Den nyeste versjonen av fjellskibindingen Rottefella Xplore har fått en god del endringer og noen klare forbedringer siden sist vi testet det nye bindingssystemet for fjellski.
NYTT BINDINGSSYSTEM FOR FJELLSKI: Rottefella Xplore Off Track-binding. Foto: Pål-Trygve GammeNYTT BINDINGSSYSTEM: Rottefella Xplore. • Bredden på bindingen er ca. 68 mm nærmest skien og skrår ut til ca. 90 mm centimeter over skien. Foto: Pål-Trygve Gamme
ROTTEFELLA XPLORE OFFTRACK
Vekt: 188 g (inkl. skruer og standard flex)
Veil. pris: 2299,-
Tilleggsutstyr: Hard flex, Free Pivot-plate, fangreim
rottefella.no
I bruk er Xplore-bindingen veldig lik den velkjente BC-bindingen som ble lansert i 1989: En ren «free-heel»-binding i motsetning til en randonee-binding der du kan låse fast hælen og hvor sålen heller ikke har feste for kabel. Framovermotstanden bestemmes av motstanden i fleksputen på bindingen, i likhet med langrennsbindinger.
Annonse
Sist konkluderte vi med at den nye bindingen hadde lite nytt å by på sammenlignet med BC, og at det var klare begrensinger i både Free-skoen sin stabilitet og Xplore-bindingens fremovermotstand. Vi påpekte også noen nye svakheter ved både bindingen og den oppstivede Free-skoen, i forhold til BC-systemet.
Større fleksputer
Den nyeste Xplore-bindingen har noen små, men særlig en stor endring: Standard flekspute blitt litt høyere, og fått ca. 25 prosent mer bredde, i tillegg til en mer buet flate mot skospissen. Disse endringene bidrar til at skoens fremoverbevegelser har en jevnere økning i motstand, selv om motstanden fortsatt er lett. Forskjellen er spesielt merkbar tidlig i bevegelsen når hælen løftes fra skien, hvor fleksputen gir litt motstand med en gang. Det gjør det noe lettere å løfte med seg skien og føle at den er med deg, men vi synes fortsatt motstanden bør økes noe, spesielt når du skal gå utenfor løyper og i løs snø.
Vi er glad for de viktige forbedringene med de nye fleksklossene, for den svake og ujevne fremovermotstanden i forrige versjon var et stort tilbakesteg i funksjonalitet for en turbinding, og spesielt lite gunstig for kontakt med skien i telemarksvinger. Det er jo nettopp på fjellski vi faktisk kan øke stabilitet betraktelig med denne teknikken, i motsetning til bruk av høye telemarkstøvler der det som oftest er stødigere med alpin svingteknikk. Vi kjenner at skoen fortsatt kan løftes nesten rett opp før sålen så vidt begynner å flekse, og ønsker oss derfor mer motstand også i denne standard fleksputen.
Et skifte mellom lett/normal og hard flekspute er ønskelig på toppturer. Begrensningen i å ta av ski og skifte med løse gjenstander med Xplore, en klar ulempe i forhold til mange ulike randonee- og 75 mm-bindinger hvor du raskt kan bytte til kjøremodus eller stramme til hælbøyle uten å måtte ta av skiene. I bratte stigninger med feller på skiene vil jeg gjerne gå med normal flekspute – eller uten, men det skal være en virkelig lang bakke før bryet med bytte av fleksputer iverksettes.
En liten ny ulempe ved bytte av flekspute er når vi trykker på frigjøringsknappen så spretter ikke fleksputene like lett ut av posisjon slik som før. Enten må vi trykke knappen hardere og lenger inn, noe som neppe er mulig med hansker, eller så må vi benytte en hånd samtidig på klossen og vippe den fremover.
Hard flekspute gir mer kontroll
Stabile skisko krever mye stivhet i sålen, som igjen krever kraftigere motstand i fleksputa. Den nye, harde fleksputa klarer den oppgaven, også for skitesteren på 95 kg med 47 i skostørrelse. Hard flex-puta er nå heldigvis er økt betraktelig i størrelse, slik vi foreslo for Rottefella etter test av to prototyper i mars 2021.
Rottefella har virkelig utnyttet plassen de har til rådighet for å øke størrelsen som kreves for å gi en hardere og jevnere motstand. Straks vi begynner gå er det en kjent følelse av jevnt økende motstand – et flashback til 75 mm-binding og kabel rundt hælen – som selvfølgelig ikke er der! Nå bestemmes mer av fremovermotstanden i bindingen av skosålen som nå flekser mer og sørger for at tærne ikke roterer så mye fremover som vi husker gav følelse av telemarksvinger helt på tåspissen.
Den harde fleksputen passer også ved skigåing. Også den lettere testpersonen på 165 cm og ca. 65 kg som kun er vant til BC-binding, liker noe overraskende å benytte denne harde fleksputen til vanlig turgåing. Vi kjenner da begge mye tydeligere at skoen bør endres med mer rocker i sålen for å redusere bretting av overmaterialet og slitasje på stoff og tær.
Vi håper det vil komme flere ulike fleksputer for Xplore-bindingen som er tilpasset skiløperens vekt, skostørrelse eller preferanser, slik man kan med NNN langrennsbindinger. Den harde fleksputen må i likhet med «free pivot»-platen kjøpes som separat ekstrautstyr (99,- per par). Sistnevnte er et deksel for å hindre at snø pakker seg når du ønsker å gå helt uten motstand, som en randonee-binding i gåmodus for eksempel når du går med feller.
Den harde fleksputen burde leveres med alle Xplore-bindingene, da den er en helt avgjørende del for at bindingen skal kunne bli mer stabil enn BC. Uten den har vi ikke mye mer enn en ny variant av en BC-binding med litt større gåutslag, og noe slappere fremovermotstand.
Forbedringer i bindingsplaten
En annen forbedring på den nyeste bindingen, særlig ved nullføre, er at den nye versjonen har snudd taggene i mønsteret på bindingsplaten slik at snøen heller presses ut bakover og ut av bindingen, og ikke fremover som tidligere.
Ved frigjøring av skoen fra bindingen forblir springpinnene inntrukket i skoen, også når vi ikke lenger aktiverer frigjøringsknappen. Det skyldes forspenningen fra fleksputen som trykker skoen litt oppover når den ikke har vekt på seg. Det kan ha praktisk betydning hvis utløserknappen har blitt trykket ned uten at du visste om det. Da kan det fortsatt se ut som skiene er festet til foten, men så kan den løsne og være farlig både for deg selv og andre. Det er kanskje derfor det lages fangreimer til bindingen?
Noe forbedring gjenstår
Vi savner fortsatt en visuell markering og en bedre mekanisk føring for å lettere få skoen på plass i Xplore-bindingen. Dette kan være et utfrest traktutformet spor over hullene for å lettere styre springpinnene rett i hullene ved nedtråkking. Eller det kan løses med en styreskinne foran og under innfestingshullet, slik som den veldig like P49-frontbindingen fra Dynafit har for lettere innfesting av skoen.
Det er ikke gjort noe forsøk på å øke understøttelsesflaten til skiskoen som er vesentlig smalere enn en BC-binding, og veldig mye smalere enn for 75 mm. Økt bredde under tåballen på en fleksende gummisåle gir bedre stabilitet og kantingskraft. Er det trend/mote-fenomener som slankt utseende og randobølgen som ligger bak disse begrensingene i bindingens design?
Andre synlige endringer på bindingen som vi ikke merket noe til i bruk:
• Et utfrest spor under innfestingshullene der frigjøringspiggene beveger seg inn mot skoen. Ifølge Rottefella er det for å sikre bedre funksjon hvis snø skulle pakke seg i mekanismen.
• «Rottefella» og «Xplore»-logo er printet på de hvite dekslene over skruehullene og metallstag til frigjøringsknappen. • Nye skruer med større hode som fester binding bedre uten å skade plastikkmaterialet rundt skruehull.
• Mindre justeringer på undersiden av bindingsplaten og flytting av skruehull under tåballen ca en cm lenger bak.
En revolusjonerende fjellskibinding?
Å gå på ski utenfor løypene har vi alltid gjort, for rekreasjon eller transport vinterstid. Bindingen er det som betyr minst for å realisere slik aktivitet. Den skal kun sørge for at skien er koblet til skoen og gi en passende fremovermotstand.
Stabilitet og styreegenskaper bestemmes fortsatt 95 prosent av skiene og skoene. Det er ingen holdepunkter for å si at Xplore er mer stabilt enn det skalerbare 75 mm-systemet. Men med den nye harde fleksputen kan bindingen overgå stabilitet i BC-systemet noe, men da kun sammen med stabile nok fjellskistøvler.
Mye av veien videre for Xplore-systemet bestemmes derfor av om skoprodusentene kommer med gode og stabile fjellskisko, og at de utformer en såleprofil som gir bedre kontakt med skien og reduserer ulempen med en høyere rotasjonsakse i bindingen. Free-skoen vi har testet med nå mister kontakt mellom tåball og ski, selv med full tyngde på et ben, allerede når hæl løftes 5-6 cm, i motsetning til BC og 75 mm som har god kontakt med skien når hælen er løftet to-tre ganger så høyt. Det gir bindingen mer ustabilitet ved telemarksvinger og lettere glipptak da skienes spennlomme er utformet for å trykkes ned akkurat under tåballen.
Både BC og 75 mm er fortsatt bra nok bindingssystemer til å dekke hele segmentet mellom langrenn og randonee, gitt at skoene er stabile nok i forhold til bredden på skiene.
Det er flott med nyutvikling – og mer fokus på allsidigheten til godt fjellskiutstyr. Nye produkter må gi en bedre funksjon, ikke bare nyhetsverdi og utseende som ligner en annen bindingstype som ikke passer for fjellskisko.
Får vi snart se en forbedret BC-binding, eller i hvert fall en hardere flekspute? Eller kanskje strammere fjærer til «Super Telemark med kabel» og lettere 75 mm-skisko? Husk, de mest effektive seilskutene ble utviklet etter at konkurransen med dampskipene oppstod!
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.