en annen måte. I fjor ble jeg sittende værfast ved en stein mens jeg venta på bedre vær. Å komme tilbake til hverdagen etter det en ganske ekstrem opplevelse, jeg har ingen å snakke med det om. Men i lag med noen, så får man dimensjonen med å dele det med noen. Det blir min femte jul på tur, og vår andre julaften sammen i villmarka.
Langturer i vinterfjellet krever ekstra god planlegging:
OM OSS
Vi har vært mye på tur i lag, nesten utelukkende på langturer som varer i mellom to og fire uker. Vi har et tresifret turdøgn i lag, vi kjenner hverandres rutiner godt og har camprutinene klare. Vi vet at vi kan sette opp telt i full fart om vi må. Ett år feiret vi jula høyt til fjells i Nordlands grensefjell, i full storm i telt. Da vi skulle se til hundene måtte vi krype bort til dem, og lyse fra teltet, for å finne veien tilbake.
OM LYSET
Er det klarvær, har vi fire timer lys. Er det overskyet, er det kanskje snakk om tre timer. Når man drar på så lang tur må man bevege seg selv om det er mørkt. Det vi gjør er at vi står opp klokka fem. Da spiser vi en god frokost og pakker mens det fremdeles er mørkt. Når det blir mørkt, fortsetter vi litt til. Det viktigste er å starte å gå før det blir lyst.
OM VÆRFORHOLDENE
I desember/januar er det ustabilt vær og ustabile snøforhold. I skogen er det masse djupsnø, oppe på fjellet er det lite snø. Det kan bli en utfordring med skavler og mørket gjør det vanskeligere. Derfor legger vi ruta vår over skogfaret. For å få effektiv forflytning må vi holde oss oppe i fjellet.
OM UTSTYRET
Vi går med treski fra Rønning, bomullsanorakk, Nansen-sleden er en gammel variant og en eneste stor pulk. Når vi skal ha med så mye utstyr, kan man ikke forvente at hundene skal trekke vekten vår også. Gammelt utstyr og tekstiler fungerer like godt som moderne utstyr, er mer miljøvennlig og billigere å få tak i. Nå er det ikke slik at alt vi bruker er «gammelt», om dagens alternativ er bedre eller mer fasjonabelt. Skinnanorakken og bomullsteltet er byttet ut med dunjakke og syntetisk duk. Vi har seks grønlandshunder med oss, de er som traktorer. Det blir fort 200 kilo selv om vi har med kun det høyst nødvendigste. Vi vil ha med ekstra mye bensin for å fyre primus. Vi har et depot på halvveien. Det er en lang tur vi skal ut på i desember. Det er langt og ekstra kaldt
