Norsk skihistorie – fleskereim, hickory og rocker

Bli med Fjellskiskolen på skimuseum og se hvordan fjellskiene har utviklet seg siden 1800-tallet. Visste du for eksempel at rocker i skiene er eldgammelt nytt?

Sist oppdatert: 5. desember 2019 kl 07.00
Lesetid: 2 minutter

På et skimuseum på gamle Hagen skole nord for Hakadal møter UTEs programleder den lokale historikeren og skientusiasten Halvor Gundersen for en prat om trender og tendenser innen skiutstyr gjennom de siste 140 årene.

Gundersen vokste opp med Ullevålsæter skifabrikk og Blå-skia-fabrikken i bygda og skiløperen Odd Martinsen som stebror.  

– De kunne jo lage ski i gamle dager og, sier Gundersen.

Skiene som ble brukt på 1800-tallet var ikke like spesifikke som i dag, de skulle gjerne fungere til flere formål. Ofte var de laget for fremkommelighet i mye snø, men mot starten av 1900-tallet begynte man å forme skien for lek.

I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble skiene tynnere og fikk bindinger med spanskrør og tåstropper av lær. Tidligere var fjellski-bindingene laget av skinnstropper som gikk tvers gjennom skiene. 

– Det gjaldt å finne en gyllen middelvei mellom lengde og bredde, så ikke skiene ble for tunge, forklarer Gundersen.

Han holder fram ski som beviser at rocker, meier i skiene som hjelper med bedre flyt oppå snø, var velkjent teknologi allerede på det 19. århundre. 

Helt fram til 60-tallet var det vanlig med bindinger av fleskereimer og spenner til å justere størrelsen. Skien var gjerne smalere foran, bredere bakover og hadde en høy midtrygg og hullkiler på sidene. Dette bidro til å bevare spennet i skiene.

Flere av skiene med binding som spennes bak hælen var smartere enn mange bindinger i dag. Flere eksemplarer på skimuseet er utstyr med en krok som den bakre delen av bindingen kunne festes i. Dette gjorde at foten var bedre låst til skien og nedkjøringene ble mer stødige og alpine.     

Etter 50-tallet ble det vanligere med smalere turski og Rottefella-binding, som ikke hadde noe friksjon eller motstand i hælen. Bredden og bæreflaten i skiene er svært lik i dag som på 1960-, 70- og 80-tallet. 

P.S. Vennligst ikke arrester oss hvis du skulle savne viktige utviklingssteg. Mye er bevisst utelatt og kronologien er ikke tatt hensyn til. 

FJELLSKISKOLEN

Programleder Pål-Trygve Gamme er genuint interessert i fjellski. I Fjellskiskolen deler han av sin erfaring og kunnskap om fjellskitradisjoner og teknikk. Gjennom åtte innslag lærer du om fjellskiutstyr, skiteknikk i høyfjellet, langturer, sikkerhet og skihistorie.  

Se alle episodene av Fjellskiskolen her.

Publisert 5. desember 2019 kl 07.00
Sist oppdatert 5. desember 2019 kl 07.00

Relaterte artikler

fjellski teknikk
FJELLSKISKOLEN (EP1)

Svingteknikk med fjellski

FJELLSKISKOLEN: Skipedagog og programleder i Fjellskiskolen, Pål-Trygve Gamme, lærer deg alt du trenger å vite om fjellski. Foto: Christian Nerdrum
Dette er fjellskiskolen

Lær fjellski på 1-2-3

EKSPERTENE: Pål-Trygve Gamme og Øystein Halvorsen fra Oslo Sportslager deler sin innsikt om hvordan man velger seg rett fjellski. Foto: Christian Nerdrum
FJELLSKISKOLEN (EP3)

Velg rett fjellski

KLASSISK: Telemarksvingen krever at du satser, og holder deg til én og ikke to takter. Foto: Christian Nerdrum
FJELLSKISKOLEN (EP2)

Telemarksvinger på fjellski

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen