Fjellskitur for nybegynnere

Fjellskiutstyret gir mest glede i slakere fjellterreng.

Mange vil si at fjellskia er nærmere den opprinnelige bruken av ski, nemlig å ta seg fram i upreparert snø. 

Fjellski er ikke uegnet i skiløyper, heller. For når skispor blir isete og rufsete, begynner mange å ploge og det blir mer krevende for dem som kommer etter.

Kanskje ville mange hatt mer skiglede med litt bredere ski?

Navigasjon 

Hvor er du og hvor skal du? En skitur starter gjerne med litt planlegging først.

I fjellterreng er det å kunne lese og forstå kart er avgjørende. I Norge er vi heldige med gode og nøyaktige turkart. Størrelsesforholdet 1:50000 er mest brukt.

Fordelen med papirkart er at det ikke trengs å lades, og at de fungerer i områder med dårlig mobildekning.

Lær deg å bruke kompass når sikten er god, for i dårlig sikt er evnen til å følge kompasskursen ekstremt viktig. GPS og høydemåler basert på barometertrykk finnes på en del pulsklokker.

En egen tur-GPS er det sikreste, ettersom klokka eller mobilen kan gå tom for strøm. GPS-en vil fortelle deg hvor du er og du plotte inn ruta du har planlagt å gå.

Du kan legge inn ruta slik at du kan følge den tilbake til utgangspunktet. 

Flere vintersportssteder har merkede fjelløyper som blir preppet når forholdene tillater det.

Les også

10 flotte fjellskiturer i Norge

Tips til helgeturer og ukesturer på fjellski

Tempo

Start rolig, og gjerne roligere enn du må, så du ikke blir altfor svett og varm med en gang. Det er også en del av sikkerheten i å ikke brenne alt av krefter med en gang.

Går du deg altfor svett på skitur, blir du i neste omgang fort våt og kald om du må stoppe. Mer om det snart. Et jevnt tempo er med andre ord mer effektivt enn rykk og napp.

Når det er flere på tur på tur sammen, så kan det være lurt å la de som er i dårligst form få bestemme farten. Hvis ikke kan du risikere at de sprekeste må vente og bli kalde, mens de tregeste blir unødvendig slitne.

På organiserte turer er det ikke uvanlig med en fast rytme hvor man for eksempel går i 45 minutter og har pause i 15 minutter.

Les også

En sint tjukkas på tur

Hvem tror jeg at jeg er? Har Truls Svendsen liksom blitt en fyr som skal ut på ekspedisjon?

Les også

Børge Ouslands vinterskole

Polfarer Børge Ousland har også vært nybegynner en gang. Vi ble med vinterens mester over Finnmarksvidda, for å lære triksene som får selv de kaldeste vinternettene til å bli store opplevelser.

Innover

Et spor som legges i slakt og jevn terreng gir det mest behagelige tempoet.

Slakt terreng gjør det enklere å holde likt tempo om dere er flere på tur. Øv på å finne den naturlige linjen og følg gjerne med på kartet.

Skal du krysse vann, må du vite at isen og snøen bærer deg over. Ferdsel over bre krever spesialkunnskap, og det arrangeres både kurs og organiserte føringsturer.

Turistforeningen (DNT) og lokale løypelag skilter og merker fjelløyper med kvister og stikker, vinterstid, og disse løypene er lagt i sikkerhet mot skred- og terengfeller.

FJELLØYPE: Noe å sikte etter. Foto: Gunhild Aa. Soldal

Oppover

Moderne fjellski har gjerne kortfell-feste, som fungerer bra på turer der hvor snøen kan veksle mellom tørr og fin, grov og våt eller knallhard i løpet av en dag.

Med feller har du trygt feste oppover og ok glid framover. 

Har det festet seg snø eller is i fellen, så skraper du det effektivt av ved å dra skisålen over stålkanten. Det kan være en god investering å ha med fellespray eller fellevoks i sekken.

Selv om mange sverger til fell under skiene, er det ingenting i veien for å smøre fjellski etter samme prinsipper med langrennsski.

Det kan være vel så effektivt å legge sporet slakt, eller i sikk-sakk framfor å ty til den klassiske fiskebeinsteknikken.

Les også

Pakk smart til vintertur

Riktig utstyr er nøkkelen for en vellykket vintertur på ski, enten du er erfaren eller nybegynner.

Nedover 

Skiføret kan være temmelig karakterbyggende i vinterfjellet. Mange synes at nedkjøringene med fjellski er mer krevende enn oppover.

Er skiene vanskelig å få kontroll på, kan skyldes at skiskoene er for myke i forhold til skiene.

Men, det er mulig å få glede av nedfarten på en måte som ville vært helt umulig med truger. 

Har du sekk på ryggen, pass på at vekten er noenlunde jevnt fordelt.

Hev blikket og vit hvor du skal.

For nybegynnere vil skrensende svinger være det enkleste. På skareføre og i hellende terreng er det avlastende å kunne skli kontrollert sidelengs. 

Visste du at ploging er forløperen til telemarkssvingen? Behersker du den teknikken, har du flere soul mates enn du tror. Du er fortsatt blant de få, noen vil til og med si unik.

Lange, slake svinger nedover er mindre belastende enn å ploge.

Sikkerhet

Det blir for lett å si «velg rett dag». På fjellet skifter været fort, det kan skje i løpet av minutter.

Det å tilpasse seg og evnen til å være fleksibel i forhold til plan A kan være avgjørende.

Følg med på været underveis, framfor å stole blindt på værvarselet fra i går. I dårlig sikt og tett tåke bør dere ikke holde større avstand enn at dere kan se og høre hverandre. Vær klar over risikoen med å gå på skavler.

Sikkerhetskulturen er sterk i Norge. På turisthyttene i fjellet er det god skikk i å melde fra før du kommer, og til hvilken tid, og det er ikke dumt å vite hva KAST-systemet innebærer.

Du trenger ikke nødvendigvis en sender/mottaker om du ikke skal inn i skredterreng. Men vindsekk, sovepose, hodelykt, liggeunderlag og en spade som gjør det mulig å grave en snøhule eller kantgrop kan være livreddende utstyr i vinterfjellet.

Førstehjelpsutstyr er obligatorisk i sekken. Du har vel lastet ned 113-appen?

Les også

Randi Skaug om sin stormdåp

Sommarøy. Stedsnavnet lød fint, men det hadde begrenset verdi. For akkurat nå var det februar og kuling.

Hold varmen 

Ingen liker å fryse. Et godt råd likevel er å ikke starte med altfor mye klær, fordi du uansett snart vil gå deg varm. Blir du for varm, blir du fort svett og i neste omgang kald når du stopper. 

Gjør for vane å ta på deg varme klær i pausen og ta dem av når du begynner å gå igjen.

En romslig dunjakke eller anorakk med lang rygg er kjærkomment på kalde og vindfulle dager.

Et annet viktig prinsipp er å gi tær og fingre god plass. Unngå for trange skisko eller for trange votter.

Tilpassede såler kan være en god investering sammenlignet med den masseproduserte varianten som følger med skoene.

Det kan være lite fristende å tisse når det er kaldt og blåser, men det er viktig å kvitte seg med det. Kroppen sløser med energi når du holder deg, og den energien trenger du.

Det er ikke alltid at det går, men prøv å unnagjøre tissepausene samtidig som resten av turfølget, så blir det lettere å holde den samme rytmen.

Les også

Test av tissetrakter

Tissetrakt kan være kjekt på tur når vind og minusgrader herjer på utsiden av teltet. Vi har testet de mest populære traktene for aktive turjenter.

Teknisk stopp

Både i fuktig vær og i strålende sol er det en utfordring å holde seg tørr, når man samtidig er i aktivitet. Varme klær og sola kan få deg til å svette. 

Du kjenner kroppen din best. Noen ganger må du justere farten ned, for å unngå at du svetter eller å ta av deg et lag. 

Har du et ekstra skift med ullundertøy i sekken, kan du skifte til tørt når du kommer fram til hytta eller leiren, og la det andre tørke i sola, i vinden eller soveposen. 

Les også

Været påvirker klærne

Vind endrer isolasjonsevnen til klærne på flere forskjellige måter.

Nok mat og drikke

Drøye skiturer tærer kroppen. En god frokost og en (stor nok) matpakke eller to er et godt utgangspunkt for at du ikke skal gå tom for krefter.

Ta gjerne også med energibar, sjokolade eller nøtter som gir rask energi, og sørg for å ha det lett tilgjengelig.

Kroppen bruker mye energi på tur, og det er lurt å spise før du kjenner at magen skriker etter påfyll.

Termos med varm drikke øker både komfort og i noen tilfeller sikkerhet på turen.

Medbrakt vann er langt mer effektivt på dagstur enn å belage seg på enn å smelte snø underveis – selv om sistnevnte fort blir en selvfølge på vinterturer med telt.

Les også

Vintertur? Denne kaka fryser ikke med det første.

Søtt og salt gjer underverk når kroppen er sliten, psyken er pumpa eller om du berre har lyst på noko godt.

Beskytt huden

Ikke glem å smøre deg med solkrem før tur, og ta med tuben for sikkerhets skyld.

Selv i overskyet vær eller tåke vil uv-strålene trenge gjennom huden, i tillegg til at de reflekteres fra snøen. I høgfjellet kan du trygt godt gå for solfaktor 50, men noe er bedre enn ingenting.

På et webinar med solkremprodusenter og hudleger tilstede, lærte vi at at to jevne lag med solkrem er bedre enn et tynt – og at vi ikke må glemme ører og annen bar hud.

Utsatte steder er langs hårfestet og under nesa. Lepper er også utsatt i sol og vind.

Forresten, barn fint kan bruke solkrem uten at det står barn eller kids på tuben. 

Les også

De beste brebrillene

Brebriller beskytter ekstra godt mot de skadelige UV-strålene, og egner seg til ski- og høyfjellsprosjekter. Vi har testet åtte ulike modeller, som er aktuelle for lengre og lysere dager til fjells.

Gnagsår

Gnagsår kan ødelegge en ellers fin tur. Merker du at det begynner å gnage, må du stoppe med en gang før det blir et større problem.

Skisko som du er vant med er en god forsikring. Ta deg tid til å gå dem litt inn slik at du venner deg til hvordan de fungerer.

Gode skisokker som sitter tett rundt foten er avgjørende, unngå klumpete, slappe sokker.

Sportsteip er effektivt mot problemområder. Det finnes også gnagsårsokker som fås kjøpt på apoteket, om du er eksponert for blemmer på hælene.  

Har det allerede gått hull eller oppstått en blemme, kan Compeed eller et annet gnagsårplaster være løsningen. Det lindrer smerte. Sett gjerne en sportstape over gnagsårplasteret for å holde det på plass.

Les også

Fjellmedisin: De vanligste skadene på tur

Gnagsår, solbrent, vridd ankel, eller symptomer på frostskader. Vet du hva du må vite når uhellet først er ute? Førstehjelp på tur-forfatterne Lena Fauske og Øyvind Bruland deler sine aller viktigste råd for deg som skal til på tur til fjells.

Kunsten å snu

Du har sikkert hørt fjellvettregelen som sier at det ikke er noen skam å snu. Det er mye sant i det for plutselig kan det være for sent.

Før du snur, bør du vite hvor du kom fra – for fram og tilbake er ikke like langt. Det er dobbelt så langt.

Det kan sitte langt inne å snu, men det går alltids an å snu igjen senere. Altså: Dra på en tur til.

Les også

Gode råd i dårlig vær

Lange skiturer i vinterfjellet kan være et eventyr, men det kan også bli en krevede utfordring hvor man får bruk for uant kunnskap. Vi har samlet noen gode råd hvis uværet kommer brått.

Utenfor dekning?

Vi anbefaler likevel å ta telefonen med. Selv om du ikke alltid har dekning, er den en del av sikkerhetsutstyret.

Batteriet sluker strøm når det er kaldt, så ha mobilen avslått eller i flymodus om du trenger å spare strøm. Du har vel lastet ned 113-appen? 

Fjell-etikk

Skispor snør igjen eller smelter vekk. Andre spor skal det ikke være igjen etter skiturene dine. 

Det er en selvfølge at du ikke kaster avfall, inkludert appelsinskall eller annet avfall som det tar århundrer for naturen å bryte ned.

Selv om du går i fred i fjellet, er du aldri helt alene. Kanskje ser du spor etter hare, rev eller gaupe i snøen? Et hundespannfølge langt der borte, eller en røyskatt som piler lett over skaren?

På vårparten er det kalvingstid for villrein og da er simla ekstra vár. Hun kan kaste kalven (abortere) eller forlate den. Ferdes du i et villreinområde, hold avstand for å ikke stresse eller skremme dyr.

LES OGSÅ

Fjellskitur i umerket terreng

Det er total whiteout. Vinden fyker sidelengs, og det går svært sakte fremover. Ansiktet er helt dekt av goggles, balaclava og hals. Hardangervidda gir seg ikke. Denne fjellskituren går fra Songa til Songa.

Hvordan lage en god vintercamp

Å sove ute vinterstid er noe av det beste som finnes!

Fjellskitur i Hallingdalsfjella

Det er meldt shortsver i storbyen. Her, på 1000 moh, ligg snøen og glitrar.