Det er bare lissene i glad oransje som røper at disse skistøvlene ikke er fra 1980-tallet.
Randsømmen er godt impregnert med sømmelim (ikke bek) slik at skoen suger minimalt med vann.
Dessuten har de Gore-Tex membran så du er garantert å være tørr på føttene.
Vi kjenner en knekk ned mot stortåa i bakkant av den stive tåkappen. Overlæret er utformet til å knekke nedover ved hjelp av en utskjæring i overlæret.
Dette kan øke risikoen for tågnaging, i hvert fall for min lange høyre stortå. Et snørepunkt mer over vrista enn hos Andrew, vanlig åpen låsekrok, gjør det lett å stramme skoen til rundt foten.
Skaftet er derimot et par centimeter lavere enn både Andrew og Alaska, har et snørpunkt mindre, det øverste tre centimeter lavere enn hos Alaska.
Sammenlignet med forgjengeren, Crispi Sydpolen, er skaftet et par cm høyere og det tykke læret trukket helt opp i forkant ved øverste snøremalje.
Det er lett å snøre skoen hardt, men vi kjenner lissene stramme over vrista og gi noe ubehag, da pløsen ikke er kraftig nok polstret.
At pløsen får erstatte såpass stor del av overlæret forsterker denne effekten. Her er Svartisen bedre, og Andrew er i en særklasse hvor overlæret uavbrutt dekker hele forfoten.
I bratt og isete terreng avsløres raskt at skoen ikke støtter som Andrew. Overlæret vrir seg og læret på siden og bak bøyer seg slik at vi må anstrenge foten mer.
Med en ekstra runde hard snøring – og lissene to runder rundt de øverste snøremaljene, har vi brukbar støtte til styring av skiene i bratt og hardt terreng, dog med ømt punkt over vrista og hemmet blodsirkulasjon.
Hælpartiet er mykt hele veien over en lav og puslete hælkappe. Denne mykheten gjør deg godt sikret mot gnagsår i hele skoen bakside (som hos sin BC-bror Stetind) men de andre 75-konkurrentene har også fått til dette uten slik unødvendig mykhet.
Merksnodig at Crispi ikke har fått til mer stabilitet (og mindre mulighet for tågnaging) når de først skulle forbedre Crispi Sydpolen.