Velg rett fjellski

Lette fjellski omtales også som turski eller markaski. De egner seg for lange dagsturer i lett og flatt terreng, og for turer i tråkka spor eller i oppskjørte skispor. 

De er ikke optimale for krevende terreng eller mye og dyp snø, da lette fjellski har lav vekt, er smale og forholdsvis stive. 

Fjellski i denne kategorien egner seg best for fast underlag. 

Lette fjellski er det nærmeste du kommer en langrennsski, men som fortsatt er en fjellski med stålkant.

BINDINGER: NNN- eller BC-bindinger

Brede fjellski er steget før toppturski, men de er fortsatt kategorisert som fjellski. 

På modellene av denne typen fjellski er kjøreegenskaper prioritert i vesentlig større grad, enn på for eksempel lette og allsidige fjellski. 

Brede fjellski har et begrenset spenn og er mykere, slik at de er mye lettere å bøye for å få til en sving. Brede fjellski har også mer innsving og bredere tupp og bakende enn andre typer fjellski. 

Noen av modellene i denne kategorien har også rocker- og taperteknologi. Rocker vil si at hele eller deler av skien er bøyd oppover mens taper vil si at det bredeste punktet, som vanligvis er helt ute ved tuppen, er trukket mer inn mot midten av skien.

Begge disse egenskapene bedrer kjøreegenskapene til skiene, og det går på bekostning av gå-egenskapene. Brede fjellski egner seg dermed mindre bra for de lange turene med tung oppakning.

Nedprioriteringen av smørespenn gjør at de ikke er så godt egnet for festevoks. Det er derfor vanlig å bruke feller på brede fjellski.

Brede fjellski egner seg spesielt godt for turer i kuperte fjellområder på Vestlandet og i Nord-Norge.

BINDINGER: 75 mm/Xplore

Allsidige fjellski egner seg til turer i slakt, lettkuppert terreng og enkle toppturer.

Fjellskiene i denne kategorien har litt mykere spenn enn langturskien, lavere smørelomme og bedre styreegenskaper i brattere og mer krevende terreng. 

Smørelomme er området på skiene som er ment for skismurning.

En allsidig fjellski egner seg godt om du vil trekke tung pulk over vidda, men samtidig kunne ta en lett topptur med den samme skien.

Du bør være klar over at allsidigheten går en del ut over spissegenskapene, så vi anbefaler en mer spesialisert fjellski dersom du allerede vet hva du hovedsakelig skal bruke den til. 

Allsidige fjellski er noe bredere, som gjør at de ikke nødvendigvis passer i oppkjørte skispor, i motsetning til lette fjellski og langturski.

BINDINGER: BC i hovedsak, men også 75 mm eller Xplore

Fjellski egnet for langtur er de klassiske, smale og stive skiene. Hardangervidda, Finnmarksvidda og Sydpolen er noen eksempler for typiske skiturer for denne typen fjellski. 

Fjellski for langtur har lite innsving, noe som gjør dem mer retningsstabile. De har et spenn som går gjennom hele skien (til sammenligning er spennet på klassiske langrennsski kun i smøresonen).

Dette gjør at denne typen fjellski er mindre manøvrerbar og best egnet for flatt og moderat terreng. Langturskeine har bedre bæreevne enn de lettere fjellskiene, særlig når man går sakte. 

Det gjør at fjellski for langtur ofte er i bruk på lange turer med tung oppakning (sekk eller pulk).

BINDINGER: BC i all hovedsak, men også NNN

Denne kategorien fjellski er spesielt utviklet for jakt. Jaktski har lite spenn, og er uten stålkant for å unngå skade på hundepoter.

Det gir andre kjerneegenskaper enn fjellski med stålkanter, ettersom en del av spennet på sistnevnte ligger i stålkantene. Jaktski er laget for å gi god kontroll og stødig skiføring. 

Du beveger deg sjelden fra A til B, men derimot dit du må gå for å nærme deg byttet. Det krever en manøvrerbar ski som takler alt slags terreng og alle typer snø.

Samtidig skal den tåle oppakning på ryggen. Skienes egenskaper kan variere mellom optimalisering for lengre jaktturer i enkelt terreng eller kortere forflytning i mer krevende terreng.

Smørefire ski med skjellmønster/fiskebeinsmønster i sålen er ikke veldig populært i langrenn, men på fjellski kan det ha sine fordeler: 

Fjellski med smørefri såle krever lite vedlikehold/rens. Festet er ikke like sikert som på ski med fell, og skiene glir litt dårligere enn ski uten skjellmønster.