Fjellskitur for nybegynnere

Norge har både skogområder, åsrygger, daler, fjell og vidder som er egner seg for fjellski. Mange vil være enig i at fjellskiutstyret gir mest glede i slakere fjellterreng.

Men fjellski er ikke uegnet i skiløyper, heller. For når skispor blir isete og rufsete, begynner mange å ploge og det blir mer krevende for dem som kommer etter.

Kanskje ville mange hatt mer skiglede med litt bredere ski?

Flere vintersportssteder har merkede fjelløyper som blir preppet når forholdene tillater det.

Navigasjon 

En skitur starter gjerne med litt planlegging. Hvor er du – og hvor skal du?

I fjellterreng er det å kunne lese og forstå kart er avgjørende. Innen turkart er størrelsesforholdet 1:50 000 er mest brukt. Det vil si at 1 cm på kartet er 500 meter i virkeligheten.

Digitale kart er nyttig, men fordelen med papirkart er at det ikke trengs å lades. Det betyr særlig noe i områder med dårlig mobildekning.

Lær deg å bruke kompass når sikten er god, for i dårlig sikt er evnen til å følge kompasskursen avgjørende.

Mange foretrekker en egen tur-GPS som det sikreste, ettersom smartklokke og mobil kan gå tom for strøm. GPS-en vil fortelle deg hvor du er og du plotte inn ruta du har planlagt å gå.

Du kan legge inn ruta slik at du kan følge den tilbake til utgangspunktet. 

En satellittelefon, eller inreach, kan benyttes på tur i øde områder utenfor mobildekning. Har du mobildekning mesteparten av turen, kan en telefon med Norges nødapp Hjelp 113 være nok.

Tempo

Start rolig, og gjerne roligere enn du ønsker, for å unngå å bli altfor svett og varm med en gang. Det er også en del av sikkerheten i å ikke brenne alt av krefter med en gang.

Går du deg altfor svett på skitur, blir du i neste omgang fort våt og kald om du må stoppe. Mer om det snart. Et jevnt tempo er med andre ord mer effektivt enn rykk og napp.

Når det er flere på tur på tur sammen, så kan det være lurt å la de som er i dårligst form få bestemme farten. Hvis ikke kan du risikere at de sprekeste må vente og bli kalde, mens de tregeste blir unødvendig slitne.

På organiserte turer er det ikke uvanlig med en fast rytme hvor man for eksempel går i 45 minutter og har pause i 15 minutter.

Innover

Et spor som legges i slakt og jevn terreng gir det mest behagelige tempoet.

Slakt terreng gjør det enklere å holde likt tempo om dere er flere på tur. Øv på å finne den naturlige linjen og følg gjerne med på kartet.

Skal du krysse vann, må du vite at isen og snøen bærer deg over. Ferdsel over bre krever spesialkunnskap, og det arrangeres både kurs og organiserte føringsturer.

Turistforeningen (DNT) og lokale løypelag skilter og merker fjelløyper med kvister og stikker, vinterstid, og disse løypene er lagt i sikkerhet mot skred- og terengfeller.

FJELLØYPE: Noe å sikte etter. Foto: Gunhild Aa. Soldal

Oppover

Nyere fjellski har gjerne kortfell-feste, som fungerer bra på turer der hvor snøen kan veksle mellom tørr og fin, grov og våt eller knallhard i løpet av en dag.

Med feller har du sikkert feste i motbakkene og ok glid framover. 

Har det festet seg snø eller is i fellen, så skraper du det effektivt av ved å dra skisålen over stålkanten. Det kan være en god investering å ha med fellespray eller fellevoks i sekken, om fellene glir dårlig eller trekker vann.

Selv om mange sverger til fell under skiene, er det ingenting i veien for å smøre fjellski etter samme prinsipper med langrennsski. Men sørg for å rense skiene før du bruker feller igjen, for å ikke ødelegge fellelimet.

Det kan være vel så effektivt å legge sporet slakt, eller i sikk-sakk framfor å ty til den klassiske fiskebeinsteknikken.

Nedover 

Skiføret kan væres meget karakterbyggende til fjells. Mange synes at nedkjøringer med fjellski er mer krevende enn oppstigningene.

Er skiene vanskelig å få kontroll på, kan det skyldes at skiskoene er for myke i forhold til skiene.

Hvis det er noen trøst: Det er mulig å få glede av nedfarten på en måte som ville vært helt umulig med truger. Har du sekk på ryggen, pass på at vekten i sekken er noenlunde jevnt fordelt.

Hev blikket og vit hvor du skal.

For nybegynnere vil skrensende svinger være det enkleste. På skareføre og i hellende terreng er det avlastende å kunne skli kontrollert sidelengs. 

Visste du at ploging er forløperen til telemarkssvingen?

Behersker du den teknikken, har du flere soul mates enn du tror. Du er fortsatt blant de få, noen vil til og med si unik.

Lange, slake svinger nedover er mindre belastende enn å ploge.

Sikkerhet

Det blir for lettvint å si «velg rett dag». For på fjellet skifter været fort, det kan skje i løpet av minutter.

Evnen til å tilpasse seg og evnen til å være fleksibel i forhold til plan A.

Følg med på været underveis, framfor å stole blindt på værvarselet fra i går. I dårlig sikt og tett tåke bør dere ikke holde større avstand enn at dere kan se og høre hverandre. Vær klar over risikoen med å gå på skavler.

Sikkerhetskulturen er sterk i Norge. På turisthyttene i fjellet er det god skikk i å melde fra før du kommer, og til hvilken tid, og det er ikke dumt å vite hva KAST-systemet innebærer.

Du trenger ikke nødvendigvis en sender/mottaker om du ikke skal inn i skredterreng. Men vindsekk, sovepose, hodelykt, liggeunderlag og en spade som gjør det mulig å grave en snøhule eller kantgrop kan være livreddende utstyr i vinterfjellet.

Førstehjelpsutstyr er obligatorisk i sekken. Du har vel lastet ned 113-appen?

Hold varmen 

Ingen liker å fryse. Et godt råd likevel er å ikke starte med altfor mye klær, fordi du uansett snart vil gå deg varm. Blir du for varm, blir du fort svett og i neste omgang kald når du stopper. 

Gjør for vane å ta på deg varme klær i pausen og ta dem av når du begynner å gå igjen.

En romslig dunjakke eller anorakk med lang rygg er kjærkomment på kalde og vindfulle dager.

Et annet viktig prinsipp er å gi tær og fingre god plass. Unngå for trange skisko eller for trange votter.

Tilpassede såler kan være en god investering sammenlignet med den masseproduserte varianten som følger med skoene.

Det kan være lite fristende å tisse når det er kaldt og blåser, men det er viktig å kvitte seg med det. Kroppen sløser med energi når du holder deg, og den energien trenger du.

Det er ikke alltid at det går, men prøv å unnagjøre tissepausene samtidig som resten av turfølget, så blir det lettere å holde den samme rytmen.

Les også

Test av tissetrakter

Tissetrakt kan være kjekt på tur når vind og minusgrader herjer på utsiden av teltet. Vi har testet de mest populære traktene for aktive turjenter.

Teknisk stopp

Både i fuktig vær og i strålende sol er det en utfordring å holde seg tørr, når man samtidig er i aktivitet. Varme klær og sola kan få deg til å svette. 

Du kjenner kroppen din best. Noen ganger må du justere farten ned, for å unngå at du svetter eller å ta av deg et lag. 

Har du et ekstra skift med ullundertøy i sekken, kan du skifte til tørt når du kommer fram til hytta eller leiren, og la det andre tørke i sola, i vinden eller soveposen. 

Nok mat og drikke

Drøye skiturer tærer på kroppen. En god frokost og en (stor nok) matpakke eller to er et godt utgangspunkt for at du ikke skal gå tom for krefter.

Ta gjerne med en energibar, sjokolade, nøtter eller annen lommemat som gir rask energi – og sørg for å ha det lett tilgjengelig.

Kroppen bruker mye energi på tur. Det er lurt å spise før du kjenner at magen skriker etter påfyll.

Termos med varm drikke øker både komforten og i noen tilfeller sikkerhet på turen.

Medbrakt vann er langt mer effektivt på dagstur enn å belage seg på enn å smelte snø underveis – selv om sistnevnte fort blir en selvfølge på vinterturer med telt.

Beskytt huden

Ikke glem å smøre deg med solkrem før tur, og ta med tuben for sikkerhets skyld.

Selv i overskyet vær eller tåke vil uv-strålene trenge gjennom huden, i tillegg til at de reflekteres fra snøen. I høgfjellet kan du trygt godt gå for solfaktor 50, men noe er bedre enn ingenting.

På et webinar med solkremprodusenter og hudleger tilstede, lærte vi at at to jevne lag med solkrem er bedre enn et tynt – og at vi ikke må glemme ører og annen bar hud.

Utsatte steder er langs hårfestet og under nesa. Lepper er også utsatt i sol og vind.

Forresten, barn fint kan bruke solkrem uten at det står barn eller kids på tuben. 

Ikke glem solbriller

Det høres banalt ut, men det må ikke være sol for at du skal ha ha glede av solbriller. Noe er bedre enn ingenting. Ved skikkelig ruskevær, er goggles eller skibriller gull verdt mot sludd som stikker som nåler i øynene. Vi unner ikke vår verste fiende å bli snøblind.

Våre utstyrstestere har testet brebriller, som verner ekstra mot UV-strålene, sammen med optikerutdanningen på Kongsberg. Mens en vanlig solbrille slipper inn 18-24 prosent sollys, slippes det inn mot bare fire prosent sollys inn gjennom en brebrille.

Gnagsår

Gnagsår kan ødelegge en ellers fin tur. Merker du at det begynner å gnage, må du stoppe med en gang før det blir et større problem.

Skisko som du er vant med er en god forsikring. Ta deg tid til å gå inn skiskoene slik at du venner deg til hvordan de fungerer.

Gode skisokker som sitter tett rundt foten er avgjørende, unngå klumpete, slappe sokker.

Sportsteip er effektivt mot problemområder. Det finnes gnagsårsokker som fås kjøpt på apoteket, om du er eksponert for blemmer på hælene.  

Har det allerede gått hull eller oppstått en blemme, kan Compeed eller et annet gnagsårplaster være løsningen. Det lindrer smerte.

Kunsten å snu

Du har sikkert hørt fjellvettregelen som sier at det ikke er noen skam å snu. Det er mye sant i det for plutselig kan det være for sent.

Før du snur, bør du vite hvor du kom fra – for fram og tilbake er ikke like langt. Det er dobbelt så langt.

Det kan sitte langt inne å snu, men det går alltids an å snu igjen senere. Altså: Dra på en tur til.

Utenfor dekning?

Vi anbefaler likevel å ta telefonen med. Selv om du ikke alltid har dekning, er den en del av sikkerhetsutstyret.

Batteriet sluker strøm når det er kaldt, så ha mobilen avslått eller i flymodus om du trenger å spare strøm. Du har vel lastet ned 113-appen? 

Fjell-etikk

Sporløs ferdsel handler om å respektere naturen og lage varige spor. Skispor snør igjen eller smelter vekk. Andre spor skal det ikke være igjen etter skiturene dine. 

Det er en selvfølge at du ikke kaster avfall, inkludert appelsinskall eller annet avfall som det tar århundrer for naturen å bryte ned.

I fjellet er du aldri helt alene. Kanskje ser du spor etter hare, rev eller gaupe? Et lydløst hundespannfølge langt der borte, eller en røyskatt som piler lett over skaren?

På vårparten er det kalvingstid for reinsdyr og da er simla ekstra vár. Hun kan kaste kalven (abortere) eller forlate den, om hun blir skremt. Ferdes du i et villreinområde, hold avstand for å ikke stresse dyrene. Dynamiske forbudssoner har vært en velprøvd ordning på Hardangervidda, for å unngå unødvendige situasjoner.

Denne saken er skrevet av

Gunhild Aaslie Soldal

Journalist

Gunhild Aaslie Soldal har mangeårig erfaring som journalist og redaktør for utemagasinet.no. Hun er særlig interessert i fjellturer, ski, sykkel og løping på sti. I tillegg er hun helt sentral i våre utstyrstester. Har du tips til Gunhild? Send henne en e-post:

LES OGSÅ

Fjellskitur i umerket terreng

Det er total whiteout. Vinden fyker sidelengs, og det går svært sakte fremover. Ansiktet er helt dekt av goggles, balaclava og hals. Hardangervidda gir seg ikke. Denne fjellskituren går fra Songa til Songa.

Hvordan lage en god vintercamp

Å sove ute vinterstid er noe av det beste som finnes!

Når uværet er ute

Gode råd i dårlig vær